Gassballong

En gassballong er et luftfartøy, en ballong fylt med gass lettere enn luft. Flere gasstyper er brukt, blant annet hydrogen (tidligere kalt vannstoff). Kullgass ble også brukt på 1800-tallet.

På grunn av eksplosjonsfaren benyttes i dag nesten bestandig edelgassen helium som oppdriftsmedium. Helium gir mindre oppdrift og er mer kostbart enn hydrogen, men er ikke brennbart.

Organisert bruk av gassballonger er kjent fra beleiringen av Paris i 1870 for å sende kurérer ut fra den beleirede by. Det ble da sendt opp et 60-talls ballonger. En av disse ballongene, «La Ville d’Orléans», kom ut av kurs og havnet i Norge, på Lifjell i Telemark.

En forløper til luftballong ble lansert av italieneren Francesco Lana Terzi i 1670.

Den som trolig var den første bemannede ballongferd i Norge fant sted 18. juli 1852 da Ignatz Lassé tok av fra Bygdøy og landet ved Dønski i Bærum etter cirka en times ballongferd.^[1] Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten Aasmund Olavsson Vinje rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 speciedaler å være med som passasjer.^[2]

Bergenseren Francesco Alexandro Cetti regnes som Norges og Nordens første aeronaut da han foretok en oppstigning med en selvlaget ballong den 20. august 1890. Han foretok i de påfølgende år flere hundre oppstigninger, deriblant en distanseflyging østover fra Bergen over Ulriken til Samnanger (ca. 25 km).^[3]

• Varmluftsballong