Petter Salen

Petter Salen
Født		21. juli 1909 Ålesund
Død		24. mai 1979 (69 år)
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		St. Olavsmedaljen med ekegren Krigsmedaljen

Petter Birger Salen (født 21. juli 1909 i Ålesund, død 24. mai 1979) var en norsk sjøforsvarsoffiser. Under andre verdenskrig var han skipper i Shetlandsgjengen.

Salen dro som 15-åring på selfangst i arktiske strøk, og opplevde ved en anledning at skuten ble skrudd ned av isen og de mistet alle eiendeler og nesten livet. Han fortsatte i handelsflåten i utenriksfart og steg i gradene til førstestyrmann. Også her opplevde han havari og flere dager i livbåt.^{[trenger referanse]}

Da krigen kom var han styrmann på «Tropic Sea» som fraktet hvete mellom Australia og New York. I fart mellom Australia og New York ble skipet 18. juni 1940 bordet av "Orion", en tysk hjelpekrysser, og besetningen på "Tropic Sea" ble holdt fanget på Orion. Den 30. juni ble alle mann sammen med 23 fanger fra det britiske skipet D/S Haxby overført tilbake til «Tropic Sea». Løytnant Steinkrauss ble gitt kommando over skipet og en tysk prisebesetning på 28 mann. Han fikk ordre om å seile M/S Tropic Sea til Frankrike. Den 3. september omtrent kl. seks om morgenen ble en ubåt observert.Tyskerne trodde først at det var en tysk ubåt, men da den kom nærmere skjønte de at det var den britiske ubåten HMS Turant, og mannskapet ble beordret i livbåtene og bedt om å ro til Frankrike.^{[trenger referanse]} «Tropic Sea» ble deretter senket av tyskerne for å hindre at skipet havnet i britiske hender.

Salen og noen av mannskapet tok seg fra Frankrike, via Spania og Portugal, til Storbritannia.^{[trenger referanse]} I Liverpool møtte han kaptein Martin Linge i Sjømannskirken og ble vervet til tjeneste i det som senere ble kalt Lingekompaniet. Etter kurs i Skottland gikk turen til Shetland for tjeneste i Special Operations Executive (SOE) og det som senere ble kalt Shetlandsgjengen.^{[trenger referanse]}

Med sin sjømannsbakgrunn og offiserstjeneste i handelsflåten ble han skipper fra første stund. Den første turen i april–mai 1941 gikk med skøyten «Blia» for å legge miner i Ytre Steinsund i Solund.^[1] Salen hadde åtte oppdrag som sjef på fiskeskøyter.^[2]

Tapene av mannskap og skøyter og risikoen for å bli tatt ble etterhvert meget stor og i begynnelsen av 1943 skal det ha vært Salen, som ofte var mannskapenes talsmann, som klarest tok dette opp overfor den britiske ledelsen på Shetland, skøytene var for sårbare.^{[trenger referanse]} Ved slutten av 1943 og i januar 1944 fikk marinen tre ubåtjagere fra USA. Salen ble sjef på KNM «Hessa», Leif Larsen på KNM «Vigra» og Ingvald Eidsheim på KNM «Hitra».^[3]

Med «Hessa» hadde han 18 oppdrag^[2] til Norge før Hessa ved en feiltagelse ble bombet av et alliert fly, som trodde det var et tysk marinefartøy. «Hessa» fikk så store skader at det måtte slippsettes i en måneds tid for reparasjoner. Salen ble da beordret på kurs i undervannssabotasje med derpåfølgende tjeneste.

Han deltok i Operasjon Polar Bear som hadde som mål å forhindre at tyskerne ødela havneanlegg i Trondheim mot slutten av krigen.^[4]

Etter krigen ble det opprettet fire marinekommandoavdelinger for uskadeliggjøring av miner på norskekysten. Salen ledet avdelingen i Stavanger. For dette farefylte arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.^[5] I 1948 ble han leder for dykkeropplæringen i marinen og fra 1962 ble han den første leder for Sjøforsvarets Dykker- og froskemannskole.

Han tjenestegjorde i Sjøforsvaret frem til pensjonering som orlogskaptein og døde i mai 1979.

I tillegg til Kongens fortjenstmedalje i gull^[6] ble han blant annet dekorert med St. Olavsmedaljen med ekegren^[7] og Krigsmedaljen^[5].

Utmerkelser St. Olavsmedaljen med ekegren Kongens fortjenstmedalje i gull Krigsmedaljen