Selektiv serotoninreopptakshemmer

Selektive serotoninreopptakshemmere (selective serotonin reuptake inhibitor, SSRI), populært kalt lykkepiller, er en gruppe legemidler som først og fremst brukes i behandling av angst og depressive lidelser.

Selektive serotoninreopptakshemmere hemmer som navnet sier gjenopptak av signalstoffet (transmitteren) serotonin i nerveceller. Dermed blir det en større konsentrasjon av serotonin mellom nervecellene (synapsen). Dette vil igjen påvirke nervecellenes mottagersteders (reseptorers) følsomhet for serotonin og medføre påfølgende endringer i nervecellenes indre signalveier.

Tidligere antok man at en av årsakene til depresjon var lave nivåer av monoaminer (serotonin, noradrenalin, dopamin) mellom nervecellene. Dette vet man idag var en altfor enkel fremstilling. Når SSRI blant annet har effekt på både angst og depressive lidelser, skyldes dette at SSRI påvirker (modulerer) serotoninkonsentrasjonen mellom nervecellene mer enn den økede konsentrasjonen per se. Således har legemidler som "øker" gjennopptaket av serotonin i nerveceller også antidepressive effekter (f.eks. tianeptin, ikke registrert i Norge).

Påvirkning av serotonin er ikke spesifikt for SSRI. Også de eldre antidepressive legemidlene, kalt tricykliske antidepressiva hadde blant annet en hemmende effekt på serotoningjenopptaket. Men disse påvirker direkte også en rekke andre biokjemiske prosesser. De gir dessuten mer bivirkninger og er giftigere i overdose. Også flere andre legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser påvirker direkte eller indirekte omsetning av serotonin i hjernen og serotoninreseptorer.

SSRI brukes først og fremst i behandling av depresjoner (alvorlige depressive episoder, kroniske depresjoner – dystymi), angstlidelser (panikklidelse, sosial angst, kronisk generalisert angst) og tvangslidelser, spesielt tvangstanker.

Den antidepressive effekten inntrer etter 2-4 uker forutsatt at medikamentet tas daglig. Ved første gangs behandling anbefales det at medikamentet tas sammenhengende 2-4 måneder efter at pasienten er blitt bra for å hindre tilbakefall. I noen tilfeller kan SSRI brukes over mange år.

Når SSRI brukes i behandlingen av panikklidelse kan noen av pasientene de første 3-5 dagene oppleve øket angst før denne blir gradvis mer og mer redusert. Brukes SSRI i behandling av sosial angst og tvangstanker vil det ofte ta en til tre måneder før effekten virkelig blir betydelig.

Serotonin kan også være effektivt i behandling av premenstruelt syndrom. I så tilfelle gis da SSRI kun mens episoden med ustabilt stemningsleie og irritabilitet består (oftest kun en ukes tid). SSRI benyttes også til en viss grad ved spiseforstyrrelser og spilleavhengighet. Det er også forskningsdata som viser at SSRI kan redusere alkoholinntak hos moderate alkoholmisbrukere hvor impulsiv drikking er et hovedproblem.

Bruk aV FL

SSRI-behandling skal kombineres med oppfølging fra lege, psykolog eller psykiater. Kombinasjon med psykoterapi kan ved noen tilstander være mer effektivt enn én av behandlingene gitt alene.

Bivirkningene kommer som regel i starten og i forbindelse med doseendringer, men forsvinner som regel etter 2-4 uker. Dersom pasienten bare tar SSRI av og til, blir resultatet svingende nivåer i blodet, noe som oftest resulterer i manglende effekt og kraftigere og mer langvarige bivirkninger.

De vanligste bivirkningene er fordøyelsesplager (tendens til løs mage), kvalme (ofte et par timer efter inntak av tablettene) og øket svettetendens (ofte nattestid). Før effekten setter inn kan noen også oppleve økede søvnproblemer. Derfor anbefales det å ta SSRI om morgenen sammen med mat. Noen kan imidlertid bli døsige av SSRI. I så tilfelle bør tablettene tas om kvelden før sengetid. Sjeldnere bivirkninger er hodepine, muskelsmerter og tørr munn. Hemning av orgasme/sædutløsning (ejakulasjon) forekommer relativt hyppig og samvarierer med konsentrasjonen i blodet. Brukt over tid er det mange som også angir at sexlysten blir redusert.

En annen plagsom bivirkning som noen rapporterer er en opplevelse av redusert evne til å reagere følelsesmessig. Evnen til ekstatisk glede eller evne til å bli rørt blir redusert. Det er på forhånd følsomme personer som oftest klager over dette. Mens man tidligere f.eks. kunne bli rørt til tårer av en film eller et kinostykke, forsvinner dette reaksjonsmønsteret. Noen føler seg rett og slett følelsesmessig dempet. Dette er en bivirkning som henger sammen med serumkonsentrasjonen. Reduksjon av dosen kan redusere denne type bivirkninger.

Hos en liten undergruppe kan det spesielt de første ukene forekomme øket angst med økede selvmordstanker og i noen tilfeller også direkte selvmordsforsøk. Forskningen tyder ikke på at dette er noe stort problem rent tallmessig, men hvis det forekommer er det svært alvorlig. Derfor skal enhver person som behandles med SSRI ha løpende kontakt med legen. Oppstår økende angst og selvmordstanker kreves tett oppfølging. Legen må ta stilling til om SSRIbehandlingen skal avbrytes (seponeres) eller suppleres med et angstdempende legemiddel. Legen må også avgjøre om det foreligger en type depresjon som ikke bør behandles med antidepressive legemidler alene (f.eks. visse former for personlighetsforstyrrelser eller lidelser innenfor det såkalte schizofrene spektrum).

Hos barn og unge er det også observert øket forekomst av selvmordstanker, men ikke gjennomførte selvmord ved bruk av SSRI. Leger er derfor tilbakeholdne med bruk av SSRI til barn og unge, men bruk av SSRI kan være forsvarlig også hos barn og unge i utvalgte tilfeller.

Ved langvarig bruk vil det hos mange tilkomme en fysiologisk tilvenning i betydningen av at plutselig avbrytelse av inntak av SSRI gir plagsomme kroppslige symptomer. Slike avbrytningssymptomer (seponeringssymptomer) er kvalme, hodepine og en form for elektriske støtlignende opplevelser i armer og ben. Mange kan engste seg for slike symptomer og tro at de har fått varige alvorlige bivirkninger. Det er ikke tilfellet. Symptomene forsvinner over tid selv om de er plagsomme. Men jo mer man bekymrer seg og konsentrerer seg om symptomene, jo mer plagsomme og kroniske kan de bli. Man anbefaler derfor idag en gradvis nedtrapping av SSRI når behandlingen skal avsluttes.

Oppstår likevel seponeringssymptomer vil legen gå tilbake til den opprinnelige dosen og redusere dosen over lengre tid. Alternativt kan man bytte over til fluoxetin som gir langsommere utskillelse av kroppen og dermed mindre ubehag ved avslutning av behandlingen.

Lykkepille er et medieskapt betegnelse på SSRI. En del personer som tidligere hadde vært hemmede og sky (sosial angst, kronisk lett deprimerte), følte seg under behandling med SSRI mer frie, utadvendte og glade, derav navnet "lykkepille". Begrepet er imidlertid misvisende, fordi SSRI bare hever stemningsleiet når det er betydelig senket og bare fremmer mulighet for sosial utfoldelse når denne har vært hemmet i uttalt grad.

Da SSRI har et bredt virkeområde (brukes ved mange ulike psykiske lidelser) og samtidig – for de aller fleste - tolereres godt, har det vært et stort forbruk av denne typen legemidler i alle vestlige land. Men det har vært – og er fortsatt – betydelig uenighet om bruken av SSRI er forsvarlig eller om den er for høy. Det er særlig bruken av SSRI ved lettere psykiske tilstander og lidelser, og ved personlighetstrekk som i seg selv ikke er sykdom, men som hemmer en persons utfoldelse, at det er ulike oppfatninger av hvor grensen for bruk skal gå.

• Citalopram (Cipramil)
• Escitalopram (Cipralex)
• Fluoksetin (Fontex, Prozac)
• Fluvoksamin (Fevarin)
• Paroksetin (Seroxat)
• Sertralin (Zoloft)

De følgende legemidler brukes også mot angst og/eller depressive lidelser, men betegnes ikke som SSRI: Venlafaksin (Efexor) og duloksetin (Cymbalta, Yentreve) er en kombinerte serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere. Reboksetin (Edronax) og atomoksetin (Strattera) er selektive noradrenalinreopptakshemmer (SNRI). Bupropion (Wellbutrin, Zyban)er en kombinasjon av dopamin- og noradrenalin-reopptakshemmer.

Trisykliske antidepressiva (TCA) virker også blant annet ved å hemme reopptak av serotonin og noradrenalin. Moklobemid (Aurorix), mianserin (Tolvon) og mirtazapin (Remeron) påvirker blant annet serotonin indirekte ved å henholdsvis hindre nedbrytningen (moklobemid) eller indirekte ved å påvirke sekresjon (mianserin, mirtazapin).

Bruk av SSRI'er under graviditet er omstridt, men det er en generell enighet om at bruken burde reduseres til den minste dosen som forsatt er effektiv. Depresjoner under graviditet har betydelige assosierte farer tilknyttet til seg; derfor skal bruken vurderes i forhold til nytte mot skade^[1]; dette gjelder også vekst og utvikling.^[2] SSRI'en med minst assosierte problemer, spesielt i forhold til amming, er Sertralin^[3][4]

• Norsk legemiddelhåndbok om SSRI
• Cochrane library
• Folkehelseinstituttet
• Helse- og omsorgsdepartementet^{[død lenke]}
• Legeforeningen^{[død lenke]}
• Norsk Legemiddelhåndbok