Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Lucy Terry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lucy Terry
Født1730[1][2][3]Rediger på Wikidata
Afrika[4]
Død11. juli 1821[2]Rediger på Wikidata
Sunderland
BeskjeftigelseSkribent, lyriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetUSA

Lucy Terry (født ca. 1730, død 11. juli 1821) var forfatter av det eldste kjente skjønnlitterære verket av en afroamerikaner. Hennes tekst «Bars Fight», som kan oversettes som «Kampen på gressmarkene», er en ballade om en mindre historisk hendelse, et indiansk angrep den 25. august 1746 på to hvite familier. Angrepet skjedde i et område av Deerfield kalt for «the Bars», noe som var kolonislang for en gresseng. Diktet ble bevart muntlig inntil det ble til sist utgift skriftlig i 1855.

«Bars Fight»

[rediger | rediger kilde]

Seventeen hundred forty-six
The Indians did in ambush lay
Some very valiant men to slay
The names of whom I'll not leave out
Samuel Allen like a hero fout
And though he was so brave and bold
His face no more shall we behold.
Eleazer Hawks was killed outright
Before he had time to fight
Before he did the Indians see
Was shot and killed immediately.
Oliver Amsden he was slain
Which caused his friends
much grief and pain.
Samuel Amsden they found dead
Not many rods off from his head.
Adonijah Gillet we do hear
Did lose his life which was so dear.
John Saddler fled across the water
And so escaped the dreadful slaughter.
Eunice Allen see the Indians comeing
And hoped to save herself by running
And had not her petticoats stopt her
The awful creatures had not cotched her
And tommyhawked her on the head
And left her on the ground for dead.
Young Samuel Allen, Oh! lack a-day
Was taken and carried to Canada.

Lucy Terry ble røvet fra Afrika og solgt til slaveri som småbarn. Hun ble eid av Ebenezer Wells fra Deerfield i Massachusetts, som lot henne bli døpt i den kristne tro da hun var rundt fem år gammel i den store vekkelsen som først hadde sin begynnelse på 1730-tallets England og derfra spredte seg til de britiske koloniene i Nord-Amerika; se USA i kolonitiden.

En suksessfull og fri svart mann ved navn Abijah Prince frikjøpte henne og giftet seg med henne i 1756. I 1764 bosatte ekteparet seg i Guilford i Vermont, hvor alle deres seks barn ble født. Deres navn var Tatnai, Cesar, Drucilla, Durexa, Abijah, Jr og Festus. Cesar kjempet i den amerikanske uavhengighetskrigen.

I 1785 da en hvit nabofamilie truet dem appellerte de til guvernøren og hans råd for beskyttelse. Rådet beordret Guilfords valgte til å forsvare dem.

Lucy Terry var åpenbart en dyktig og overtalende taler, og på 1790-tallet forhandlet hun med hell en sak om landområde for Vermonts høyesterett. Hun argumenterte mot to av de ledende advokatene i delstaten, en som senere ble justitiarius ved Vermonts høyesterett, og vant sin sak mot falske landkrav fra oberst Eli Bronson. Samuel Chase, den presiderende justitiarius ved retten, uttalte at hennes argument var bedre enn noe han hadde hørt fra noen advokat fra Vermont.

Hun avleverte også en tre timers lang tale til styret ved Williams College for å søke adgang for hennes sønn Festus. Selv om hun ikke vant fram ble hennes tale husket for dens dyktighet og veltalenhet.

Hennes ektemann døde i 1794, og ved 1803 flyttet Terry til nabobyen Sunderland. Hun red på hesteryggen årlig for å besøke hans grav inntil hun selv døde den 11. juli 1821.

Bakgrunnen for balladen

[rediger | rediger kilde]

«Bars Fight» er det første kjente diktet som ble skrevet av en afroamerikaner. Da hun var 22 år gammel ble to nabofamilier drept av et angrep fra indianere i et område som lå sør for byen Deerfield og som ble kalt for «the Bars», gressengene. Familiene og flere naboer, fire av dem barn, pluss to soldater som var der som beskyttelse, samlet inn høy da de ble overrasket av at indianerne angrep dem. Det hadde vært krig mellom Frankrike og Storbritannia siden 1744, og mange indianerstammer ble allierte med franskmennene. I 1745 var det flere sammenstøt med indianere i flere deler av landet, men ingen av dem innenfor grensene av Deerfield.[5]

Alle som deltok i slåttonna var menn, unntatt 13 år gamle Eunice Allen (17331818) som ble såret av en tomahawk i hodet og etterlatt for død, men ikke skalpert. Tre menn og et barn ble drept. Et av barna, 8 år gamle Samuel Allen, ble tatt av indianerne da flyktet fra stedet og fraktet til Canada hvor han ble værende i nesten to år før han ble reddet. I begynnelsen ville gutten etter sigende ikke snakke engelsk eller dra tilbake til Deerfield.[5]

Den balladen som hun senere skrev ble opplest eller sunget et århundre før den ble utgitt for første gang i 1855. Slike fangenskapfortellinger var populære i koloniperioden og en alternativ versjon av balladen ble fortsatt gjenfortalt mot slutten av 1800-tallet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Terry, Lucy (1730-1821), poet, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6xs6kxj, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 1064[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ African American Authors, 1745-1945 (1st edition), side(r) 384[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b The Background of the Fight at the Bars, Deerfield, Massachusetts, August 25, 1746

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Writes, Jessica (19. april 2007): An Essay on «Bars Fight», essay av omstendighetene og diktet
  • Gerzina, Gretchen Holbrook (2008): Mr. and Mrs. Prince: How an Extraordinary Eighteenth-Century Family Moved Out of Slavery and Into Legend. Amistad. ISBN 0060510730. ISBN 9780060510732.
  • Shockley, Ann Allen (1989): Afro-American Women Writers 1746-1933: An Anthology and Critical Guide. New Haven, Connecticut: Meridian Books. ISBN 0452009812.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]