Lillesand

Lillesand
Land		Norge
Fylke		Agder
Status		Kommune
Innbyggernavn		Lillesander
Grunnlagt		1837
Adm. senter		Lillesand
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		190,43 km²[2] 180,39 km²[1] 10,04 km²[1]
Befolkning		11 419[3] (2023)
Bef.tetthet		63,3 innb./km²
Antall husholdninger		4 519
Kommunenr.		4215
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Einar Holmer-Hoven (H) (2019, 2023)
Lillesand 58°14′49″N 8°19′01″Ø
Lillesand på Commons

Lillesand er en kommune og en by i Agder. Kommunen grenser i vest mot Kristiansand, i nord mot Birkenes, og i nordøst mot Grimstad. I Lillesand kommune bodde det 11 419 innbyggere per 1. januar 2023,^[3] men folketallet øker sterkt sommerstid. Kommunens senter er det gamle ladestedet Lillesand, nå by og tettsted, og her bor de fleste av kommunens innbyggere. Tettstedet har 8 266 innbyggere per 1. januar. 2023^[4] Kommunen preges av nærheten til Kristiansand, samt sitt renommé som sørlandsidyll og feriested. Blindleia går igjennom store deler av kommunen. Den nye 4-felts E-18 åpnet høsten 2009, nord for byen.

Dagens kommune har sin historie fra 1962, da de tidligere kommunene Vestre Moland og Høvåg samt ladestedet Lillesand ble slått sammen.

Tettstedet Lillesand har opprinnelse i et ladested og en by med samme navn. Før Kristiansands grunnleggelse het stedet Sand eller Sanden. Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene. I middelalderbrev nevnes Sands skipreide på Agder; skipreide var et geografisk område som gikk sammen for å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått mer eller mindre av det som i dag er Lillesand kommune.

Steinkirken ved Møglestu var senter for Vestre Moland kirkesogn, og bygningen er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet. Den har senere blitt påbygd; kun murdelen er opprinnelig. Kirkesognet nevnes først i middelalderbrev fra 13. desember 1347. Der nevnes nemlig Modgulandar kirkiu sokn.

Vestre Moland hørte sammen med Høvåg og Lillesand sammen i ett sokn inntil Høvåg ble eget prestegjeld ved kongelig resolusjon 25.02.1860. Gårdene Vatne, Ådnevig, Eftevåg, Grønnevoll og Romstøl ble ved res. av 31.08.1861 overført fra Høvåg sokn til Randesund sokn i Oddernes prestegjeld. Ved kongelig resolusjon 18.12.1886 ble også Lillesand eget kirkesokn. Ordningen trådte i kraft i 1889 da Lillesand fikk egen kirke. Ved kongelig resolusjon 27.06.1975 ble Høvåg igjen lagt under Vestre Moland prestegjeld.

1. januar 1962 ble Høvåg sokn, Vestre Moland sokn og Gitmark gårdene i Eide slått sammen med Lillesand sokn.

Kirkegården har tidligere hatt to gravsteiner eller kistelokk fra middelalderen, men den ene ble ødelagt i mellomkrigstiden. Den andre er fortsatt å finne ved sørveggen, og er skjoldformet med et kors i relieff på. Steinen tilhører den romanske stilen.

I middelalderbrev nevnes Sands skipreide på Agder; skipreide var et geografisk område som hadde plikt til å utstyre ett leidangsskip i ufredstider. Stedsnavn som Vardåsen og Vardeheia vitner om leidangsordningens tilstedeværelse. Trolig har Sands skipreide bestått av kirkesognene Vestre Moland, Høvåg, Birkenes og Eide, jfr. brev i Diplomatarium Norvegicum og yngre kilder.

På gården Møglestus grunn vokste strandstedet Sanden fram på begynnelsen av 1600-tallet som utskipningssted for tømmer. Den første innbygger nevnt i skriftlige kilder er Jens smed, som i 1610 er nevnt i en skatteliste. Før Kristiansands grunnleggelse het strandstedet Sanden.^[5] Dette var grunnet ladestedets beliggenhet ved Sandsbekkens utløp; hele Lillesand ligger på sand. Det nåværende navnet ble innført for å skille mellom disse to naboene.

Byen vokste sakte gjennom 1600- og 1700-tallet, men det var på 1800-tallet at veksten tok til for alvor.

Lillesand fikk begrensede ladestedsrettigheter ved lov av 17. august 1821^[6][7]. I 1830 ble den første faste grenseoppgang mellom Lillesand og det omliggende Vestre Moland foretatt, og noen av grenseboltene kan fortsatt ses i terrenget. Ved lov av 25. mai samme år fikk byen fulle handelsretter som ladested, og hadde omkring 300 innbyggere.^[8]

Store deler av Lillesand sentrum er omfattet av NB!-registeret, en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.^[9]

Uthavnene var kommunens eldste kommunikasjonsmessige sentralsteder. Skipstrafikken i Skagerrak og langs kysten har i århundrer brukt uthavnene for overnatting og nødhavn eller til å vente på lagelig bør for videre seilas. Her møttes utenlandske kjøpmenn og lokale bønder for å handle tømmer. De best kjente uthavnene er Brekkestø på Justøy og Ulvøysund.

Sommeren 2011 ble det utført marinarkeologiske undersøkelser på et vrakfunn i Ulvøysund i Høvåg, helt vest i kommunen. C14-datering av et tilskåret reinsdyrgevir funnet under en stabel kvernsteiner viser at dette har vært et handelsskip fra perioden 1020–1030. Dette viser klart og tydelig at handelsruten langs kysten har gått innom Blindleia, også i svært gammel tid. Biskop Håkon Erlingsson av Bergen lå værfast i Ulvøysund fra 24. august 1339, det skrev han i et brev til landets mektigste og rikeste adelsmann, herr Erling Vidkunsson 28. august samme år. Biskopen og følget hans var på vei til kong Magnus Eriksson på Østlandet. Siden biskopen sendte brev til herr Erling og spurte om råd angående videre reise, er det sannsynlig at bispefølget lå i Ulvøysund flere dager.

I samme området finnes flere kompassroser innhogd i fjellet, de eldste fra 1400-tallet. Ulvøysund er også nevnt på gamle nederlandske kart fra andre halvdel av 1500-tallet, da i formen Wolfsondt. På de samme kartene står Olde Hil Sont og Zanden, henholdsvis Gamle Hellesund og Sanden. Sistnevnte er der Lillesand sentrum ligger idag.

De fleste gårdsnavnene i Lillesand kommune er fra middelalderen eller før, og blant de som nevnes i middelalderkilder er Moland (nå bare kalt Prestegården) som har tegn til å være den eldste av gårdene fra ca. år 1000 e.Kr, Flørenes, Møglestu, Lofthus, Skalle og Eigeland i Vestre Moland sogn, samt høvåggårdene Kvannes og Høvåg. I 1962 ble Lillesand og nabokommunene Høvåg og Vestre Moland slått sammen. Steinkirken ved Møglestu gård var senter for Vestre Moland kirkesogn, som Sand var en del av. Kirken er sannsynligvis fra slutten av 1100-tallet, og ble seinere påbygd. I 1962 ble Lillesand og nabokommunene Høvåg og Vestre Moland slått sammen.

Byen er bortsett fra turismen mest kjent for sin rike maritime historie. På 1700-tallet begynte man å bygge seilskip her, men det var på 1800-tallet at det virkelig tok av. Trelasthandelen var en svært viktig faktor, og det eksisterte flere rederier og mange verft i byen og omlandet. By- og Sjøfartsmuseet er en gammel skipsredergård, som på et tidspunkt tilhørte rederen Carl Knudsen.

Mellom Lillesand og Flakksvann i Birkenes kommune ble det i 1895 bygget en privatdrevet, smalsporet jernbane, Lillesand–Flaksvandbanen med to damplokomotiver, tre passasjervogner og 34 godsvogner (se også Jernbane i Norge). Denne banen hadde fire bemannede stasjoner (sørfra og nord: Lillesand, Tveide, Birkeland og Flakksvann) og fraktet hovedsakelig tømmer, torvstrø fra Myhre torvstrøfabrikk på Tveide og annet gods. Banen gikk i de fleste år med underskudd, og ble til slutt nedlagt i 1953. Alle stasjonene bortsett fra Birkeland står ennå.

Under den tyske invasjonen av Norge i 1940 ble det tyske troppetransportskipet «Rio de Janeiro» torpedert utenfor Lillesand. Dette skjedde 8. april, altså dagen før selve invasjonen. Skipet ble senket av den polske ubåten Orzel, som senere ble senket av tyske fly. Lokale fiskere bidro med å redde tyske soldater og mannskap.

Tyskerne bygde en troppeleir på Møglestu der videregående skole ligger i dag. Det ble også bygd et kystfort på Justøya, og i 1944 flyttet de også et kystfort fra Marivold ved Grimstad til Vestre Moland prestegård. Rundt Lillesand sentrum finnes fortsatt en rekke mindre stillinger og hitlertenner.

Etter motorisert skipsfart, først med damp og siden forbrenningsmotor, tok over markedet, mistet Lillesand mye av den rikdommen som hadde blitt opparbeidet. Tilveksten tok slutt, og stedet forble slik det var. I 1962 ble Kalvild Træsliperi på Kaldvell nedlagt. På Kaldvell lå også en kartongfabrikk.

Det som skulle sette fart i Lillesand igjen, var fabrikken Norton, som produserte silisiumkarbid. Denne fabrikken er fortsatt i drift, nå under navnet Fiven.^[10]

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[11] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.^[12]

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Lillesand.

Parti	Prosent		Stemmer		Mandater		Medlemmer av formannskapet
	%	±	totalt	±	totalt	±
Høyre	29,4	+1,6	1 672	+145	8		2
Arbeiderpartiet	17,5	−1,7	992	−55	5	−1	2
Pensjonistpartiet	12,8	+4,4	729	+265	3	+1	1
Fremskrittspartiet	9,2	+1,6	523	+105	3	+1	1
Kristelig Folkeparti	8,2	+0,1	465	+47	2		1
Sosialistisk Venstreparti	7,2	+1,3	408	+87	2		1
Venstre	5,2	−3,4	295	−173	1	−1
Senterpartiet	4,5	−2,7	257	−137	1	−1	1
Miljøpartiet De Grønne	3,0	−1,8	171	−95	1
Rødt	2,9	+0,6	167	+41	1	+1
Valgdeltakelse/Total	65,0 %		5 737		27		9
Ordfører: Einar Holmer-Hoven (H)				Varaordfører: Oddbjørn Kylland (Sp)
Merknader: Kilde: [13][14]

Lillesand har to korps; Lillesand Skolekorps for de unge og Lillesand Hornmusikk for de voksne. Flere forskjellige kor er aktive, bl.a. Storegabet og shantykoret Hermanos. For de unge har Lillesand og Birkenes Rockeklubb et øvingslokale med utstyr til disposisjon mot en beskjeden medlemsavgift.

I 1978 ble Sommerfestivalen arrangert for første gang i Lillesand; senere skiftet arrangementet navn til «Lillesandsda'ene Sommerfestival».^[15]

I 2005 ble Sanden Revyteater etablert for å sette opp lokalrevyer og teaterstykker.

Festivalen og vannsportfesten Sup og Stup arrangeres i juli med dødsing, havnefest med konserter, med mer ^[16]

Lillesands Idrettslag (LIL) har mange aktiviteter og arrangerte blant annet Sørlandscupen hver sommer. Cupen hadde 30 års jubileum i 2008, men året etter ble cupen avlyst. LIL disponerer fotballanlegget Holta som har flere kunstgressbaner, ballbinge og et stort treningsfelt. I 2023 ble hovedbanen renovert og det ble anlagt ny løpebane.

I 2009 ble Lillesand Fotballklubb (LFK) stiftet. Klubben hadde to seniorlag på herresiden, og ett Gutter-07-lag. Ved inngangen til 2019 ble LFK igjen en del av LIL og all fotball ble slått sammen med navnet Lillesand Fotball.

Lokalavisen i Lillesand heter Lillesands-Posten og kommer ut hver tirsdag og fredag. Den startet opp på 1870-tallet.

Høvåg-avisa dekket tidligere Høvåg kommune, som har vært en del av Lillesand kommune siden 1962. Avisa ble lagt ned i 2017. Lokalradioene for Lillesand og Birkeland er Radio Sør Lillesand og Radio L. Radio L sender fra sine studioer på Svåbekk. Radioen har holdt på siden 1980-tallet, på dugnadsbasis. Radio Metro går på lufta når Radio L ikke har egen sending.

Smelteverket Fiven på Fyresmoen produserer silisiumkarbid.

Orkla etablerte på begynnelsen av 2000-tallet bakeribedriften Bakers i Gaupemyr næringsfelt; bakeriet sto ferdig sommeren 2006. IKEA åpnet i oktober 2010 ny filial i den delen av Sørlandsparken som ligger innenfor Lillesands kommunegrense.^[17]

Hovedkvarteret til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (tidligere Post- og teletilsynet) ligger fra 2007 i Lillesand kommune.

Skjærgården er Lillesands største attraksjon. Byen kan lokke med en høy andel glattslipte svaberg, spennende holmer, lune laguner (f eks "Nilen") og trange sund. En attraksjon er Blindleia, som er båtenes smale riksvei fra Lillesand og vestover til Ulvøysund. Uthavnene på Justøy og Ågerøy er også attraktive turistmål innenfor kommunegrensene.

Lillesand har mange fine turløyper og stier, og det er mange utkikkspunkter, som bl.a. Kniben, Skifjell, Olashei, Vardeheia, Vardåsen og Fløresteinen. En del av utkikkspunktene har utplassert bøker fra Lillesand og Omegn Turforening (LOT). Der kan man skrive seg opp og bli med i en trekning om turutstyr.

Tingsaker familiecamping nær sentrum har plass til 160 campingvogner/bobiler og har også en del små campinghytter.^{[trenger referanse]}

I området rundt Hisåsen, som ligger nær grensa til Grimstad kommune, ligger flere gamle klebersteinsbrudd som har vært i bruk fra vikingtid og framover. Ingen av dem er lenger i bruk, og bruddene er fredete kulturminner.

I Høvåg, vest for sentrum ligger Bronseplassen, som viser levesett fra bronsealderen og vikingtiden.

• Elver og vassdrag :
  • Stigselvvassdraget
  • Kaldvellelva
  • Moelva
  • Sandsbekken
  • Jungebekk
  • Oddebekk
  • Sekkebekk
  • Grimeelva
  • Fossbekk
  • Froholtbekken
  • Fiskebekk
  • Sjøbekken
  • Ålebekk
  • Fjelldalselva
  • Skorrebekken
  • Store Hattbekk
  • Osebekken
  • Steindalsbekken
  • Langebekken
  • Øreslandsbekken
• Vann :
  • Østre Grimevann
  • Vestre Grimevann
  • Langedalsvannet
  • Borkedalsstemmen
  • Springvannsstemmen
• Fjorder og sund :
  • Bliksfjorden
  • Isefjærfjorden
  • Kaldvellfjorden
  • Kvåsefjorden
  • Røynevardsfjorden
  • Skallefjorden
  • Blindleia
  • Gamle Hellesund
  • Kassenkanalen
• Øyer :
  • Justøya
  • Kalvøya
  • Furøya
  • Skauerøya
  • Saltholmen
  • Svinøya
  • Humløya
  • Ågerøya
  • Ytre Tronderøya
  • Indre Tronderøya
  • Helløya
  • Grimsøya
  • Steinsøya
  • Sandøya
  • Ramsøya
  • Indre Ulvøya
  • Ytre Ulvøya
• Fjell og høyder :
  • Fløresteinen (82 moh.)
  • Vardåsen (84 moh.)
  • Kniben (95 moh.)
  • Barbro slott (126 moh.)
  • Vardehei (138 moh.)
  • Lonekniben (160 moh.)
  • Skifjell (160 moh.)
  • Olashei (162 moh.)
  • Hisåsen (235 moh.)

• Jacob Justssøn (død 1640), handelsmann, ofte nevnt som byens første beboer.^[18]
• Kristian Lofthus (død 1797), bondeleder
• Hans Jacob Grøgaard (1764–1836), sokneprest og eidsvollsmann
• Johan Reinert Reiersen (1810–1861), redaktør og utvandrerpioner (Texas)
• Mads Ellef Langaard (1815–1891), grunnlegger av Frydenlunds Bryggeri
• Conrad Langaard (1823–1897), forretningsmann, grunnlegger av Conrad Langaards tobakksfabrikk
• Noan Christian Gauslaa (1864–1952), stortingsrepresentant og skolemann
• Gabriel Scott (1874–1958), forfatter
• Albert Andersson (1881–1960), Lillesands bymaler
• Thore Idsal Tau (1909–1981), norsk offiser og motstandsmann
• Haakon W. Tranberg (1917–1991), friidrettsutøver og NM-mester
• Reginald Norby (1934–2012), ambassadør
• Margrete Robsahm (1942-), filmskuespiller og filmregissør
• Fred Robsahm (1943–2015), filmskuespiller
• Tine Sundtoft (1967-), politiker (H), klima- og miljøminister 2013–2015
• Lene Espegren (1971-), friidrettsutøver, (tresteg og lengde), NM-mester

• Kalundborg, Danmark
• Kimito, Finland
• Nynäshamn, Sverige

• Offisielt nettsted
• (en) Lillesand Municipality – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Lillesand - Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Lillesand - Statistisk sentralbyrå
• (en) (en) Lillesand hos Wikivoyage
• (no) Bronseplassen i Høvåg
• (no) Dyreparken – ved grensen til Lillesand
• (no) Lillesandsdaene
• (no) Bilder av Lillesand By- og Sjøfartsmuseum
• (no) Bilder av Lillesand
• (no) Bilder av Vestre Moland kirke
• (no) Høvåg museum
• (no) Bilder av Høvåg kirke
• (no) MS"Rio de Janeiro"
• (no) Lillesands–Posten (Lokalavis)
• (no) Lillesand Idrettslag
• (no) Oluf Ryghs "Norske Gaardnavne" om Vestre Moland
• (no) Historiske arkiver etter Lillesand kommune på Arkivportalen