Sovjetunionens herrelandslag i ishockey
Sovjetunionen | |||
---|---|---|---|
Overordnet forbund | Det internasjonale ishockeyforbundet (IIHF) | ||
Stiftet | 1954 | ||
Oppløst | 1991 | ||
Flest kamper | Aleksandr Maltsev (321) | ||
Flest mål | Aleksandr Maltsev (213) | ||
Flest poeng | Sergej Makarov (248) | ||
Lagfarger | |||
Olympiske leker | |||
Deltakelser | 9 (første i 1956) | ||
Resultat | |||
Canada Cup | |||
Deltakelser | 5 (første i 1976) | ||
Resultat | |||
Verdensmesterskap | |||
Deltakelser | 34 (første i 1954) | ||
Resultat | |||
Infoboks sist oppdatert: 29. november 2012 |
Sovjetunionens herrelandslag i ishockey (russisk: сборная СССР по хоккею с шайбой) representerte Sovjetunionen fra 1954 til 1991 i ishockey i internasjonale ishockeyturneringer. Det sovjetiske landslaget var det mest dominerende landslaget i ishockeyens historie, og vant nesten alle VM- og OL-turneringer i perioden mellom 1954 og 1991. I denne perioden var det kun Tsjekkoslovakia som regelmessig kunne utfordre russerne og vinne gullmedaljer i VM.
I 1992 spilte laget som en del av Samveldet av uavhengige stater (SUS), formelt kjent som «Det forente laget». I 1993 ble dette delt opp i egne ishockeylandslag for Estland, Belarus, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Russland og Ukraina. Det russiske ishockeyforbundet ble anerkjent av IIHF som etterfølgeren til det sovjetiske ishockeyforbundet og forble dermed i A-VM, mens de andre landene ble ansett som nye og sendt ned til C-VM.
Historie
[rediger | rediger kilde]Den første kampen ble spilt den 22. april 1951 i det daværende Øst-Berlin, der man slo Øst-Tyskland hele 23-2.[1]
Sovjetunionens ishockeylandslag hadde sin første store triumf under Ishockey-VM 1954 der man ble verdensmestere. Under Vinter-OL 1956 vant Sovjetunionens ishockeylandslag sitt første OL-gull da de deltok i OL for første gang. I 1963 ble det landets andre VM-gull og laget vant samtlige VM frem til 1971. Etter at Tsjekkoslovakia vant VM 1972 tok Sovjetunionen tilbake tittelen i stor stil da man slo målrekorden og vant samtlige kamper i VM på hjemmebane i 1973.
På 1970-tallet hadde man flere store profiler i laget, ikke minst en av tidenes besta målvakter i Vladislav Tretjak, og kjeden med Mikhajlov, Petrov, Kharlamov. I 1972 fulgte Summit Series mot Canada for å se hvilket lag som var best. Canada vant, men allerede året etter vant Sovjetunionen Summit Series, da Canadas lag bestod kun av WHA-spillere, en konkurrerende proffliga som faktisk hadde pluss-statistikk mot NHL.
I 1979 slo Sovjetunionen et NHL-all-star-lag med 6-0 i den avgjørende kampen i Challenge Cup i Nord-Amerika.
I 1980 tapte man sensasjonelt mot USA med 3-4 under OL i Lake Placid. Kampen har senere blitt kjent som Miracle on ice.
I 1981 kom den eneste seieren i Canada Cup, med hele 8-1 mot Canada i finalen.
I 1984 vant man OL-gull igjen. På 1980-tallet hadde man en legendarisk kjede som ble kalt KLM med spillerne Krutov, Larionov og Makarov. De tre ble komplettert med backene Fetisov og Kasatonov. Laget spilte ut alle andre landslag i VM og ble internasjonalt kjent under navnet «The Big Red Machine». I sammenhengen med Sovjetunionens undergang forlot de beste spillerne den Sovjetiske ligen for spill i NHL.
Under Vinter-OL 1988 vant man enda et OL-gull.
Den siste kampen ble spilt den 10. november 1991 i Frankfurt am Main under Deutschland Cup 1991, og endte 2-2 mot Sverige. Sovjetunionen vant turneringen.[2]
Noen profiler
[rediger | rediger kilde]- Helmuts Balderis
- Valerij Kharlamov
- Vjatsjeslav Fetisov
- Aleksej Kasatonov
- Vladimir Krutov
- Igor Larionov
- Sergej Makarov
- Boris Mikhajlov
- Vladimir Petrov
- Vladislav Tretjak
- Aleksandr Maltsev
- Aleksandr Jakusjev
- Aleksandr Gusev
- Valerij Vasiljev
- Aleksandr Ragulin
Drakter
[rediger | rediger kilde]De aller fleste landslagsdraktene i perioden 1954 og 1976 hadde en minimalistisk stil i fargene rød og hvit, med «CCCP» (med kyrilliske bokstaver) på brystet, hvilket var den russiske forkortelsen for «Sojuz Sovetskikh Sotsialistitsjeskikh Respublik», eller Samveldet av sosialistiske rådsrepublikker (SSSR). Fra 1964 til 1976 brukte russerne en simpel drakt prydet med enkelte striper.
Den første radikale endringen kom i september 1976, hvor man la til diamanter i den hvite stripet ved midjen. Denne drakten ville bli brukt inntil man i starten av 1984 returnerte til et mere simpelt mønster bestående av en rød drakt med en hvit og en mørkerød stripe. Etter at Adidas i 1985 overtok rettighetene for å levere landslagsdraktene benyttet russerne en drakt i stil med den fra 1964-1976, men med Adidas' tre parallelle striper langs armene.
I 1986 kom den neste radikale endringen. I stedet for den gamle minimalistiske stilen var den nye drakten prydet av to hvite trekanter, en hvit stripe langs armene for å markere de tre Addidas-stripene (disse stripene ble fjernet i 1987). Samtidig hadde «CCCP»-bokstavene fått en mere moderne skrifttype. Ved vinter-OL 1988 returnerte man midlertidig til den gamle stilen, med bokstavene «CCCP» mellom to horisontale striper.
I 1988 overtok det finske selskapet Tackla rettighetene for å levere draktene, og den sovjetiske landslagsdrakten fikk sin siste radikale endring. «CCCP»-bokstavene, etter å vært horisontale i over 30 år, ble nå plassert mellom 2 horisontale linjer og gjort mere diagonale, samtidig med at man introduserte fargen gul. Denne drakten ble brukt inntil Sovjetunionens kollaps i 1991 og ved vinter-OL 1992, hvor bokstavene hadde blitt fjernet fra brystet.
1964–1976 |
1976–1984 |
1984–1985 |
1985 |
1986 |
1987–1988 |
1988 |
1989–1991 |
1992 (som SUS) |