Meldal

Meldal Tidligere norsk kommune
Land		Norge
Fylke		Trøndelag
Innbyggernavn		meldaling
Grunnlagt		1838
Avviklet		31. des. 2019
Adm. senter		Meldal
Areal		613,37 km²[1]
Befolkning		3 954[2] (2016)
Bef.tetthet		6,45 innb./km²
Antall husholdninger		1 794
Kommuneblomst		Liljekonvall
Høyeste topp		Resfjellet (1162 moh.)[3]
Meldal 63°02′46″N 9°42′39″Ø
Meldal på Commons

Meldal er ei bygd og en tidligere kommune i Trøndelag. Gjennom formannskapslovene av 1837 ble Meldal en egen kommune.^[4] Fra 1. januar 2020 ble Meldal en del av den nye storkommunen Orkland kommune.

Elva Orkla renner gjennom bygda. Av de mest kjente severdighetene er Vålåskaret og Thamshavnbanen.

Meldal grenser til Rindal mot vest, Rennebu mot sør, Midtre Gauldal og Melhus mot øst og Orkdal mot nord.

Berggrunnen i Meldal består av kambrosiluriske bergarter (grønnskifer) sterkt omdannet med noen inntrengte dypbergarter, gabbroer. I grensesonen er det dannet drivverdig malm (kobberholdig svovelkis). I øst når de høyeste toppene vel 800 moh., i vest over 1000 moh. Høyest er Resfjellet (1162 m) som ligger i Trollheimen. Skoggrensen ligger på ca. 600 moh., og ca. 1/4 av arealet ligger høyere.

Meldal har fire tettsteder; Meldal, Løkken Verk, Storås og Å. Løkken Verk er det største tettstedet, mens Meldal var kommunesenter. Meldal har gjennom alle tider hatt en viktig forbindelse vestover til Surnadalføret, med kommunene Rindal og Surnadal, og mot Gauldalen i øst.

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

Arne L. Haugen var ordfører 2003–2005, men trakk seg fra vervet etter Stortingsvalget 2005; han var senere fast møtende vararepresentant mens Trond Giske var medlem av regjeringen.

Landbruk er en viktig næringsvei i Meldal, med store bruk i norsk målestokk. Meldal har 31 400 dekar dyrket areal og cirka 150 bruk (2005). Produktivt skogareal er 169 500 dekar.

Meldal har cirka 1300 hytter. Resdalen ved Trollheimen, og Hulsjøområdet ved foten av Igelfjellet, er populære områder. Et populært turmål er Resfjellet (1162 moh).

Løkken Gruver ligger på Løkken Verk. Malmforekomsten på Løkken var opprinnelig på omtrent 30 millioner tonn, og var den største forekomst av kobberholdig svovelkis som er funnet i Norge til nå. Malmåra som går fra dagnivå i øst strekker seg 4 km gjennom fjellet, og går ned på 1070 meters dyp i vest. Det var gruvedrift i området fra 1654 til 1987. Gruvedriften startet i 1654 og frem til 1844 foregikk den på kobber, med røsting og smelting av kobbermalm. I 1851 ble driften omlagt til kisdrift der kisen som ble eksportert hovedsakelig var råstoff for svovelsyreproduksjon. I perioden 1931–1962 ble det produsert elementært svovel og kobbermatte etter «Orkla-prosessen» av kobberholdig kis. Denne virksomheten foregikk i smelteverket på Thamshavn. Fra 1974 og fram til nedleggelsen i 1987 ble det produsert kobber- og sink-konsentrater i gruveselskapets eget flotasjonsanlegg på Løkken Verk.

Navnet Meldal, gammelnorsk Meðal, betyr «midt i dalen» og viser til beliggenheten midt i Orkladalføret i Trøndelag^[5]. Meldal grenser i nord mot Orkdal, i øst mot Melhus og Midtre Gauldal, i sør mot Rennebu og i vest mot Rindal. En person bosatt i kommunen Meldal kalles «Medaling» og «Medal'n» er den lokal uttalen av navnet Meldal.

Meldalssangen, «Me'dalen – bygda mi» skrevet av Olav Krog, er av NRK kåret til Norges lengste bygdesang, med hele 75 vers!

Storåsfestivalen ble arrangert på Storås fra 2004 til 2012, med Sveinung Sundli som initiativtaker.

Thamshavnbanen fra Løkken Verk i Meldal og ned til Trondheimsfjorden i Orkdal kommune. Ordinær drift innstilt i 1974, gjenåpnet for turistene hvor 22 av 25 km trafikkeres.

Vålåskaret er Norges første fredede setergrend (1967) og ligger i nordøstlige delen av Trollheimen i Resdalen.

Det var ikke et ønske i kommunestyret å velge et bestemt tusenårssted i Meldal kommune. Kommunens tusenårstre ble plantet foran Rådhuset i tillegg til lokale tusenårstrær sentralt i lokalmiljøet i hver krets. Ved tusenårstrærne er det plassert en jaspisstein (kommunestein) med en messingsplate med inskripsjon om at treet er plantet til minne om tusenårsskiftet.

Kløvsteinbakken ligger i Meldal, det er en K105-meters bakke hvor det er arrangert 15 Norgesmesterskap (senior og junior, hopp og kombinert), flere E-cuprenn og ett verdenscup-renn.

• Torleiv Spake (900-tallet), stormann og lærd i Gulatingsloven
• Eirik Håkonsson (oppfostret hos Torleiv Spake; 957–1024), ladejarl og jarl av Northumbria
• Anders Rambech (født på Kvikne; 1767–1836), eidsvollsmann
• Ingvald Svinsås-Lo (1887–1980), ordfører (V) 1934–1937, stortingsrepresentant 1945–1949
• Tycho Castberg (1900–1982), arkitekt
• Ingvald Svinsaas (1912–1990), forfatter
• Astrid Krog Halse (1914–2007), forfatter
• Torfinn Bjørnaas (1914–2009), sabotør i Kompani Linge og mottaker av Krigskorset
• Torger Tokle (1919–1945), skihopper opptatt i US Ski Hall of Fame
• Sigurd Resell (1920–2010), interiørarkitekt og møbeldesigner
• Johan Syrstad (1924–2019), stortingsrepresentant (Sp) 1977–1985
• Arne L. Haugen (f. 1939), ordfører (Ap) 1979–2005, stortingsrepresentant 2005–2013
• Jan Egil Storholt (f. 1949), skøyteløper, OL-vinner 1976
• Ove Snuruås (f. 1953), forretningsmann
• Marit Myrmæl (f. 1954), langrennsløper
• Marit Mjøen (f. 1955), journalist og forfatter
• Vidar Løfshus (f. 1970), landslagstrener i langrenn i Norges Skiforbund
• Eva Kjerstadmo (f. 1974), langrennsløper
• Kenneth Kapstad (f. 1979), trommeslager
• Sondre Sørløkk (f. 1997), fotballspiller

• Kultur i Meldal på kart^{[død lenke]} fra Kulturnett.no
• NRKs kåring av Norges lengste bygdesang, les hele teksten på opPslaget.no
• Mer om Kløvstein Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine. fra opPslaget.no
• www.meldal.no er en nettportal for Meldal
• www.meldal-lan.no er dataklubben for ungdom i Meldal Arkivert 1. mai 2019 hos Wayback Machine.