Kjøttfinnefisker

Kjøttfinnefisker; (også opphav til firbeinte virveldyr)
	Australsk lungefisk
	Nomenklatur
	Sarcopterygii; Romer, 1955
	Populærnavn
	Kjøttfinnefisker, ; kjøttfinnede fisker
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Beinfisker
	Økologi
Habitat:	Elver og sumper samt hav (2 arter)
Utbredelse:	Tropiske og subtropiske strøk på den sørlige halvkule (nålevende grupper)
	Inndelt i
	Kvastfinnefisker; Lungefisker; Tetrapodamorpha, tetrapodene og deres utdødde forløpere;

Kjøttfinnefisk er en gruppe beinfisk som er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med øvrige beinfisk. I dag utgjør kjøttfinnefiskene en liten gruppe, men i devon og karbon var gruppen stor og tallrik. I tradisjonell systematikk har gruppen status som underklasse under klassen beinfisk. Kjøttfinnefiskene gav opphav til de landlevende virveldyrene.

Anatomi og kjennetegn

Kjøttfinnefiskene har en rekke trekk som skiller dem fra de strålefinnende fiskene:

Navnet Sarcopterygii kommer fra gresk σαρξ, sarx – kjøtt og πτερυξ, pteryx – finne og viser til at finnene sitter på kjøttfulle utvekster og ikke rett på kroppen slik som hos andre fisker. De parede bryst- og bukfinnene sitter festet til kroppen med en enkel knokkel homologe med våre overarms- og lårbein.^[1]

Kjøttfinnefiskene har i utgangspunktet to separate ryggfinner slik som haier, i motsetning til strålefinnefiskene som i utgangspunktet bare hadde én. Hos en del moderne former (lungefisker) er den fremste finnen gått tapt.

Skalletaket har i utgangspunktet en hengsling som benyttes når fisken gaper. Denne hengsellinja er tilbakedannet hos lungefisk og de første panserpaddene.

Kjøttfinnefiskene har også en del trekk som de deler med de første primitive beinfinnefiskene, men som de fleste strålefinnefiskene har mistet, slik at de i dag framstår som typiske trekk for kjøttfinnefisk:

Kjøttfinnefiskene har svømmeblære som samtidig fungerer som lunger. Dette trekket deler de med primitive strålefinnefisker som bikirer, pansergjedder og dynnfisk. Hos kvastfinnefiskene som lever på dypt vann og ikke har noe behov for lunger, er svømmeblæra fylt med fett- og bindevev.

Halen hos kjøttfinnefiskene er i utgangspunktet heterocerk som hos haier og stør. Hos nålevende former er den heterocerke halen tilbakedannet og er sann symmetrisk (i motsetning til de strålefinnede fiskenes hale).

Kjøttfinnefiskene hadde i utgangspunktet tunge, solide skjell av beinplater dekket med kosmin, et emaljeaktig stoff som gir en sterk og solid overflate. Tilsvarende tunge skjell dekket med ganoin finnes hos pansergjedder. Hos nålevende kjøttfinnefisker er selve kosminlaget tilbakedannet, men både blåfiskene og australsk lungefisk har store, solide skjell. Skjellene er tilbakedannet hos den afrikanske- og søramerikanske lungefisken.

Slektskap med landdyrene

Man har lenge vist kjøttfinnefiskene har gitt opphav til tetrapodene. Kladistikere grupperer gjerne Tetrapoda (alle landlevende virveldyr, inkludert oss selv) som en del av kjøttfinnefiskene.^[2] Kjøttfinnefiskenes finner likner så mye på lemmene hos de eldste panserpaddene at gruppen blir regnet som opphav til landlevende virveldyr i all vitenskapelig litteratur.