Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Pigghuder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Pigghud»)
Pigghuder
En slangestjerne
Nomenklatur
Echinodermata
Klein, 1734
Populærnavn
Pigghuder
Klassifikasjon
RikeDyreriket
GruppeDeuterostomier
Økologi
Antall arter: 6000
Habitat: På havbunnen
Utbredelse: Alle verdenshav
Inndelt i

Pigghuder er en av de klarest avgrensete dyregruppene. De har et helt sett med egenskaper som hver for seg hadde vært unik nok til å gi gruppen en særstilling blant dyr.

De viktigste av disse trekkene er:

  • «Femkantethet» eller femstrålet symmetri, med bl.a. fem armer. – Larvene er fortsatt tosidig symmetrisk bygd, men i løpet av en metamorfose blir de til femkantede dyr med en asymmetrisk indre bygning.
  • Bindevev kan aktivt gjøres stivt. – Ved en enkel nerveimpuls kan bindevevet stivne, en unik «oppfinnelse» som sparer mye energi fordi det ikke må brukes muskelkraft for å holde armene i posisjon. Siden pigghudenes opprinnelige form for næringsopptak er filtrering, må armene ofte holdes stille mot strømningen i lange perioder.
  • Kroppshulen (coelomet) danner flere komplekse væskefylte kanalsystemer. – Systemene består av ringkanaler, radialkanalene (i de fem armene), langskanaler og diverse blærer. Det såkalte ambulakralsystemet har bevegelse, åndedrett, ernæring, sansing og ekskresjon som oppgaver. Det danner bl.a. små «føtter» eller tentakler på armene. Hemalsystemet overtar funksjonen av et blodkarsystem. Gjennom én eller flere silplater (madreporplater) står kanalsystemet i forbindelse med det omgivende vannet.
  • Tre nervesystemer. – Disse er uavhengige av hverandre og ligger på hhv. munnsiden (et sansende og et bevegende nervesystem) og på den motsatte siden (et ytterligere bevegende nervesystem).
  • Et indre skjelett av kalk med pigger. – Dette ligger bak gruppens norske og vitenskapelige navn (Echinodermata; gresk εχίνος [echinos] = «pinnsvin», δέρμα [derma] = «hud»). Kalkskjelettets mikroskopiske struktur er forskjellig fra kalkdannelsene hos andre dyregrupper, så de kan kjennes igjen i fossilførende lag. Dessuten befinner det seg under huden og er således en form for et indre skjelett selv om det ved første øyekast kan fremstå som et ytre. Dette skjelettet er modifisert til ulike former og funksjoner hos de ulike grupper. Flere arter sjøpølser har imidlertid mistet kalkskjelettet.

Pigghudenes stamart førte en fastsittende tilværelse etter at metamorfosen var gjennomført. Hos moderne grupper er det bare sjøliljer som fortsatt lever slik, men selv de mest moderne formene er fastsittende i den første fasen som femsidig symmetriske organismer.
De resterende delgruppene er frittlevende. De frittlevende artene er faktisk snudd opp ned og beveger seg med munnen mot underlaget, med unntak av sjøpølsene som kryper på siden og de frittlevende artene av sjøliljer som fremdeles beveger seg med munnen opp. De fleste er bunndyr, men noen er pelagiske.

Deres ontogenese og genetiske profil forøvrig synes å ha gjennomgått omfattende endringer siden de skilte lag med andre deuterostomier. Nervesystemet har trolig gjennomgått en betydelig degenerering siden deres forfedre utviklet seg til lite bevegelige filtrerere. Noe egentlig hode eller hjerne mangler. Forfedrene deres var i tillegg til å være tosidig symmetriske, med klart definert for- og bakende og høyre- og venstreside, mest sannsynlig også segmenterte og utstyrt med gjellespalter. En primitiv og utdødd gruppe kalt calcichordata hadde faktisk en viss likhet med tidlige kjeveløse virveldyr med panser. Tarmåpningen og de indre organene har så forflyttet seg lenger frem i kroppen og gjort bakre del av kroppen om til en slags hale som siden utviklet seg til en festeanordning eller "stilk". Med unntak av sjøliljene har tarmåpningen i ettertid vandret bakover til motsatt ende av kroppen som hos forfedrene. Denne gruppen er også den eneste som fremdeles har stilken i behold, enten gjennom hele livet eller i en tidlig fase. Hos de andre er den borte for lengst. Vannkanalsystemet vil ha gjort gjellespaltene hos blant annet stamarten til de nålevende formene overflødige og har som følge av dette forsvunnet. Pigghudene er en av de eldste dyregruppene vi kjenner som enda eksisterer. De nålevende pigghudenes felles stamart var preget av femkantsymmetri, men i ettertid har det oppstått enkelte arter blant sjøstjernene og slangestjernene som er fra sekssidig helt opp til nisidig symmetriske.

Tidlig i utviklingen er de fleste frittsvømmende larver. De har stor regenerasjonsevne.

De fleste har individer med forskjellige kjønn. Enkelte små arter av sjøstjerner og slangestjerner kan formere seg ukjønnet via deling. Noen arter føder levende unger.

Pigghudene begynner livet som ciliekledde tosidig/biletaralt symmetriske larver som etterhvert får en viss likhet med ryggstrengdyrenes embryo på et tidlig stadium. Gradvis begynner den venstre halvdelen å vokse på den høyres bekostning, som til slutt blir kraftig degenerert og nesten helt absorbert. Den resterende venstresiden organiserer seg så i en femdelt radiær symmetri rundt en sentral akse, omtrent som en kake delt i fem like store deler. Hver av de fem enhetene var primært sett identiske, med hvert sitt sett av gonader og andre indre organer. Senere har noen grupper utviklet asymmetri.

Systematikk

[rediger | rediger kilde]

Slektskapsforholdene mellom pigghudenes delgrupper er sannsynligvis som følger (angitt i hierarkisk skrivemåte):

Sjøtusenfryd (Concentricycloidea) hører hjemme blant sjøstjernene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Pigghuder&oldid=23426051»