Nurfjellene
| Nurfjellene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Tyrkia | ||
| Høyde o.h. | 2 262 meter | ||
 Nurfjellene 36°45′00″N 36°20′00″Ø | |||
Nurfjellene er en fjellkjede i Hatayprovinsen lengst sør i Tyrkia. Det tyrkiske navnet er Nur Dağları, og i antikken ble den kalt Ἁμανός (Amanos). Fjellkjeden går i retning fra sør til nord parallelt med østkysten til İskenderunbukta. Den høyeste toppen er 2240 moh. Fjellkjeden er en naturlig grense mellom Kilikia og Syria. Det er to pass over fjellene, Belenpasset og Den amanske port. Vestskråningene har mye nedbør, og orientbøk, som ikke tåler sommertørke, når sin sørgrense her. Den vokser sammen med alpespolebusk, libanonseder, hassel og vanlig blærenøtt. I nordskråninger vokser orientagnbøk sammen med trær og busker som mannaask, eik, Daphne sericea, vårkornell, Ilex colchica, balearbuksbom, barlind, alm, syrisk einer, Malus trilobata og svartfuru.[1][2]
Store, termikkflygende fugler kan ikke krysse vide strekninger med åpent hav. Slike arter som trekker mellom Europa og tropisk Afrika, samles ved Gibraltar og Bosporos. Fuglene som følger den østlige ruten, flyr langs Nurfjellene sammen med tyrkiske hekkefugler. Vanlige arter er hvitpelikan, svartstork, stork, vepsevåk, balkanhauk og småskrikørn. En vårdag i 1992 ble det observert 9950 individer av stork i Belenpasset.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ M. Öztürk m.fl. (2008). «An overview of plant diversity and land degration interactions in the Eastern Mediterranean». I R. Efe, G. Cravins, M. Öztürk og I. Atalay. Natural Environment and Culture in the Mediterranean Region. Oxford University Press. s. 224. ISBN 978-1-84718-658-4. doi:10.5848/CSP.1087.00015.
- ^ A.S. Aytaç og A. Semenderoğlu (2011). «Amanos Dağları’nın orta kesiminin vejetasyon coğrafyası». Anadolu Doğa Bilimleri Dergisi. 2 (2): 34–47. ISSN 2146-0787.
- ^ «Important Bird and Biodiversity Areas (IBAs): TR081 Amanos Mountains». BirdLife International. Besøkt 15. desember 2016.