Megalopoli
| Megalopoli | |||
|---|---|---|---|
| Μεγαλόπολη | |||
 Megalopoli med kullkraftverket i bakgrunnen | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Peloponnes | ||
| Prefektur | Arkadia | ||
| Ligger ved | Helisson[1] | ||
| Tidssone | UTC+02.00 | ||
| Postnummer | 222 00 | ||
| Retningsnummer | 2791 | ||
| Areal | 722,6 km² | ||
| Befolkning | 10 687 (2011[2]) | ||
| Bef.tetthet | 14,79 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 430 meter | ||
| Nettside | megalopoli | ||
 Megalopoli 37°24′00″N 22°08′00″Ø | |||
Megalopoli (gresk: Μεγαλόπολη; «stor by») er en gresk by i den sørvestlige delen av den regionale enheten Arkadia i sørlige Hellas. Den ligger på samme sted som antikkens Megalopolis (gresk: Μεγαλόπολις). Da byen ble grunnlagt i 371 f.Kr. av hærføreren Epaminondas fra Theben som hovedstad for det arkadiske statsforbudet og ble den første store urbaniseringen i det rustikke Arkadia. Dets teater hadde kapasitet på 21 000 tilskuere, noe som gjorde det til ett av de største greske teatrene. Byen ble ødelagt i 223 f.Kr. av spartanerne, og ble siden oppgitt. Navnet Megalopolis ble siden en vits i antikken da byen verken var stor eller knapt en by.
Dagens Megalopoli har flere skoler, butikker, kirker, hoteller og annen serviceinstitusjoner. Befolkningen i 2011 var på 5 779 var i selve byen.[2] Utgravninger i tiden 1890-1893 avdekket et stort tempel for Zevs foruten det store teateret. En rådssal for rundt 6 000 mennesker ble også funnet.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Megalopoli ligger i en bred dal, omgitt av fjell: Taygetos i sør, Mainalo i nord, Tsemperou i sørøst, og Lykaion i vest. Byen ligger 430 meter over havet. Elven Alfeios flyter gjennom dalen. Den kommer fra øst og strømmer nordover, passerer sør og vest for byen. Dens sideelv Elissonas går nord for byen. Det er store forekomster av lignitt (brunkull) rundt Megalopoli som har blitt utvunnet ved dagbrudd siden 1970-tallet.[3] Megalopolis kullkraftverk ligger 3 km nordvest for bykjernen og har produsert elektrisitet siden 1969 basert på lokalt brunkull.
Motorveien A7 forbinder Megalopoli med Kalamata og Tripoli, og erstattet da den greske riksveien 7. Sistnevnte forbinder Megalopoli med Pyrgos via Karytaina og Andritsaina. Jernbanen fra Korint til Kalamata passerer 4 km sør for byen. Megalopoli ligger 24 km sørvest for Tripoli, 41 km nord for Kalamata, 45 km nordvest for Sparta og 68 km sørøst for Pyrgos.
Historie
[rediger | rediger kilde]Megalopolis ble grunnlagt ca 371 f.Kr. av Epaminondas fra Theben som hovedstad for det arkadiske statsforbudet, og som en bufferby for å stå imot Sparta. Dens første innbyggere var fra rundt 40 forlatte landsbyer i Arkadia. Byen ble en av de største på Peloponnes og ble beskyttet av en forsvarsmur som var rundt 9 km lang.[4] I løpet av 300-tallet f.Kr. ga Megalopolis sin politiske støtte til kongeriket Makedonia, og ble deretter jevnlig angrepet av Sparta. På 200-tallet f.Kr. gikk byen igjen inn i det arkadiske statsforbudet. I 223 f.Kr. ble byen angrepet av spartanerne under ledelse av Kleomenes III. Den ble erobret og ødelagt. Byen ble bygget opp på nytt under ledelse av statsmannen Filopoimen, som selv var født i byen, og den fikk en del framgang, men fikk aldri gjenreist sin tidligere politiske makt. Ved 100-tallet e.Kr. var den liten by hvor det meste lå i ruiner. Strabon siterte en ukjent komedieforfatter at «den store byen er en stor ørken».[5] Geografen Pausanias på sin reise i Hellas fant mange av bygningene i ruiner.[6] Det var helt forlatt mot slutten av den romerske perioden.[4] Landsbyen Sinano (Σινάνο), som lå rett sør for den antikke byen, ble omdøpt til Megalopoli etter den greske selvstendighetskrigen på 1800-tallet.
Byens antikke ruiner ligger nordvest for dagens bysentrum ved bredden av elven Elissonas. Den fremste ruinen er etter det store utendørsteateret som hadde sitteplasser for opp til 21 000 tilskuere. Det var 30 meter høyt og 131 meter bredt. Det ble bygget tidlig på 300-tallet f.Kr.[7] Det var også bygget en stor rådshall, Thersileon, med 67 søyler som var senter for det arkadiske forbund. Dets tempel for Zevs Soter hadde dimensjonene 11,5 meter ganger 5 meter.
Herodotos rapporterte at det hadde vært en gammel mytologisk forestilling at området ved Megalopolis hadde vært slagmarken for de olympiske gudenes kamp mot titanerne; Titanomakhía. Årsaken til denne forestillingen kan være forekomsten av brunkull i området som kan selvantenne i sommermånedene og sette i gang branner som kunne vare i ukevis. Zevs skal etter tradisjonen ha beseiret titanerne med sin lynstråle. Det har også vært funnet fossile levninger av forhistoriske elefanter og neshorn.[8] Herodotos informerte sine lesere at store bein fra titanere ble stilt ut på ulike steder i området siden minst 400-tallet f.Kr.
Arkeologi
[rediger | rediger kilde]Det ble gjort moderne utgravninger i 1890-1893 ledet av W. Loring og andre fra Den britiske skole i Athen. M. Kavallieratos bedrev nye arkeologiske undersøkelser i 1901, og i 1962-1963 ble det gjort nye undersøkelser ledet av E. Stikas og C. Christou.[4]
Kommunen
[rediger | rediger kilde]Kommunen Megalopoli ble opprettet ved den lokale styringsreformen av 2011 ved å slå sammen tre tidligere kommuner som deretter ble kommunale enheter:[9]
Provinsen
[rediger | rediger kilde]Provinsen Megalopoli (Επαρχία Μεγαλόπολης) var en av provinsene til prefekturet Messenia. Dets område samsvarte med den nåværende kommunen Megalopoli, med unntak av den kommunale enheten Gortyna.[10]
Befolkningsutvikling
[rediger | rediger kilde]| År | Samfunn | Kommunal enhet | Kommune |
|---|---|---|---|
| 1920 | 1 776 | - | - |
| 1961 | 2 235 | - | - |
| 1981 | 4 875 | - | - |
| 1991 | 4 646 | 8 888 | - |
| 2001 | 5 114 | 8 657 | - |
| 2011 | 5 779 | 7 890 | 10,687 |
Kjente personer
[rediger | rediger kilde]- Filopoimen (253-183 f.Kr.), hærfører og statsmann
- Polybios (c. 203–120 f.Kr.), historiker
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Q45251813[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Detaljert resultat av folketelling 2011 Arkivert 25. desember 2013 hos Wayback Machine. (gresk)
- ^ Zahariadis, H. & Tsakiri, M. (2006): «Low Cost Monitoring System in the Open Pit Lignite Mines of Megalopoli, Greece» (PDF), International Federation of Surveyors
- ^ a b c Megalopolis (Site), Perseus.tufts.edu
- ^ Strabon, 8.8.1.388, 16.1.4.738
- ^ Pausanias (8.30-31)
- ^ «The Theatre at Megalopolis»
- ^ «Prehistoric Fossil May Have Inspired Greek Myths» Arkivert 2. april 2011 hos Wayback Machine.. Discovery.com. 31. mars 2011
- ^ Kallikratisloven Arkivert 27. april 2017 hos Wayback Machine. (PDF), det greske innenriksdepartementet (gresk)
- ^ Detaljert resultat av folketelling for 1991 Arkivert 3. mars 2016 hos Wayback Machine. (PDF) (gresk og fransk)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Megalopoli – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Megalopolis offentlige skole (gresk)
- GTP – Kommunen Megalopoli (engelsk)
