Rurik

Rurik
Født		830
Død		ca. 879[1] Novgorod
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Grand Prince of Novgorod (862–879)
Ektefelle		Efanda[2]
Søsken		Sineus Truvor
Barn		Igor av Kyiv[3][4][5]
Rurik på Commons

Rurik (ca. 830–879) var en delvis legendarisk og historisk væring som tok kontroll over Staraja Ladoga i dagens Russland rundt år 862, og bygget Holmgard (Rjurikovo Gorodisjtsje) i Novgorod. Etterkommerne etter Ruriks angivelige sønn Igor hersket i Russland til 1598, da ættens hovedlinje døde ut,^[6] mens tsar Ivan den grusomme påberopte seg nedstamning fra en sidelinje.^[7]

Navnet Rurik kommer fra vestnorrønt Hrœrekr (Norge og Island; moderne norsk stavemåte Rørik), østnorrønt Hrø̄rīkʀ (Danmark og Sverige). Fra det norrøne navnet er det slaviske Rjurik avledet. Det samme navnet finnes for øvrig i engelsk Roderick, spansk og portugisisk som Rodrigo. I gammelgermansk framsto det som Hrodric og i gammelengelsk som Hroðricus. Det er foreslått at navnet også finnes i det angelsaksiske diktet Beowulf som Hrēðrīk.^[8] Antakelig betyr navnet noe slikt som «høy hersker».

Som historisk skikkelse er Rurik omdiskutert blant forskerne. Den eneste skriftlige kilden til at han kom for å styre Ladoga og Novgorod, stammer fra den russiske Nestorkrøniken nedskrevet i starten av 1100-tallet. Denne slår fast at flere finske og slaviske stammer «drev væringene tilbake over sjøen, nektet å betale skatt til dem, og forsøkte å regjere seg selv.» Etter at disse stammene kom i innbyrdes konflikt, ble de angivelig likevel enige om én ting, nemlig at eneste løsning var å invitere væringene tilbake. Rurik og hans to brødre stilte, og slik ble Rurik den første kongen, og etablerte et dynasti som med tiden skapte det russiske riket.

Rurik satt ved makten til sin død i 879. Hans etterfølgere (rurikidene, Rurik-ætten) flyttet hovedstaden fra Novgorod til Kyiv, og grunnla således Kyivriket som fungerte fram til år 1240 da mongolene invaderte Øst-Europa. Noen adelige familier er på farssiden etterkommere etter Rurik, skjønt den siste rurikide som styrte Russland, Vasilij IV, døde i 1612.

En stor gravhaug fra 800-tallet i Novgorod oblast ligner mye på tilsvarende gravhauger i Gamle Uppsala og i Norge. Oppfinnsomt beskyttet mot gravrøvere gjenstår det ennå å foreta arkeologiske utgravninger av haugen. Lokalbefolkningen kaller den Ruriks grav.^[9]

Selv om noen historikere avviser Rurik som historisk skikkelse, er hans etniske røtter av større kontroversiell debatt i Øst-Europa. Ifølge Nestorkrøniken var han en av «ruserne», en væring fra Norden, mest sannsynlig fra Sverige.

Arkeologiske funn bekrefter norrøn tilstedeværelse i Russland. Funn av ovale draktspenner typiske for norrøn kvinnedrakt, er et umiskjennelig tegn.^[10] Det er tydelig at de vestlige «ruserne» utgjorde en minoritet i en ellers slavisk befolkning, for det finnes få tegn til norrøn bosetning utenfor byene.^[11]

Noen slaviske historikere har hevdet at historien om at Rurik ble bedt av de finske og slaviske stammene om å regjere over dem, er et lån fra et hypotetisk norrønt manuskript, forfattet av en krønikeskriver som i utgangspunktet var positivt innstilt til Norden. Nestorkrøniken beretter at Rurik kom til de slaviske landene sammen med to brødre, Sineus og Truvor, og satte disse to til å styre hver sin by, Beloozero og Izborsk. Istedenfor å oversette Sineus med «Signjotr» og Truvor med «Torvald», har de slaviske historikerne foreslått at krønikeskiveren hadde lest i det hypotetiske norrøne manuskriptet, og misforstått hva han leste: De norrøne ordene «sine hus» og «tru voring» (med trofast vakt) ble til «Sineus» og «Truvor».^{[trenger referanse]}

Det er en annen teori om at Rurik kan ha vært av både norrøn og slavisk opprinnelse. Dette begrunnes med en opptegnelse om at ekteskap mellom væringer og slaviske kvinner var vanlige. Den første moderne historikeren i Russland, Vasilij Tatisjtsjev (som selv var rurikide) hevdet at Rurik var vender, altså selv slavisk. Tatisjtjsev gikk så langt som å navngi Ruriks mor, Umila, dennes mor som Gostomysl, og en fetter som Vadim. De som antar at Tatisjtjsev var i god tro, påpeker at han baserte seg på en nå tapt opptegnelse, den mytiske Ioachimkrøniken.

Den eneste Rurik eller Rørik som opptrer i vesteuropeiske krøniker i samme periode, er Hrörek av Dorestad, en småkonge fra den danske handelsbyen og kaupangen Hedeby. Siden 1800-tallet har det vært forsøk på å identifisere ham med væringen Rurik i den russiske krøniken.^[12]

Rørik av Dorestad ble født rundt år 810 eller 820. Frankiske krøniker nevner at han mottok land i Friesland fra keiser Ludvig den fromme. Deretter plyndret han de omliggende områdene: han tok Dorestad (ved dagens Wijk bij Duurstede i provinsen Utrecht) i 850, erobret Hedeby i 857 og plyndret Bremen i 859. Keiseren ble rasende og tok fra ham alle posisjoner i 860. Etter dette forsvinner denne Rørik fra vestlige kilder i lengre tid, og det er på dette tidspunktet, i 862, at en Rurik dukket opp i Russland, bygget festningen i Ladoga og senere flyttet til Novgorod. Rørik av Dorestad dukket igjen opp i frankiske krøniker i 870 da hans frisiske landområder ble tilbakeført til ham av Karl den skallede. I år 882 nevnes han som død. Til sammenligning nevner Nestorkrøniken at den russiske Rurik døde i 879.

• (en) Rurik i Internet Encyclopedia of Ukraine.