Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

AgustaWestland AW101

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «SAR Queen»)
AgustaWestland AW101
AgustaWestland AW101 Merlin HM Mk.1 i Royal Navy
Informasjon
RolleMiddels stort transport-/brukshelikopter
ProdusentLeonardo
Første flyvning9. oktober 1987; 37 år siden (1987-10-09)
Introdusert2000
StatusAktiv
Brukt avRoyal Navy
Marina Militare
Canadian Forces
Royal Air Force (tidligere)
Portugal
Danmark
Produsert1990-tallet–
Videreutviklet tilVH-71 Kestrel

AgustaWestland AW101 er et middels stort helikopter bygget både for militære og sivile formål.

Helikopteret ble utviklet i et samarbeid mellom Agusta i Italia og Westland Helicopters i Storbritannia, som dannet et felles selskap, EH Industries Limited. Helikopteret skulle være en løsning på landenes ønske om et moderne maritimt flerbrukshelikopter og var frem til 2007 kjent som EH101. I 2000 slo Westland Helicopters og Agusta seg sammen til AgustaWestland, noe som gjorde at man etter hvert endret navnet til AW101. I 2016 ble AgustaWestland slått sammen med moderselskapet Leonardo-Finmeccanica sin helikopteravdeling, og selskapet fikk dagens navn Leonardo fra 1. januar 2017.[1]

Flere brukere, deriblant forsvaret til Storbritannia, Danmark og Portugal, bruker navnet Merlin for sine AW101-helikoptre. Royal Canadian Air Force har en variant av AW101 som de kaller CH-149 Cormorant, brukt som redningshelikopter til havs. Enda en variant, kalt VH-71 Kestrel, var utviklet for å bli presidenthelikopter i USA, men dette programmet ble kansellert. Typen er også solgt til passasjer- og VIP-transport for myndighetene i land som Saudi-Arabia, Algerie, Turkmenistan og Nigeria. Helikopteret har også vært stasjonert i aktive krigssoner, slik som under Irak-krigen og krigen i Afghanistan. AW101 har ikke sivilt typesertifikat, men noen av prototypene ble bygget etter sivil byggestandard. Det eneste i ordinær drift opererer for Tokyo Metropolitan Police Department.

AW101 fløy for første gang i 1987, og kom i ordinær bruk i 1999. Siden AW101 første gang kom i tjeneste har den erstattet flere eldre helikoptertyper som for eksempel Westland Sea King, siden helikopteret har samme roller slik som transport, antiubåtkrigføring og skipsbaserte nytteoperasjoner. Det er produsert på fabrikker i Yeovil i England og Vergiate i Italia, og er også produsert på lisens i Japan og USA.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

I 1977 startet det britiske forsvarsdepartementet letingen etter et helikopter som skulle erstatte Royal Navys Westland Sea King-helikoptre, som ble antatt som utilstrekkelige for å kunne holdte tridt med de teknologiske fremskrittene til ubåtene i den sovjetiske marine. Westland Helicopters kom med et tilbud på et tremotors helikopter med lignende dimensjoner til Sea King, kalt WG.34. WG.34 skulle ha større autonomi og et lengre rekkevidde enn sin forgjenger.[2] Samtidig vurderte den italienske marinen også å bytte ut sin flåte av Sea King-helikoptre, som ble bygget av det italienske selskapet Agusta; Westland og Agusta begynte derfor å snakke om å utvikle et felles nytt helikopter, som skulle erstatte Sea King.[3]

Agusta og Westland inngikk en avtale om å jobbe sammen om prosjektet, og startet i fellesskap det nye selskapet EH Industries Limited (EHI) for å følge opp utvikling og markedsføre det nye helikopteret til potensielle operatører. 12. juni 1981 bekreftet den britiske regjeringen at den ville delta i prosjektet og at de hadde satt av 20 millioner pund til å kunne utvikle ni konsepter for et nytt helikopter.[4] En stor avtale, som sikret finansiering for EH101s utviklingsprogram, ble signert av både de britiske og italienske regjeringer i 1984.[5] Ved Paris Air Show i 1985 viste Agusta frem en fullskalamodell av den nye helikopteren, noe som førte til et mer generalisert design som kunne tilpasses, for å møte behovene til ulike sivile- eller militære kundene. Den første prototypen fløy den 9. oktober 1987.[6]

I 1987 valgte Canada EH101, som erstatning for deres Sea King-helikoptre til bruk for antiubåtkrigføring og som redningshelikoptre. EH101s tredje motor og økt autonomi sammenlignet med blant annet Sikorsky Seahawk, dens rekkevidde og anti-isingsegenskaper ble også sett på som avgjørende for å kunne operere i Nord-Atlanteren.[7] Beslutningen om å kjøpe inn opp til 50 EH101-helikoptre, for å erstatte det canadiske forsvarets Sea King-helikoptre, førte til politisk kamp mellom de konservative og de liberale partier, der sistnevnte mente at EH101 var for dyr.[8] Kritikerne mente at EH101-kjøpet var overdrevet og unødvendig etter den kalde krigens slutt tidlig på 1990-tallet.[9] Omfattende kostnadsoverslag ble presentert av både støttespillere og motstandere av EH101-anskaffelsen, der motstanderne støttet livsforlengelengende vedlikehold av de ekisterende helikopterflåtene med Sikorsky CH-124 Sea King og Boeing Vertol CH-113 Labrador.[10][11] EH101-kontroversen ble sett på som en viktig faktor under valget i Canada i 1993.[12] Bestillingen ble kansellert av den nye liberale regjeringen i 1993 og resulterte i en avbestillingsavgift på 470 millioner dollar.[13][14]

I produksjon

[rediger | rediger kilde]

Flere testfly ble bygget i slutten av 1980-årene og tidlig i 1990-årene. Testflyvningen ble stanset i seks måneder etter det andre testflyet styrtet 21. januar 1993. Den 6. juni 1993 fløy den første EH101 med Rolls-Royce/Turbomeca RTM322-motor.[15] Til sammen ni prototyper ble bygget for å teste ut militære og sivile applikasjoner, inkludert en «heliliner»-konfigurasjon.[16][17] I februar 1995 la Storbritannia formelt inn sin første bestilling på totalt 22 EH101-helikoptre;[18] tett fulgt av Italias bestilling på 16 EH101 i oktober 1995.[19] EH101-ordren var ikke uten kontrovers, det britiske luftforsvaret ønsket seg en flåte med kun Boeing CH-47 Chinook. Boeing hadde angivelig også gitt tilbudt billigere pris for nye Chinook-helikoptre.[20] Storbritannia fikk sine første helikoptre i 1997 og Italia sine første året etter.[21][22]

I 2005 ble et samarbeidsprosjekt mellom AgustaWestland og Lockheed Martin valgt som vinnere av konkurransen for å erstatte den den amerikanske presidentens Marine One for United States Marine Corps.[23] En variant av AW101, med betegnelsen VH-71 Kestrel, skulle produseres i USA og hadde gått inn i testfasen. Programmet hadde imidlertid betydelige kostnadsoverskridelser og politisk motstand, noe som førte til at anskaffelsen ble droppet i juni 2009[24] Marine Corps også uavhengig av dette gjennomførte studier av EH101 som en back-up plan for Bell-Boeing V-22 Osprey med tiltrotor i løpet av 1990-årene.[15]

Etter fusjonen mellom Westland og Augusta til AgustaWestland i 2000,[25][26] var det ikke behov for en separat EHI-enhet. EH101 ble derfor formelt omdøpt til AW101 i 2007.[27] I 2008 ble det rapportert at volumet av AW101-ordrer ville fylle produksjonskapasiteten de neste fem årene.[28] I april 2009 var mer enn 180 AW101-helikoptre solgt over hele verden og den samlede operasjonelle flåten hadde gjennomført over 170 000 flytimer.[29]

Design

[rediger | rediger kilde]

Oversikt

[rediger | rediger kilde]
Projektdiagram av AW101

AW101 følger et konvensjonelt designoppsett, men bruker avansert teknologi, som for eksempel utformingen av rotorbladene, avionikksystemer og den omfattende bruken av komposittmaterialer.[30] Strukturen på flykroppen består av moduler bygget med en aluminium-litiumlegering, designet for å være både lett og skadebestandig.[31] AW101 er designet for å fly under ekstreme værforhold og er utstyrt med et anti-isingssystem, og skal kunne operere i temperaturer mellom -45 og + 50 °C.[32] Fartøyets kontrollsystemer gjør at AW101 skal kunne holde seg stabilt med opp til 40 knop (20,6 m/s eller 74 km/t) med sidevind.[33]

Helikopteret har også et vibrasjonskontrollsystem, reduserer vibrasjonene i skroget med opptil 80%.[34] Cockpiten er utstyrt med pansrede seter for mannskapet, og kan tåle en slaghastighet på over 10 m/s. Helikoptret er beregnet for å flys av to piloter, selv om det også kan flys av en pilot.[32] Pilotinstrumentene viser seks fullfargede HD-skjermbilder og et valgfritt skjermbilde. Et digitalt kart eller en skjerm for forward looking infrared (FLIR) kan også installeres.[35]

Danmark

[rediger | rediger kilde]

I Danmark kjøpte Flyvevåbnet i 2001 14 EH101 til levering fra 2006. Det første ble satt i drift under overværelse av dronning Margrethe og prins Henrik den 24. april 2007.[36] EH101 avløste gradvis de aldrende S-61A redningshelikoptre, som ble levert i 1965 – S-61 ble utfaset pr. 30. juni 2010.

Etter innfasingen i Danmark var helikoptrene plaget med mye problemer og produserte langt færre flytimer enn forventet.[37][38] Årsaken var både tekniske problemer og stor mangel på flymekanikere etter flyttingen fra Værløse til Karup. Forgjengeren S-61A hadde også store tekniske problemer i begynnelsen av sin tjeneste.

På grunn av Storbritannias akutte transporthelikoptermangel i Afghanistan, inngikk den britiske og danske regjering en avtale som medførte at «danske» Merlin i juni og juli 2007 ble ombygget til RAFs transporthelikopterstandard, og fikk RAF-typebetegnelsen HC.3A. Denne har nyere rotorblader (type BERP IV mot de danske BERP III), som gir 600 kg mer løfteevne eller en økt rekkevidde på ca. 100–150 km. Samtidig inngikk den britiske regjering en kontrakt med AgustaWestland-fabrikken om å bygge erstatningshelikoptre til Danmark, således at[39] Flyvevåbnet senest i 2009 ville motta seks nye Merlin EH101-helikoptre.

Den 5. juni 2009 landet M-515 som den første av de seks nye helikoptre i Eskadrille 722. M-516 ankom 24. juli 2009. M-517 ankom 21. august 2009, M-518 ankom 8. oktober 2009, M-519 ankom 29. oktober 2009 og M-520 den 20. januar 2010.

Den 11. oktober 2014 havarerte et av de danske EH101-helikoptrene under en treningsflyvning ved Mazar-e Sharif i Afghanistan. Det var under landing hvor det skjedde ukontrollerte rystelser som følge av biomekanisk feedback.[40] Helikopteret ble alvorlig skadet.[40]

Norge

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: NAWSARH-prosjektet

Et norsk redninghelikopter

Den norske regjeringen besluttet å kjøpe 16 maskiner av helikopteret for å erstatte redningshelikopteret Westland Sea King som flys av Luftforsvarets 330 skvadron. AW101 erstattet Sea King på Sola 1. september 2020[41], på Ørland 14. mai 2021[42], Banak 25. februar 2022[43][44] og Bodø 12. desember 2022[45].

Sea King vil videre fases ut på Rygge og i Florø.[42][46] AW101 i norsk tjeneste kalles «SAR Queen».[47]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Finmeccanica: Shareholders’ Meeting approves the change of the Company’s name and the 2015 Financial Statements - DETAIL - Leonardo - Aerospace, Defence and Security». www.leonardocompany.com (på engelsk). Besøkt 7. april 2017. 
  2. ^ «Royal Navy keeps its wings». Flight International. 25. november 1978. s. 1926–1927. 
  3. ^ Briganti, Giovanni de. «Agusta, Westland and Europe». defense-aerospace.com. Arkivert fra originalen 29. september 2011. Besøkt 5. februar 2010. 
  4. ^ Aeronautica & Difesa, No. 14, Dec 1987, s. 34.
  5. ^ «Go-ahead for Anglo-Italian EH101 Helicopter». Aircraft Engineering and Aerospace Technology. MCB UP. 56 (3): 11–12. 1984. doi:10.1108/eb035956. Arkivert fra originalen . Besøkt 19. juli 2017. 
  6. ^ Twigge, Stephen (August 1992). «The EH101 helicopter: A fully integrated international collaborative program». Defense & Security Analysis. 8 (2): 133–146. doi:10.1080/07430179208405535. 
  7. ^ Martin (1996), s. 137
  8. ^ McLaughlin, Audrey (28. juli 1992). «Cold War 'copters a waste of money». Toronto Star. Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 19. juli 2017. 
  9. ^ Martin (1996), s. 108-109
  10. ^ Dobbin (1993), s. 108-109
  11. ^ Martin (1996), s. 124-125
  12. ^ Martin (1996), s. 131
  13. ^ «Canada settles claim on Canceled Helicopters». The New York Times. 24. januar 1996. 
  14. ^ «Sea Kings' possible replacement familiar to Canadians». cbc.ca. 6. september 2013. Besøkt 23. juli 2015. 
  15. ^ a b «AgustaWestland AW101». Jane's All the World's Aircraft. 13. juni 2011. Arkivert fra originalen 18. april 2011. Besøkt 20. juli 2017. 
  16. ^ Lake (2007), s. 122-125
  17. ^ «Individual History: EH Industries EH101 PP8/G-OIOI/ZJ116» (PDF). RAF Museum. Arkivert fra originalen (PDF) 2. mai 2012. Besøkt 17. januar 2012. 
  18. ^ Hotten, Russell (23. februar 1995). «Westland tipped for MoD order». The Independent. London. 
  19. ^ «Italian navy orders 16 EH-101 helicopters». Defense Daily. 10. oktober 1995. 
  20. ^ Cooper (1997), s. 69, 72
  21. ^ Ford, Terry (1997). «Advances in rotorcraft». Aircraft Engineering and Aerospace Technology. 69 (5): 447–452. doi:10.1108/00022669710367434. 
  22. ^ Evans (2004), s. 24
  23. ^ "Lockheed Martin to Build New Presidential Helicopter" Arkivert 30. mai 2011 hos Wayback Machine. Arkivert 30 mai 2011 hos Wayback Machine. U.S. Department of Defense, 28. januar 2005.
  24. ^ "US Navy Terminates VH-71 Presidential Helicopter Contract". Flight International, 2. juni 2009.
  25. ^ «Westland merger confirmed». BBC News. 26. juli 2000. 
  26. ^ Hope, Christopher (27. mai 2004). «Italians take controls at UK helicopter maker». The Daily Telegraph. London. 
  27. ^ «Rotorcraft Report: AgustaWestland». Rotor & Wing. Access Intelligence, LLC. 1. august 2007. Arkivert fra originalen 8. august 2007. Besøkt 20. juli 2017. «The company re-branded its medium-lift EH101 transport the AW101 to reflect ... the full integration of its Agusta and Westland ...» 
  28. ^ David, Adrian (11. april 2008). «Successful ops push up demand for AW101 copters». New Straits Times. Arkivert fra originalen . Besøkt 20. juli 2017.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. juni 2013. Besøkt 20. juli 2017. 
  29. ^ Kington, Tom (27. april 2009). «As U.S. Sales Slip Away, AW101 Closes On Italian CSAR Order». Defense News. [død lenke]
  30. ^ Gunston and Spick 1986, p. 112.
  31. ^ Marks, N.G. (august 1989). «Polymer Composites for Helicopter Structures». 5 (8). Met. Mater.: 456–459. 
  32. ^ a b Crawford 2003, p. 27.
  33. ^ AgustaWestland 2008, s. 1.
  34. ^ Jackson 2009, p. 274.
  35. ^ Prince, J. Colin; James F. Farrell; H. Woo; P. Yu; Ray Leerentveld (5. juni 1995). «Color AMLCD displays for the EH-101 helicopter». 2462. SPIE: 234–240. 
  36. ^ https://www.navalhistory.dk/Danish/SoevaernsNyt/2007/0427_ReadyForTakeOff.htm
  37. ^ Politikere i oprør over dårlige helikoptere
  38. ^ https://www.tu.no/artikler/aw101-problemer-tvinger-danmark-til-a-vurdere-sivil-redningstjeneste/432448
  39. ^ https://verticalmag.com/press-releases/agustawestland-and-the-uk-mod-sign-agreement-to-modify-six-ex-danish-eh101-helicopters-and-to-build-six-replacement-aircraft-html/
  40. ^ a b Christian Østergaard (15. juli 2015). «Rystelser i forsvarets ulykkeshelikopter gjorde pilot til »ufrivillig plejlstang«». Ingeniøren. 
  41. ^ Dette er landets nye «Sea King»: – Kan fly raskere, høyere og lengre enn før. NRK. Besøkt 13. oktober 2020
  42. ^ a b «Ørland er operative med SAR Queen». Forsvaret. Besøkt 11. januar 2022. 
  43. ^ Luftforsvaret (25. februar 2022). «I dag tok SAR Queen over beredskapen i nord!». 
  44. ^ Forsvaret (15. februar 2022). «SAR Queen helt til nord». 
  45. ^ «Fra Sea King til SAR Queen: Det vil bety mye for oss her i nord». High North News. 12. desember 2022. 
  46. ^ https://www.tu.no/artikler/havner-du-i-nod-na-kan-det-vaere-et-nytt-aw101-som-kommer-som-en-reddende-engel/497923
  47. ^ https://www.tu.no/artikler/overtar-for-sea-king-i-dag-nytt-redningshelikopter-har-fatt-nytt-navn/498387
Bibliografi
  • Cooper, Neil (1997). The business of death: Britain's arms trade at home and abroad. I.B.Tauris. ISBN 1-85043-953-2. 
  • Dobbin, Murray (1993). The politics of Kim Campbell: from school trustee to Prime Minister. James Lorimer & Company. ISBN 1-55028-413-4. 
  • Evans, Nicholas D (2004). Military gadgets: how advanced technology is transforming today's battlefield-- and tomorrow's. FT Press. ISBN 0-13-144021-7. 
  • Lake, Jon (2007). «Variant File: AgustaWestland EH101/AW101». International Air Power Review. 22: 116–135. ISBN 1-88058-879-X. 
  • Martin, Stephen (1996). The economics of offsets: defence procurement and countertrade. Routledge. ISBN 3-7186-5782-1. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=AgustaWestland_AW101&oldid=24663741»