Rundāles Pils

Rundāles Pils (Rundālepalasset eller Rundāle slott, eng: Rundale Palace) er det viktigste barokkpalasset i Latvia og en av Latvias viktigste historiske bygninger. Det ligger i Pilsrundāle, 12 km vest for Bauske og 79 km fra hovedstaden Riga. Navnet betyr rolig sted. Det er designet av Bartolomeo Rastrelli, som også har designet bl.a. Vinterpalasset og Sommerpalasset i St. Petersburg. Palasset ble bygd på 1740-tallet, og skulle være sommerboligen til hertug Ernst Johann von Biron.

Palassets historie starter i 1457, da en Mester i Livland-ordenen tok kontroll over et stort landområde i Bauske-regionen, som ligger helt ved grensen til Litauen. Denne regionen var på denne tiden ubebygd og besto av ikke dyrket mark, og var en av de mest utrygge delene av Latvia. På midten av 1400-tallet bygde ordenen Bauska Slott, dette gjorde at de greide å kontrollere regionen og dyrke marken der. Navnet Rundāle var brukt så tidlig som 1505, da eiendommen ble overtatt av familien Grotthuss, som eide den i nesten 200 år. Familien hadde også bygd et lite slott ved bredden av elven Īslīce, noen hundre meter lenger nordøst for det nåværende palasset. Dette ble revet av Rastrelli, og kun to våpenskjold hogd ut i stein er bevart.

I 1681 ble familien Grotthuss tvunget til å selge eiendommen for å betale gjeld, og i 1735 kjøpte hertug Ernst Johann von Biron den. Han var hertug i Kurland. Han fikk grevetittelen i 1730, da den russiske keiserinnen, Anna Ioannovna overtok keisertronen i 1730. I 1737 døde hertug Ferdinand, og da ble Biron valgt til ny hertug over Kurland.

I 1735 hadde arkitekt Bartolomeo Rastrelli sin første tur til Rundale for å planlegge byggingen. Han hadde da bodd i Russland siden 1716, da han flyttet fra Frankrike. Rastrelli møtte på mange problemer i starten; her fantes ikke veier, og det var verken håndverkere eller byggematerialer i området. Han bygde derfor 12 mursteinsovner der. Han inngikk også avtaler med landeiere i nærliggende områder, for levering av tømmerstokker til byggingen og fyringsved til ovnene. Rivingen av det gamle slottet ga stein til fundamentet til det nye palasset.

Håndverkere fikk de tak i hovedsakelig fra Russland. Allerede på slutten av året arbeidet over 1 000 arbeidere i Rundale. De brukte også russiske soldater. Rastrelli beregnet at de ville trenge 3 millioner murstein for å bygge slottet, og 433 hestelass per dag med byggematerialer. Disse tallene viste seg å bli enda høyere. Allerede i januar 1736 hadde Rastrelli et design klart, dette var på 8 ark. 24. mai samme år ble den første steinen lagt, ved en høytidelig seremoni. De lagde også en sølvplate med Birons våpenskjold og en inskripsjon, som ble bygd inn i veggen. Byggingen gikk svært raskt, og allerede i juni 1737 kom taket på plass.

14. juni 1738 ble grunnsteinen lagt for et palass i Jelgava, som skulle være likt Rundale, Dette sinket byggingen av Rundale. Men utsmykkingen fortsatte, og samtidig ble også hageanlegget anlagt. I 1739 kunne gartneren Christopher Weyland rapportere at de hadde plantet over 320 000 lindetrær, 45 000 kastanjetrær og 1 885 eiketrær. Rundt palasset var det etablert en arbeidsby, med egen trekirke. Rastrelli bodde også selv i denne arbeidsbyen. Annenhver uke sendte han rapport til Ernst Johann i St. Petersburg om hvordan arbeidet gikk. Imidlertid vendte han stadig mer av sin oppmerksomhet mot det nye palasset som ble bygd i Jelgava. Både noe dekorasjon og et delvis ferdigstilt kapell ble flyttet til det nye palasset.

I 1740 skjedde det noe som påvirket både Rundale og Kurland i sin helhet. Anna Ioannovna døde, og Ernst Johann ble regent i det russiske imperiet. Han styrte imidlertid bare i 22 dager, for 20. november 1740 ble han arrestert, stilt for retten og dømt til døden. Hans regentskap og alle hans eiendeler ble da fratatt ham. Den nye regenten, Anna Leopoldovna, omgjorde dødsstraffen til utvisning for livstid. Han ble først sendt til Sibir, senere til Yaroslavl. Arresten og dommen gjorde at alt arbeide på de to slottene ble stanset. Byggematerialer og deler av panel og dører ble demontert og tatt med til St. Petersburg. Bygningsmassen ble heller ikke vedlikeholdt de nærmeste årene. Tidlig i 1762 døde keiserinne Elizabeth Petronova. Den nye keiseren, Peter III ga Biron tilbake sine titler. Peter III hadde planlagt å gi hertugdømmet Kurland til sin onkel George, men etter at Katarina II (Katarina den store) overtok tronen i juli samme år ble Kurland gitt tilbake til Biron. I 1764 ble byggingen av Rundale gjenopptatt, men det var da i svært dårlig forfatning. Det høye tårnet over inngangspartiet ble revet, og ble ikke gjenoppbygd. Stallene ble også omgjort. Birons hoffarkitekt Severin Jensen bisto Rastrelli i gjenoppbyggingen og moderniseringen av bygningsmassen. Flere offisielle rom, samt hertugens eget rom, ble modernisert til rokokko-stil. Til dette kalte de inn bl.a. den tyske skulptøren Johann Michael Graff og de to italienske malerne Francesco Martini og Carlo Zucchi. Stukkaturene i den store hvite hallen i Rundale er lagd av Graff. I 1767 var palasset i god nok stand til at 5-årsdagen for kroningen av Katarina II kunne arrangeres her.

I 1769 abdiserte hertug Biron til fordel for sin sønn Peter. Han fortsatte imidlertid å besøke Rundale, og var her hver sommer fram til sin død i 1772. Peter selv foretrakk Vircavapalasset, som lå nærmere Jelgava. Etter at Kurland ble overtatt av Det russiske keiserdømmet i 1795 viste Katarina den store palasset til sin siste elsker, greve Valerian Zubov. Senere overtok hans bror, Platon Zubov, palasset. Han bodde der til slutten av sin maktperiode, og døde på soverommet der i 1822. Hans unge enke, Thekla Walentinowicz, som var datter av en lokal grunneier, giftet seg på nytt med Grev Shuvalov, dermed havnet palasset hos familien Shuvalov, der den forble inntil Latvia ble selvstendig i 1920 som et resultat av den russiske revolusjonen. Familien Shuvalov holdt til i St. Petersburg, derfor ble ikke palasset brukt så mye i denne perioden. Kun i perioder ble det brukt, som sommerresidens og som jaktområde. Den eneste av Shuvalovene som brukte palasset regelmessig var Peter Shuvalov, da han ble generalguvernør for de baltiske provinsene. Han tok i bruk Rundale som permanent sommerbolig, og pusset opp første gang på 1860-tallet, og senere en mer grundig restaurering på 1880-tallet.

Under 1. verdenskrig, fra 1915, etablerte tyskerne et sykehus på palasset, samt en kommandantenhet. Palasset ble ikke skadet under krigen, men i 1919 ble palasset delvis revet under borgerkrigen i Latvia. Ødeleggelsene i 1919 la palasset nesten i ruiner. Jordbruksreformen som ble innført i 1920 medførte at palasset ble fratatt dets siste eier, Andrei Shuvalov, og overført til Landbuksdepartementet. Deler av eiendommen ble samme år tatt i bruk av en lokal barneskole, men i 1924 ble eiendommens sentrum overtatt av Latvias Forening for Krigsinvalide. Det meste av nødvendige reparasjoner ble foretatt i 1923.

I 1933 ble så Rundale overtatt av Statens Historiske Museum, som restaurerte mange av rommene, og begynte å etablere et museum med eklektisk kunst, og et for brukskunst.

Under 2. verdenskrig ble palasset heller ikke skadet, men fikk omfattende skader i 1946, etter krigen. En lekkasje i taket gjorde at vannet flommet over mange malerier og støperier i taket. Alle planer om å gjøre palasset til et kulturelt og historisk museum ble da lagt på is. Flere år senere, i 1964 kom Bauska Museum for Regionale Studier i kontakt med Rundale, og etter dette ble museet endelig etablert. Restaureringen startet i 1972, og er enda ikke ferdig.

Palasset er i dag en av de største turistattraksjonene i Latvia. Det består av 138 rom, med originale takmalerier og møbler, hvorav det største er ballsalen White Room. Opprinnelig var denne ballsalen designet som kapell, ferdigstilt i 1740. Salen ble senere omgjort til ballsal, og fikk sitt tilnavn allerede på 1700-tallet. Ballsalen er konstruert så lys og livlig som mulig, dette er også grunnen til at den er gjennomført i hvitt og lyse fargenyanser. Vegger og tak er dekt av gipsskulpturer, figurer og ornamenter. Over dørene og vinduene er det bl.a. 22 ulike relieffer som gjenspeiler 22 ulike yrker (jakt, musikk, gårdsdrift, m.m.), 4 relieffer som gjenspeiler de fire elementene ild, luft, vann og jord, og 4 som gjenspeiler de 4 årstidene. I sentrum av taket er det lagd en gipsfigur av en stork med redet sitt, der det er brukt ordentlige kvister dekt med gips for å bygge opp redet. Dagens gulv i ballsalen er fra 1892. Korridoren Small Gallery, som leder inn til ballsalen var den gang planlagt som et forkammer.

Et annet rom som utmerker seg, og som også er det nest største rommet, er Gullsalen (Gold Hall). Denne salen er det mest utsmykkede rommet på palasset, der veggene er malt og gulldekorert av Graff og takmaleriene er lagd av de to italienske malerne Francesco Martini og Carlo Zucchi. Martini og Zucchi hadde før dette også dekorert Vinterpalasset i St. Petersburg, som også var designet av Rastrelli. Også i denne salen er det allegorier knyttet til ulike yrker og kunstretninger. Både musikk, arkitektur, geografi, fiske og jakt er avbildet her.

Rundale brukes også som bolig for spesielle gjester som utenlandske statsoverhoder. Palasset og det omkringliggende hageanlegget med tilhørende gartnerbolig er i dag et museum.

I tillegg til inngangsbillett koster det også penger å fotografere inne i palasset. Å fotografere koster pr 2006 1 LAT, mens å filme med videokamera koster 3 LAT.

• Rundāle Palace – hefte utgitt av Rundāle Palace Museum, 2005

• (lv) Offisielt nettsted
• (en) Rundāle Palace – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Rundāle Pils hjemmeside.
• Oversiktsbilde av Rundāle Pils på wikimapia
• Rundāle Pils på Castles on the Web (fotoarkiv)
• Rundāle Pils, privat hjemmeside
• Bilder av Rundāle Pils på Fotosearch.com^{[død lenke]}
• Kart over Pilsrundāle