Rikerud

Rikerud (engelsk: John D. Rockerduck) er en tegneseriefigur i Disneys Donald Duck-univers. Hans engelske navn henspiller på den amerikanske industriherren John D. Rockefeller. Figuren er skapt av Carl Barks, som kun brukte ham én gang, men ellers forekommer han svært sjelden i amerikanske historier.

Rikerud har derimot blitt benyttet flittig av spesielt de italienske tegnerne som erkerival til Skrue McDuck, og har vært en hyppig gjest i de norske Donald Pocket-bøkene.

Norske utgaver nevner normalt ikke Rikeruds fornavn, men Carl Barks Samlede Verk bekrefter at han skal hete "John D. Rikerud", med samme fornavn og initial som Barks opprinnelig gav ham. En sjelden gang har figuren fått helt andre navn, som "K. Røsus", antagelig fordi en ny oversetter ikke visste at han hadde et etablert norsk navn. Da den ene Barks-historien med figuren ble trykt i Donald Duck & Co, ble "John D. Rockerduck" oversatt til John D. Grynesen, men i årene som fulgte ble navnet "Rikerud" etablert.

Rikerud er til forskjell fra både Skrue og Gulbrand Gråstein en fornem rikmann med en livsstil som står til formuen. Han har kjempet utallige ganger mot Skrue McDuck om å være verdens rikeste and, en posisjon han gang på gang har måttet se gå til Skrue. Et typisk trekk ved Rikerud er at han spiser hatten sin hver gang han taper for Skrue.

I de italienske historiene har Rikerud erstattet Gulbrand Gråstein som "verdens nest rikeste and" og den som kappes med Skrue om å være den rikeste. (Den opprinnelige Barks-historien presenterer Rikerud som en bitter konkurrent til Skrue, men uten å antyde at Rikerud er i nærheten av å overgå Skrues enorme formue.)

Rikerud er skruppelløs i sin rivalisering. Ofte tyr han til ran eller kidnapping. For å unngå rettsforfølgelse leier han skurker – gjerne B-gjengen – til å utføre grovarbeidet for seg. I tillegg har han ofte en lojal butler med seg. Skrues egen moral i konkurransen med Rikerud er ofte bare marginalt bedre, og de to kan generelt ikke møtes uten å kjekle. Det finnes imidlertid også historier der de finner det best å samarbeide, og da kan de opprettholde en slags anspent høflighet til hverandre ("kjære erkefiende"). I den italienske tradisjonen er Skrue selv ofte beskrevet som en nokså amoralsk og utnyttende kapitalist, og hans forhold til Rikerud er ikke nødvendigvis en "god" karakter stilt opp mot en "ond" karakter. Snarere er de begge i en moralsk gråsone der Rikerud likevel er mørkere grå enn Skrue og mer villig til å begå eksplisitte lovbrudd. Normalt virker det imidlertid som om Rikeruds finansimperium opererer innenfor lovens grenser.

Til tider kan Rikerud, som åpenlyst nyter livets goder, fremstå mer avslappet og sympatisk enn den fanatisk gjerrige Skrue. Han er også på sitt vis kulturinteressert: Rikerud er en ivrig samler (av alle slags historiske gjenstander), og mange historier går ut på at han og Skrue kappes om å finne en eller annen verdifull kulturgjenstand.

Rikerud var også med som siderolle i Don Rosas "Skrue McDucks liv og levnet" kapittel IV, hvor han opptrer som en bortskjemt unge med en rik far, Gamlerik Rikerud. (Gamlerik var han som eide Skrues første tiøring før Skrue.) Don Rosa forutsetter at John D. Rikerud er ca. ti år yngre enn Skrue (han er kanskje ca. sju-åtte år i en historie der Skrue skal være 17), mens mange andre tegnere later til å forutsette at den voksne Rikerud er flere tiår yngre enn den voksne/gamle Skrue.