Northrop X-21

Northrop X-21
	X-21A utstilt ved Edwards Air Force Base
	Informasjon
Rolle	Eksperimentfly
Produsent	Northrop Corporation
Første flyvning	18. april 1963
Utfaset	1964
Status	Begge bevart
Brukt av	USAF
Antall produsert	2
Utviklet fra	Douglas WB-66D Destroyer

Northrop X-21 var et tomotors jetdrevet eksperimentfly bygd av Northrop Corporation for USAs flyvåpen USAF.

Historie

Bakgrunn

Laminær strømnings-kontroll er en teknologi som reduserer luftmotstanden over vingene, og dermed også redusererer drivstofforbruket og øker rekkevidden. Hvis 80% av vingearealet har laminær strømning (i stedet for turbulent strømning) kan luftmotstanden reduseres med 25%. For å oppnå dette har vingeoverflaten massevis av små sprekker som ved hjelp av en pumpe suger vekk en del av det turbulente grensesjiktet mellom vingen og den hurtigstrømmende luften.

X-21

For å utforske dette konseptet foreslo USAs flyvåpen å bygge om 2 utrangerte Douglas WB-66D «Destroyer» lette bombefly. Dette ble gjort for å redusere kostnadene og konstruksjonstiden, og for å øke sikkerheten. Northrop fikk i oppdrag av flyvåpenet (med finansielle bidrag fra FAA – Federal Aviation Administration) å modifisere flyene med nye perforerte vinger. De 2 flyene fikk betegnelse X-21A og X-21B. Flyene gjennomførte 38 flyvninger der de oppnådde over 95% laminær strømning over vingene.

Begge X-21 er bevart, og står utstilt ved Edwards Air Force Base i California.

Formål

X-21 var designet for å utforske om laminærstrømnings-kontroll over vingene kunne brukes på et større fly. Teoretiske modeller og vindtunnel-tester utført av Northrop indikerte at dette konseptet ville redusere luftmotstanden betraktelig. Etter at X-21 hadde demonstrert at det oppnådde 75% laminær strømning over vingene, ble flyet brukt for å undersøke hvilken effekt værfenomener, smuss og ispartikler hadde. Det viste seg at systemet krevde mye rengjøring og vedlikehold for at det skulle fungere.

Design

De to X-21 var sterkt modifiserte Douglas WB-66D lette bombefly. De ble utstyrt med nye vinger, og motorene ble flyttet til bakre del av flykroppen for ikke å forstyrre luftstrømningene rundt vingene. Vingene hadde mange smale spalter langs alle vingeflatene. Disse var koblet sammen med et sugesystem som evakuerte den oppsugde luften gjennom et rør i halepartiet. For å hindre forstyrrende turbulens langs vingefestene ble det bygd en pukkel oppå flykroppen.