Sysselmesteren på Svalbard

Sysselmesteren på Svalbard
Sysselmesterens hovedkontor til venstre, og Sysselmannsgården til høyre
Type		Forvaltningsorgan
Virkeområde		Norge
Etablert		17. juli 1925
Org.nummer		971456523
Hovedkontor		Longyearbyen
Underlagt		Justis- og beredskapsdepartementet
Ansatte		45 (2020)
Nettsted		www.sysselmannen.no (–2021) www.sysselmesteren.no (2021–)

Sysselmesteren på Svalbard (tidligere Sysselmannen på Svalbard) er Norges regjerings øverste representant på øygruppen Svalbard, med samme myndighet som en statsforvalter. Sysselmesteren er også politimester og notarius publicus og har dessuten andre offentlige funksjoner (Svalbardloven § 5). Sysselmesteren skal påse at Norges rettigheter og forpliktelser etter Svalbardtraktaten overholdes. Alle nasjoner som har undertegnet traktaten, skal være garantert lik behandling når det gjelder økonomisk virksomhet på øygruppen. Den sittende sysselmesteren er Lars Fause, og etaten har 46 ansatte.^[1]

Sysselmesteren på Svalbard er fra 1953 underlagt Justisdepartementet.^[2] Tidligere hadde Sysselmesteren på Svalbard også det administrative ansvar for Jan Mayen. Dette ansvaret ble overført til Statsforvalteren i Nordland med virkning fra 1. januar 1995.

Den 1. juli 2021 ble navnet på embetet endret fra sysselmann til sysselmester.^[3][4]

• Lov om Svalbard (svalbardloven) – lov av 17. juli 1925^[5]
• Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven) – lov av 15. juni 2001, ikrafttredelse 1. juli 2002^[6]
• Instruks for statsforvalterens og Sysselmesteren på Svalbards arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering – vedtatt 19. juni 2015, ikrafttredelse samme dato. Lovtittel endret i 2021 på grunn av nye etatsnavn^[7]
• Forskrift om administrativ tilhørighet for Sysselmesteren på Svalbard – forskriften endret navn i 2021 på grunn av nytt etatsnavn^[2][7]

Tittelen «sysselmann» ble igjen tatt i bruk ved lov om Svalbard 17. juli 1925, der det i § 5 er fastslått at det på Svalbard skal være en sysselmann som oppnevnes av kongen. Foranledningen til loven var at Norge senere samme år formelt skulle overta overhøyheten over «Spitsbergenøgruppen» – anerkjent ved Svalbardtraktaten (Paris-traktaten) av 9. februar 1920. Traktaten kom i stand som et resultat av fredsoppgjøret etter første verdenskrig.

Ved en konvensjon 8. februar 1920 ble Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over øygruppen Svalbard) anerkjent. Det ble straks satt i gang et arbeid med styringsproblemene og et juristutvalg under ekspedisjonssjef Edvin Alten i Justisdepartementet ble nedsatt allerede i april 1920. Utvalget foreslo i sin innstilling i 1922 at den myndighet som tillå fylkesmenn etter lov for Svalbards vedkommende skulle utøves av fylkesmannen i Troms (mot en passende godtgjørelse). Regjeringen var enig i det, og fremmet lovforslag om en slik ordning. Men i Stortingets justiskomité ble det dissens. Et flertall var enig med regjeringen, mens et sterkt mindretall ville legge oppgaven til daværende Fylkesmannen i Finnmark. Regjeringen fremmet en ny lovproposisjon, der man foreslo oppgavene lagt til en egen sysselmann for Svalbard. Den formelle begrunnelse var at «denne nemningi hev dei endå på Færøyane og Island på tenestemenn som, lik den høgste tenestemannen på Svalbard, hev både styrings- og dømingsmakt.» (Ot.prp. nr. 48 for 1925).

Stortinget godtok dette, og paragraf 1 i svalbardloven slår fast at Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Paragraf 5 sier videre at «Sysselmannen har samme myndighet som en fylkesmann. Sysselmannen er også politimester (politichef) og notarius publicus, så lenge det ikke er særskilte tjenestemenn i disse stillinger.». Men sysselmesteren er ikke embetsmann, og det har da vært mulig å ansette sysselmesteren på åremål (tre år) av praktiske grunner.^[8]

Etaten sorterte først under 2. sivilkontor i Justisdepartementet. Ved kongelig resolusjon av 22. mai 1936 ble daværende sysselmannen underlagt Handels- og industridepartementet (Bergverkskontoret), og da Industridepartementet ble utskilt som eget departement i 1948, fulgte sysselmannsbestillingen med til Bergverkskontoret der. Fra 1954 ble embetet igjen lagt under 2. sivilkontor i Justisdepartementet, som siden har vært sysselmesterens departement. Under den høytidelige overtakelsen av Svalbard 14. august 1925, fungerte daværende byråsjef i Justisdepartementet Edvard Lassen som konstituert sysselmann (i henhold til kongelig resolusjon av 7. august 1925). Etter at stillingen hadde vært kunngjort ledig, ble byråsjef i Handelsdepartementet Johannes Gerckens Bassøe ved kongelig resolusjon av 4. september 1925 oppnevnt som sysselmann. Han ankom Svalbard 9. oktober samme år, en snau uke før Lassen reiste tilbake til Norge.

Sysselmannen har et videre arbeidsområde enn fylkesmennene ellers. Forøvrig står sysselmannen i en særstilling (jf. åremålstilsettingen) og det overordnede forvaltningsansvaret ligger fortsatt til Justisdepartementet (Polaravdelingen). Selv om sysselmannen utfører de funksjoner som lovgivningen tillegger fylkesmannen, er det ikke naturlig å anse ham som fylkesmann eller på linje med fylkesmennene, blant annet også fordi vedkommende lovgivning er gjort gjeldende for Svalbard ved Svalbardloven. Sysselmannsbestillingen ble derfor ikke overført fra Justisdepartementet samtidig med at forvaltningsansvaret for fylkesmennene ble lagt til det daværende Forbruker- og administrasjonsdepartement i 1989.

Den 1. juli 2021 ble tittelen «sysselmann» omgjort til «sysselmester» for å skape et kjønnsnøytralt navn.^[9][10] Etaten skiftet samtidig navn til Sysselmesteren på Svalbard.^[1]

Sysselmesteren har 46 ansatte (2021).^[1] Ledelsen består av sysselmesteren, assisterende sysselmester, sysselmesteroverbetjent, miljøvernsjef og administrasjonssjef. Sysselmesteren er organisert i en miljøvernavdeling, politiavdeling, administrasjonsavdeling og en stabsenhet.

Alle stillingene hos Sysselmesteren er åremålsstillinger (2+3+1 år, maksimalt 6 år).

Sysselmesteren er administrativt underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. I saker der sysselmesteren utøver myndighet etter delegasjon fra andre departementer, eller i medhold av lov eller forskrift som administreres av andre departementer, er sysselmesteren likevel faglig underlagt vedkommende departement.^[11]

Direktoratet for naturforvaltning, Klima- og forurensningsdirektoratet og Riksantikvaren er tillagt myndighet på Svalbard som i hovedsak utøves gjennom sysselmesteren. Norsk polarinstitutt er faglig og strategisk rådgiver for miljøvernforvaltningen på Svalbard, og sikrer oppdatert kunnskapsgrunnlag for forvaltningen gjennom forsknings- og overvåkingsaktiviteter. Norsk polarinstitutt har også ansvaret for topografisk kartlegging på Svalbard, og har infrastruktur, herunder forskningsstasjoner, fartøy og utstyr, til støtte for egen virksomhet og annen forsknings- og undervisningsvirksomhet. Statens kartverk har ansvaret for sjøkartleggingen på Svalbard, og har en geodesistasjon i Ny-Ålesund.

MS «Polarsyssel» er Sysselmesterens tjenesteskip, og det er to redningshelikoptre.^[12]

• Liste over sysselmenn og sysselmestere på Svalbard
• Sysselmann i Eirik Raudes Land

• Thor Bjørn Arlov Den rette mann: historien om Sysselmannen på Svalbard Tapir 2011 (446 sider) ISBN 9788251928274

• Offisielt nettsted
• Offisielt nettsted
• (en) Governor of Svalbard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkelen har ingen egenskaper for sosiale medier i Wikidata