Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Mehmet III

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mehmet III
Født26. mai 1566Rediger på Wikidata
Manisa
Død22. des. 1603[1][2]Rediger på Wikidata (37 år)
Konstantinopel
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Sultan i Det ottomanske rike (1595–1603) Rediger på Wikidata
Partner(e)Handan Sultan
Halime Sultan
FarMurad III
MorSafiye
SøskenAyshe Sultan
Fahriye Sultan
Fatma Sultan
Hümaşah Sultan
Mihrimah Sultan
Barn
9 oppføringer
Ahmed I
Mustafa I
Sultan Yahya
Şehzade Mahmud
Dilruba Sultan
Hatice Sultan
Şehzade Selim
Ayşe Sultan
Beyhan Sultan
NasjonalitetDet osmanske rike
GravlagtTomb of Mehmed III
Signatur
Mehmet IIIs signatur

Mehmet III

Mehmet III, født 26. mai 1566 i Manisapalasset i Manisa i Det osmanske rike, død 22. desember 1603 i Topkapı-palasset i Istanbul, var sultan i Det osmanske rike fra 1595 til sin død.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tronbestigelse

[rediger | rediger kilde]

Mehmed III var sønn av sultan Murad III som døde i 1595 og hans albanske kone Safiye Sultan. For å forhindre fremtidig strid om arveretten og tronen lot han sine nitten yngre søsken og halvsøsken drepe da han kom til makten. De fleste var fortsatt mindreårige.[3] Han tok også livet av en av farens elskerinner som var gravid.

Denne praksis ble ikke fulgt av hans etterfølgere på tronen. I stedet for å myrde søsken som kunne tenkes å ville gripe makten ble de senere holdt i streng husarrest resten av livet.[4] På denne måten ble Ahmed Is potensielle tronfølgere holdt i et «prinsefengsel» i Seraglio (seraljet), og senere ble de forvist til de såkalte Prinseøyene (Demonesøyene, tyrkisk Adalar), en øygruppe i Marmarahavet som fikk navn etter denne funksjonen.

Regentskap

[rediger | rediger kilde]

Mehmed III levde et rolig og avslappet liv, og overlot regjeringsforretningene til andre, sannsynligvis sin mor Safiye eller vekslende storvesirer som var administrasjonens ledere («statsminister») i riket.

I hans regjeringstid pågikk «den lange tyrkerkrig» fra 1593 til 1606, der Mehmed som første sultan siden Suleiman Is tid personlig overtok den militære kommandoen. I 1596 erobret den osmanske hær det nordungarske Eger og beseiret habsburgerne i slaget ved Mezőkeresztes nær ved Mezőkeresztes (nå i komitat Borsod-Abaúj-Zemplén i Ungarn), hvor Mehmed i det pågående slaget måtte overtales til ikke å rømme fra slagfeltet.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041733[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ oppført som Mehmed III, pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Mehmet III. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
  4. ^ Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Ahmet I. Arkivert 5. september 2017 hos Wayback Machine. Auf: tuerkenbeute.de ; zuletzt abgerufen am 24. März 2017.
  5. ^ İbrahim Peçevî, Bekir Sıtkı Baykal: Peçevi tarihi. Band II (= Kültür Bakanlığı yayınları, Band 467). Kültür Bakanlığı, Ankara 1999, ISBN 975-17-1109-6; sowie die frühere Ausgabe von İbrahim Peçevî, Murat Uraz: Pecevi Tarihi. Band II. Türk Neṣriyat Yurdu, Istanbul 1968-69.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Perthes, Gotha 1908–1913; Nachdruck: Frankfurtam Main 1990.
  • Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
  • Josef Matuz: Mehmed III.. In: Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas. Band 3. München 1979, S. 140 f.
  • Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage, Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
  • Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Band I. Paris/ Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.



Forgjenger
Murat III

Osmansk sultan
15951603
Etterfølger
Ahmed I