Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Matti Aikio

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Matti Aikio
Født18. juni 1872[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Karasjok
Død25. juli 1929[1][5][4][6]Rediger på Wikidata (57 år)
Oslo
BeskjeftigelseLyriker, skribent, journalist, billedhugger, kunstmaler Rediger på Wikidata
UtdannelseLærer fra Tromsø Seminarium
FarMathis Isachsen (1827–1904)
MorRagna Heimo (1835–1912)
NasjonalitetNorge

Matti Aikio (norsk: Mathias Isachsen eller Mathias Isaksen, nordsamisk: Luhkkár Máhte Máhtte, født 18. juni 1872 i Karasjok, død 25. juli 1929 i Oslo) var en norsk samisk forfatter. Han skrev på norsk.

Han var sønn av klokker og ordfører Mathis Isachsen (1827–1904) og Ragna Heimo (1835–1912).

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Matti Aikios skildringer av samisk folkeliv ble av mange oppfattet som karikaturer av samefolket. Imidlertid reflekterer hans forfatterskap Aikios voksende samiske selvbevissthet. I hans første bok Kong Akab er helten halvt samisk. Hans suksess i det norske storsamfunn skyldes at dette forholdet holdes hemmelig.

I hans første utgivelse i Norge, I Dyreskind, er samegutten Jussa helten. Han studerer teologi for å kvalifisere seg for norske Elna, men det lykkes ikke. Han blir derfor prest i Finland. I sin neste bok Ginunga-Gap forsøkte han å skrive en samisk versjon av Don Quijote, hvor en veldig nordmann er den mislykkede ridder, og hans Sancho Panza fremstilles av sjøsamen Lásse. Ingen kritiker øynet denne parallellen, og boka fikk en fryktelig medfart.

Derfor gikk det fire år før hans neste utgivelse, Hebræerens Søn (1911). Denne boka er navet i Aikios forfatterskap: Her tar han opp etnisitet og kunstner-problematikk til bred behandling. Helten David Hesmon er jøde oppvokst i Sameland, i tillegg ønsker han å bli skulptør. Fremdeles er det slik at «racen setter grænser», (fra Snap-shots, intervju i Tidens Tegn 243/1910).

I artikkelsamlingen Polarlandsbreve og andre (1914) fremfører Aikio blant annet en forklaring på opprøret i Kautokeino i 1852. Dette er den første norske artikkelen om denne hendelsen fra et samisk perspektiv. I Hyrdernes Kapel (1918) drøftet Aikio de vansker den hjemvendte møter når han forsøker å introdusere storsamfunnet i den egne kultur. I Bygden på elvenesset (1929), som kom ut etter hans død, og som forfatteren selv kalte «Borgere og nomader», forteller Aikio om et samisk samfunn, hvor alle posisjoner fylles av samer. Boka er en hyllest til samisk språk og kultur, som er fullstendig overlegen levesettet til de norske inntrengere i Sameland.

I 1917 deltok han på Samemøtet i Trondheim. I avisen Tidens Tegn tok han etterfølgende[7] avstand fra en samisk nasjon da han anså sørsamer som etnisk mindreverdige. Aikios synspunkter på dette blir av noen forklart med et sosialdarwinistisk ståsted.[8]

Aikio ønsket også å bli anerkjent som dramatiker. Han ble refusert flere ganger, men fikk til sist satt opp farsen Under Blinkfyret på Centraltheateret i Oslo i 1926.

Gravminne

[rediger | rediger kilde]

Aikios grav ble flyttet til Vestre Gravlunds minnelund i 1991.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Bøker

  • Kong Akab (1904 – under navnet Mathias Isaksen Aikio). København: Brandt.
  • I Dyreskind (1906). Kristiania: Aschehoug. 2. opplag 1922 , 3. opplag I dyreskinn, Oslo 1975, illustrert av Iver Jåks. Fulltekst
  • Ginunga-gap (1907). Kristiania: Aschehoug. Fulltekst
  • Hebræerens Søn (1911). Kristiania: Aschehoug. Fulltekst. Oversatt til tysk (1914) av Niels Hoyer: Matti Aikio der Lappe: Der Sohn des Hebräers, München: Georg Müller.
  • Polarlandsbreve og andre (1914). Kristiania: Erichsen. Fulltekst
  • Hyrdernes Kapel (1918). Kristiania: Aschehoug. Fulltekst
  • Gustav Vigeland (1920). Kristiania: Berg & Høghs forlag. Fulltekst
  • Bjerken som var i livsfare (1924 – i Den nye Eventyrboken. Med bidrag av norske forfattere). Kristiania: J.W. Cappelens Forlag. Fulltekst
  • Under blinkfyret skuespill (Oslo 1926), Manuskript i Håndskriftsavdelingen Nasjonalbiblioteket
  • Bygden på Elvenesset (posthumt 1929). Oslo: Aschehoug. 2. opplag 1976 Bygda på elveneset, illustrert av Iver Jåks. Fulltekst
  • Finnmarksfortellinger og andre: Med en bibliografi (posthumt 1981). Olsen, R.T. (red.). Oslo: Roger Trygve Olsen Forlag og Antikvariat. Fulltekst
  • I Karasjok og andre (posthumt 1982). Olsen, R.T. (red.). Oslo: Roger Trygve Olsen Forlag og Antikvariat. Fulltekst


Artikler, noveller og fortellinger[9]

  • ”Jul i Karasjok” under navnet Mathias Isaksen i VG, 27/1-1900.
  • ”Ved Enare-Søen” under navnet M. Isachsen i Aftenposten, 22/4-1900.
  • ”Et Monument over Petter Dass i Nordlands-Leden” under navnet Mathias Isachsen i VG, 17/7-1901.
  • ”Ved Ishavskysten. Finmarkens Fiskevær. Vireklighedsbilleder af M.I.” i Aftenposten, 10/8-1901.
  • ”En Læstadianer-Opbyggelse i Finmarken” i VG, 18/8-1905.
  • ”Dyreblod. Skildringer fra Finmarken” i VG, 29/7-, 30/7-, 31/7-1906.
  • ”Berguglen” i Kirke og Kultur ss. 437-38, 1906.
  • ”Stallo – den staalklædte” i Tromsøposten, Tromsø 8/11-1907.
  • ”Petter Dass-Monumentet” i VG, 13/11-1907.
  • ”Skogen bak vidden” i Arbeidets Jul nr. 16, 1907.
  • ”Langs strømme”, dikt i VG, 8/3-1909.
  • ”Langs Finmarkskysten i vintermørke” i Tidens Tegn, 8/3-1912.
  • ”I Karasjok” i Tidens Tegn, 6/4-1912.
  • ”Erotik og ægteskap hos lapperne” i Tidens Tegn, 21/4-1912.
  • ”Blodet på dørstolperne” i Tidens Tegn, 2/7, 9/7-1912.
  • ”Hvalfangsten paa Vestlandet” i Tidens Tegn, 9/10-1912.
  • ”Solskinsnætter og andre farer” i Tidens Tegn, 30/7-1912.
  • ”Lars Levi Læstadius” i Tidens Tegn, 17/10-, 11/11-, 16/12-1912.
  • ”Veipolitik i Finmarken: en social løsning” i Tidens Tegn, 3/3-1913.
  • ”Mongolerne i Europa” i Tidens Tegn 14/4-1913.
  • ”En krise i folkebevisstheten” i Tidens Tegn, 9/11-1913.
  • ”Foran avgjørelsen” i Tidens Tegn, 8/12-1913.
  • ”Statens religion” i Tidens Tegn, 15/3-1914.
  • ”Blodakeren” i Samtiden, 1915 ss. 291-303.
  • ”Mit første kys” i Jul i Norge, upag. 1915.
  • ”Mystik og maske” i Dagbladet, 25/3-1916.
  • ”Lappisk jodling” i Tidens Tegn, 16/4-1916.
  • ”Kapellet i vildmarken” i Tidens Tegn, 13/6-1916.
  • ”Kunst og kunstglæde” i Dagbladet, 6/7-1916.
  • ”Lappehistorier” i Tidens Tegn, 10/12-1916.
  • ”Lapperne som nation og det forestaaende lappemøte” i Tidens Tegn, 19/1-1917.
  • ”En lapp om lappelandsmøtet” i Tidens Tegn, Kristiania 10/2-1917, gjengitt i Nidaros, Trondheim 12/2-1917.
  • ”Fra det høie Nord” i Julehelg, upag. 1917.
  • ”Dine glæder, Aile” i Jul i Norge, upag. 1917.
  • ”De hankeløse ideer og det demokratiske gudsord” i Tidens Tegn, 9/3-, 23/3-1918.
  • ”Gustav Vigelands Wergeland” i Tidens Tegn, 20/8-1918.
  • ”Boligforholdene, statens skoge og fornorskingsarbeidet i Finmarken” i Tidens Tegn, 2/3-1919.
  • ”Ole Tobias Olsen”, i Tidens Tegn, 30/3-1919.
  • ”Kaave, Finmarkens siste troldmand” i Tidens Tegn, 15/4-1919.
  • ”Naar fælles fare samler vilddyrene” i Tidens Tegn, 5/7-1919.
  • ”Tvillingernes politik” i Tidens Tegn, 10/8-1919.
  • ”Sommerbrev fra skjærgaarden” i Tidens Tegn, 12/8-1919.
  • ”Under blinkfyret” i Tidens Tegn, 8/11-1919.
  • ”I teltene” i Julehelg, upag. 1919.
  • ”Smaabyens lyksaligheter” i Tidens Tegn, 21/2-1920.
  • ”Norsk livsglæde” i Tidens Tegn, 17/6-1920.
  • ”Zeus og Jo” i Literaturtidende, 1/5-1920.
  • ”Den finmarkske bolsjevik-politik” i Tidens Tegn, 4/5-1920.
  • ”Det finske Finland” i Tidens Tegn, 2/10-1920.
  • ”Dyretæmmer i Hamburg”, Refleks nr. 9, 1920.
  • ”Et par bemerkninger i anledning Einsteins relativitetstheori” i Tidens Tegn, 28/12-1920.
  • ”Et dyrekjøpt kys” i Juleglæde, upag., 1920.
  • ”Statens religion” i Tidens Tegn, 6/6-1921.
  • ”Russiske skjæbner” i Tidens Tegn, 22/6-1921.
  • ”Finland og Norden” i Tidens Tegn, 22/6-1921.
  • ”Ødelæggelsens demoner” i Tidens Tegn, 28/7-1921.
  • ”Paa en fransk badestrand” i Tidens Tegn, 20/8-1921.
  • ”Asken i urnen” i Tidens Tegn, 4/10-1921.
  • ”Altervinen” i Jul i Norge, upag., 1921.
  • ”Pant at sitte” i Jul i Norge, upag., 1922.
  • ”Lapperne og deres nationale bestræbelser” i Verden og Vi, ss. 967–969, 1923.
  • ”Fontænen i vekst” i Tidens Tegn, 13/1-1923.
  • ”Der, det er langt mellem teltene” i Julen 1923, ss 31-33, 1923.
  • ”En desperat kjærlighetshistorie fra vildmarken” i Hvepsen ss. 6-8, julenummer 1923.
  • ”Hvor stor utstrækning kan vi forestille os for vort indre øie?” i Tidens Tegn, 28/2-1924.
  • ”I rensdyrenes land” i Tidens Tegn, 26/4-1924.
  • ”Naar skyggerne tar til aa mumle … ” i Dagbladet, 11/10-1924.
  • ”Lasse”, fortelling for barn i Den nye Eventyrboken, J.W. Cappelen Forlag, 1924.
  • ”Skuten seilte forbi” i Julen 1924, ss. 7-9, 1924.
  • ”Jesuiterne og vi her paa berget” i Tidens Tegn, 27/5-1925.
  • ”Ande Oula den stille” i Tidens Tegn, 29/12-1925.
  • ”I de vandrende lappers spor” i Julehelg, upag. 1925.
  • ”Opfinder-lasten” i Julen 1925, ss 38-40, 1925.
  • ”Bergmalmen og oskoreien” i Tidens Tegn, 13/3-1926.
  • ”En betinget lap” i Tidens Tegn, 27/8-1926.
  • ”Når blodet våkner” i Juleglæde, upag., 1926.
  • ”Et broget naboforhold” i Julen 1926, ss. 22-24, 1926.
  • ”I julemørket langs vort lange land” i Tidens Tegn, 12/2-1927.
  • ”Isak på vei til Jerusalem” i A-magasinet nr. 17, 21/4-1927.
  • ”I paaske-stilla” i Tidens Tegn, 21/4-1927.
  • ”Anton” i A-magasinet nr. 24, 9/6-1927.
  • ”Kanofart i vore elve” i Tidens Tegn, 23/7-1927.
  • ”Portrættet” i A-magasinet nr. 47, 17/11-1927.
  • ”Paa broen” i Tidens Tegn, 7/1-1928.
  • ”I Eidsvold stander … ” i Tidens Tegn, 4/6-1928.
  • ”Der hørtes bjeller, men det kom ingen” i Julehelg 1928, upag., 1928.
  • ”Piken i skyggen” i Julekveld 1928, ss. 8-11, 1928.
  • ”Våre kristelige forestillinger, skapt i kunstens tjeneste” i Tidens Tegn, 9/2-1929.
  • ”Kirken” i Tidens Tegn, 28/3-1929.
  • ”Nei, den dør ikke … eller?” i Julen 1929, upag., 1929.
  • ”En profet er hjemme” i Jul Nordpå, 1949.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 6. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 42155506[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Matti_Aikio[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Matti_Aikio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Mathias Aikio Eg. Isachsen, Norsk biografisk leksikon ID Matti_Aikio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ KulturNav, KulturNav-ID 36e42483-0905-45fc-84aa-c4334bf09032, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 28. oktober 2019. 
  8. ^ Gjengset, Gunnar H. (1980). Matti Aikio - Samenes dikter?. Tromsø: [G. H. Gjengset]. s. 144. 
  9. ^ Gjengset, Gunnar Hauk (2011). «Matti Aikio - verk og virke». Besøkt 28. oktober 2019. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Matti_Aikio&oldid=24741405»