Mahāyāna

Mahāyāna (sanskrit) er én av tre hovedretninger i buddhismen ved siden av Theravāda og Vajrâyâna.

Mahâyâna betyr den store vogna og har som mål å gi så mange mennesker som mulig tilgang til opplysning (Nirvana). Denne retningen oppstod i India omkring det 1. århundre fvt., en tid etter Buddhas inntreden til nirvana. Mahâyâna-tilhengerne mener at Buddha underviste i Mahâyâna også. Årsaken var utilfredsheten med læren og praksisen i de opprinnelige retningene, som var baserte på munkesamfunn og arhat-idealer (en arhat har overvunnet ego-forestillingen). Mahâyâna-troende kalte denne retningen Hînayâna (lite kjøretøy). Mens en arhat søker befrielsen bare ved egen erkjennelse og anstrengelse, kan den Mahâyâna-troendene få hjelp fra bodhisattvaer. En bodhisattva er en som har oppnådd høy grad av oppvåkning, og som bruker denne innsikten til å fortsette å hjelpe alle levende vesener ut av samsara. Mahayana-bevegelsen kan ha blitt påvirket av gnostisismen og nyplatonismen, som oppstod omkring samme tid. En forbindelse kan ha vært Silkeveien. Silkeveien førte gjennom mange land, som bekjenner seg til islam i dag, men har vært gresk og/eller buddhistisk preget i det første århundre.

Mahāyāna («Den store vogna») legger vekt på universell medfølelse og de altruistiske bodhisattva-idealene. Målet er å bli en buddha og bli i samsara for å hjelpe alle levende vesener til å oppnå det samme. I tillegg til Nikaya-skriftene, anerkjenner Mahāyāna alle eller deler av en samling skrifter som ble nedtegnet ca. år 100 e.kr. Mahāyāna blir i dag praktisert i Kina, Korea, Japan og mesteparten av Vietnam. Den dominerende grenen av Mahāyāna er forskjellige skoler innen Rent Land Buddhismen og Zen.

Mahāyāna-buddhismens hellige tekster er svært omfattende, og det finnes ingen standardisert kanon (fastlagt utvalg hellige tekster) som er dekkende for alle retninger innenfor mahāyāna-buddhismen. Ulike tekstsamlinger i Tibet, Kina, Korea og Japan overlapper hverandre, uten å være «komplette». En komplett oversikt må derfor være inkluderende, med kryssreferanser til ulike tekst-samlinger.

Mahāyāna oppstod i India, og mange mahāyāna-tekster er bevart på sanskrit i form av manuskripter fra Nepal. Manuskriptene fra Nepal er avskrifter av tekster fra Sør-India, og deres arkaiske språk har gjort det mulig for språkforskere å datere dem til det 1. århundre e.Kr.

Tekstene ble etterhvert oversatt til kinesisk og tibetansk. Grunnet ødeleggelsen av indiske universiteter i det 9. århundre er majoriteten av tekstene bare bevart i kinesiske og tibetanske oversettelser. Den kinesiske buddhistiske kanon er en fellesbenevnelse på fire tekstsamlinger som overlapper hverandre og omfatter 4 418 forskjellige tekster. Den tibetanske buddhistiske kanon omfatter mer enn 5 262 tekster.

Velkjente mahāyāna-tekster er:

• Prajñāpāramitā-tekstene, herunder:
  • Diamantsutraen
  • Hjertesutraen
• Ratnakūṭasûtraen
• Lotus sutraen
• Det Rene Lands sutraer
• Blomsterkrans sutraen (Avataṃsaka sutraen)

Mahâyâna-skolene spredde seg fra India til Tibet, Ladakh, Nepal, Sikkim, Bhutan, Kina, Japan, og Korea, delvis til Vietnam, Mongolia, Burjatia og til det eneste opprinnelige buddhistiske republikk i Europa, Kalmykia.

• Sanron (Sanron shū サンロンシュウ)
• Avataṃsaka-skolen (Kegon shū ケゴンシュウ)
• Tendai (Tendai shū テンダイシュウ)
• Zen (Zenshū ゼンシュウ)
  • Rinzai (Rinzai shū リンザイシュウ)
  • Sōtō (Sōdō ソウトウ)
• Det rene land (Jōdo shū ジョウトシュウ)
• Det sanne rene land (Jōdo shinshū ジョウドシンシュウ)
• Nichiren-skolen (Nichirenshū ニチレンシュウ og 日蓮宗)
  • Nipponzan Myōhōji (日本山妙法寺), grunnlagt 1917
  • Sōka Gakkai (創価学会), grunnlagt 1930
  • Risshō Kōsei Kai (立正佼成会), grunnlagt i 1938; ble før juni 1960 kalt Dai-Nippon Risshō Kōsei Kai (大日本立正交成会)
• Reiyukai

• De ti stadiers skole (Dìlùn Zōng, 地論宗)
• Huáyán Zōng eller Avataṃsaka-skolen
• Tientai
• Det rene land (Jìngtǔ zōng 淨土宗)
• Chan

• Avataṃsaka-skolen (Hwaŏm chong 화엄종)
• Silla
• Son

En videreførende retning av Mahâyâna finnes i Vajrayana, også kjent som tibetansk buddhisme. Vajrâyâna supplerer bodhisattva-veien med esoteriske metoder (tantra). I Tibet utviklet seg forskjellige skoler, av disse finnes i dag:

• Nyingma
• Kagyü
• Sakya
• Gelug

Vajrâyâna finnes som

• Chen-nyen eller Mi-tsung i Kina og
• Shingon i Japan

I Norge finnes det flere Mahâyâna- og Vajrâyâna-grupper, for eksempel Rinzai Zen Senter (japansk zen), Hridaya-gruppen (kinesisk zen/chan), Dharmagruppa (vietnamesisk zen), Det vietnamesiske buddhistsamfunn, Dharma Sah (koreansk) og tibetansk Buddhisme (Karma Tashi Ling buddhistsamfunn, Karma Kagyu diamantveisbuddhisme) og Nordisk Kadampa meditasjonssenter (Kadampa/ Gelug).

• Dalai Lama, «Et åpent hjerte – medfølelse i praksis», Arneberg forlag 2002, ISBN 82-91614-14-8
• Dalai Lama, «Det gode hjertet», Arneberg forlag
• Dalai Lama, «Veien til et meningsfylt liv», Arneberg forlag
• Sogyal Rinpoche, «Den tibetanske boken om livet og døden», Grøndahl Dreyer forlag 1996, ISBN 82-504-2305-4
• Williams, Paul, «Mahāyāna Buddhism: The Doctrinal Foundations». Routledge 1989, ISBN 04 1502 537 0

• Buddhistforbundet
• Foundation for the preservation of the Mahayana Tradition (Tibetansk buddhisme)