Hubble-teleskopet
| Hubble Space Telescope | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Operatør | NASA | ||
| Masse | 11 110 kg | ||
| Oppskytning | 24. april 1990 | ||
| Oppskytningsfartøy | Discovery | ||
| Banesonde | |||
| I bane | 25. april 1990 | ||
| Inklinasjon | 28,47° | ||
| Apogeum | 540,9 km | ||
| Perege | 537,0 km | ||
Hubble-teleskopet (engelsk: Hubble Space Telescope, forkortet HST) er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble. Speilet har en diameter på 2,4 meter, og kan styres fra jorden. Teleskop er plassert ute i verdensrommet, er ikke hindret av jordas atmosfære, og kan derfor fange opp objekter som er mye lenger unna og lyssvakere enn hva teleskopene på bakken klarer. I tillegg er kvaliteten – oppløsningen – på bildene fra Hubble-teleskopet langt bedre.[trenger referanse]
Hubble ble sendt opp av NASA med romfergen Discovery 24. april 1990. Siden har den gått i bane rundt jorda i ca. 600 km. høyde. Oppskytningen skulle egentlig finne sted tidligere, men ble utsatt på grunn av ulykken med romfergen Challenger i januar 1986.
Omløpstiden er 96-97 minutter, noe som tilsvarer en hastighet på ca. 7 500 meter per sekund.
Oppdagelser
[rediger | rediger kilde]
- Hubble Ultra Deep Field
- Hubble Deep Field
- Den kosmiske bakgrunnsstrålingen
- Måner som Hydra, Nix, S/2011 P1 mm.
Observasjoner
[rediger | rediger kilde]- Nærmere studium av Uranus-månen Puck[1]
- En rekke bilder av galakser, stjernetåker og andre ekstraterresteriale fenomener.
Romferder i forbindelse med Hubble
[rediger | rediger kilde]
- STS-31 – Hubble Space Telescope satt i bane
- STS-61 – Servicing Mission 1 (SM1)
- STS-82 – Servicing Mission 2 (SM2)
- STS-103- Servicing Mission 3A (SM3A)
- STS-109 – Servicing Mission 3B (SM3B)
- STS-125 – Servicing Mission 4 (SM4)
Drift
[rediger | rediger kilde]Uten vedlikehold vil Hubbleteleskopet slutte å fungere; både gyroskop, navigeringssensorer og batterier vedlikeholdes eller skiftes.
Sjefen for NASA, Michael Griffin, uttalte 10. januar 2006 at organisasjonen ville prøve å bruke en av de gjenværende romfergeturene til å utføre service på teleskopet.[2] STS-125 (også kjent som HST-SM4n (Hubble Space Telescope Servicing Mission 4)) var den femte og siste romferd til romteleskopet Hubble med amerikanske romferger. Det var den trettiende ferden med Atlantis. Etter å ha blitt utsatt flere ganger som følge av en systemfeil på Hubble, fant oppskytningen sted fra John F. Kennedy Space Center klokken 20:01 norsk tid (klokken 14:01 lokal tid) den 11. mai 2009.[3] Fergen ankom den 24. mai. Målet med romferden var å levere to nye instrumenter, ekstra gyroskoper og batterier til romteleskopet slik at det kunne holdes i drift inntil etterfølgeren, James Webb-teleskopet, ble skutt opp i 2022.
Foreløpig er det beregnet at Hubble-teleskopet vil være i bane frem til tidligst 2028.[4]
Tekniske data
[rediger | rediger kilde]- Omløpshøyde: 600 km.
- Omløpstid: 97 minutter
- Vekt: ca. 11 000 kg.
- Lengde: 13,2 m.
- Maks. diameter: 4,2 m.
- Strømforsyning: To solcellepanel
Forslag og forløpere
[rediger | rediger kilde]I 1923 publiserte Hermann Oberth – anses sammen med Robert H. Goddard og Konstantin Tsiolkovsky som den moderne romfartens far – boklen Die Rakete zu den Planetenräumen («Raketten i planetvitenskap»), og beskrev hvordan et teleskop kan bli drevet inn i bane rundt Jorda med en rakett.[5]
Historien om Hubbleteleskopet kan spores tilbake som 1946, da astronomen Lyman Spitzer skrev Astronomical advantages of an extraterrestrial observatory («Astronomiske fordeler ved et utenomjordisk observatorium»).[6] Her drøftet han de to viktigste fordelene rombaserte observatorium ville ha over bakkebaserte teleskoper. Optisk oppløsning (minste separasjon hvor objekter som kan skilles tydelig) ville være begrenset kun av diffraksjon, i stedet for turbulensen i atmosfæren som fører til at stjernene blinker. På den tiden var bakkebaserte teleskoper begrenset til oppløsninger på 0,5-1,0 buesekunder, sammenlignet med et teoretisk teleskop med et speil på 2,5 meter i diameter med en diffraksjonsbegrenset oppløsning på rundt 0,05 buesekunder. For det annet kan et rombasert teleskop observere infrarødt og ultrafiolett lys, som blir sterkt absorbert av atmosfæren.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dumas, Christophe (2003). «Hubble Space Telescope NICMOS Multiband Photometry of Proteus and Puck». Astronomical Journal. 126: 1080–1085. doi:10.1086/375909.
- ^ SpaceDaily.com: «Griffin Vows To Send Shuttle Mission To Hubble»
- ^ Hubble essesials hubblesite.org. Besøkt 17. februar 2015
- ^ Space.com: «How Will the Hubble Space Telescope Die?» Besøkt 22. april 2020
- ^ H. Oberth (1923). Die Rakete zu den Planetenräumen. R. Oldenbourg-Verlay.
- ^ Spitzer, L., «Report to Project Rand: Astronomical Advantages of an Extra-Terrestrial Observatory», gjengitt i NASA SP-2001-4407: Exploring the Unknown, kapittel 3, Dokument III-1, s. 546.
Kilder
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Hubble Space Telescope – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hubble Space Telescope – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Hubble-teleskopet på X (tidligere Twitter)
- Hubble-teleskopet på X (tidligere Twitter)
- Hubble-teleskopet på X (tidligere Twitter)
- (en) Hubble-teleskopet i Unified Astronomy Thesaurus
- (en) ESA/Hubble Arkivert 21. februar 2011 hos Wayback Machine.
