Lindos

Lindos
Λίνδος
	Akropolisen reiser seg over byen Lindos. Foto: C. Hill, 2012
Land	Hellas
Periferi	De sørlige egeiske øyer
Prefektur	Dodekanesene
Tidssone	UTC+02.00
Postnummer	851 07
Retningsnummer	22440
Areal	178,9 km²
Befolkning	3 957 (2011)
Bef.tetthet	22,12 innb./km²
Høyde o.h.	38 meter
	Posisjonskart Lindos Lindos (Hellas)
	; Lindos; 36°05′29″N 28°05′08″Ø
	Lindos på Commons

Lindos (gresk: Λίνδος) er et arkeologisk utgravningsområde, en by og en tidligere kommune beliggende på østkysten av den greske øya Rhodos, 55 km sør for byen Rhodos, og er en del av den greske øygruppen Dodekanesene. Byen er også kjent som «Den hvite byen» og er et populært turistmål grunnet fine strender. Lindos er lokalisert ved stor bukt og er vendt mot fiskelandsbyen Haraki.

Ovenfor den nyere delen av byen ligger Lindos' akropolis, som er en naturlig festning som gjennom tidene er blitt suksessivt utbygget av antikkens grekere, romere, bysantinere, korsfarerriddere og tyrkere. En del scener fra den kjente filmen Kanonene på Navarone (1961) ble filmet her.

Historie

Lindos ble grunnlagt av greske dorere, og i henhold til tradisjonen ledet av den legendariske kong Tlepolemos, en gang på 900-tallet f.Kr. Byen var en del av det doriske hexapolis, et forbund bestående av seks greske bystater (polis). Den østlige delen av Rhodos utgjorde et naturlig møtested for grekere og fønikere, og ved 700-tallet f.Kr. var Lindos et betydelig handelssted for handelen i den østlige delen av Middelhavet og Egeerhavet. Dens betydning dalte ved opprettelsen av byen Rhodos på slutten av 400-tallet f.Kr.

I klassisk tid var akropolis i Lindos dominert av det store tempelet til Athene Lindia som fikk sin endelige form rundt 300 f.Kr. I hellenistisk og romersk tid ble tempelområdet utvidet og flere bygninger ble reist i tilknytning. I tidlig middelalder ble disse bygningene ikke benyttet lengre og de forfalt i mangel av fornyelse, og ved 1300-tallet var de delvis ødelagt av en massiv festning bygd på akropolis av johannesridderne (den senere Malteserordenen) som forsvarte øya mot truslene om angrep fra de muslimske osmanene.

Akropolis

Overfor dagens moderne by stiger Lindos' akropolis, en naturlig festning som ble befestet suksessivt av grekere, romere, bysantinere, johannesriddere og til sist av osmanene. Det har gjort det vanskelig å utforske og tolke arkeologisk til hvilken del som tilhører hvilken tid og eiere. Akropolis tilbyr en spektakulært utsyn over havnen og kysten rundt.

På akropolis kan i dag følgende bygninger bli sett:

Det doriske tempelet til Athene Lindia, datert til rundt 300 f.Kr., og bygd på det samme stedet som et tidligere tempel. På innsiden av tempelet er det et bord for ofringer og fundamentet for en kultstatue av gudinnen.

Propyléen, den seremonielle portalbygget for helligdommen, er også datert til 300 f.Kr., og har en monumental trapp som fører til en D-formet stoa og en brønn med fem døråpninger.

En hellenistisk stoa med sideveis framspringende fløyer, datert til rundt 200 f.Kr., og er 87 meter lang og består av 42 søyler.

Et velkjent relieff av rhodensk trirem (krigsskip) hogd ut av fjellet står ved foten av trappen som fører til akropolis. På buen sto en statue av hærføreren Hagesander, gjort av skulptøren Pythokritos. Relieffet var gjort en gang rundt 180 f.Kr. Selve trappen er fra hellenistisk tid, rundt 100-tallet f.Kr., og fører i dag til det fremste arkeologiske området på akropolis.

Levninger av et romersk tempel, muligens dedikert til keiser Diokletian (244-311), er datert til rundt 300 e.Kr.

Akropolis er omgitt av en hellenistisk mur samtidig med propyléen og den hellenistiske trappen som går til stedets portal. En romersk inskripsjon sier at muren og de kvadratiske tårnene ble reparert på bekostning av en P Aelius Hagetor, presten for Athene på 100-tallet e.Kr.

Festningen til johannesridderne ble bygget en gang før 1317 på fundamentet av et eldre bysantinsk festningsverk. Murene og tårnene følger den naturlige strukturen til klippen. Et pentagonalt tårn på sørsiden dekker havnen, bosetningen og vegen fra sørfra. Det var et stort rundtårn i øst som overvåket havsiden, og ytterligere to tårn, et rundt og et annet i hjørnet på nordøstsiden. I dag har det ene av tårnene i sørvesthjørnet og et annet i vest overlevd.

Den gresk-ortodokse kirke for sankt Johannes, datert til 1200- eller 1300-tallet, er bygd på levningene av en tidligere kirke fra kanskje så tidlig som 500-tallet.

Arkeologi

Det ble gjort arkeologiske undersøkelser av danske arkeologer i årene 1900 til 1914 av Carlsbergfondet, ledet av K. F. Kinch og Christian Blinkenberg. Akropolis ble utgravd ned til grunnfjellet og fundamentene til alle bygningene ble avdekket.

I løpet av den italienske okkupasjonen av øya i årene 1912 til 1945 ble det gjort betydelige restaureringsarbeid på arkopolis, men det var utført på dårlig vis og direkte skadelig for de historiske levningene. Nordøstsiden av Athenes tempel ble restaurert. Den monumentale trappen ble ombygd og mange av søylene til den hellenistiske stoa ble reist på nytt. Store deler av overflaten ble dekket med sement. Sokler og steinblokker med inskripsjoner ble fjernet fra hvor de var og plassert langs den oppbygde muren.

Bedømt etter moderne standard tok dette arbeid utilstrekkelig hensyn til de bevis som var tilgjengelig fra de arkeologiske utgravningene, og dens metoder var skadelig for levningene. I senere år har greske og internasjonale arkeologer under overoppsyn av det greske kulturdepartement vært involvert i møysommelig restaurering og beskyttelse av de antikke bygningene ved stedet.