Osvaldo Dorticós Torrado

Osvaldo Dorticós Torrado
Født		17. apr. 1919[1][2] Cienfuegos (Villa Clara, Cuba)[3]
Død		23. juni 1983[4][5][1] (64 år) Havanna (Cuba)
Beskjeftigelse		Politiker, advokat
Utdannet ved		Universitetet i Havanna
Parti		Cubas kommunistparti Sosialistisk Folkeparti
Nasjonalitet		Cuba
Gravlagt		Cienfuegos
Utmerkelser		8 oppføringer Nasjonalflaggets orden (1966) Den rumenske folkerepublikks stjerneorden (1973) Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin Chiles fortjenstorden (1972) Den hvite løves orden (1961) Storkors av Ordenen Polonia Restituta (1973) Republikken Indonesias stjerne (1960) Storkors av Ordenen Polonia Restituta
Cubas president
18. juli 1959 – 2. desember 1976
Forgjenger		Manuel Urrutia Lleó
Etterfølger		Fidel Castro
Osvaldo Dorticós Torrado på Commons

Osvaldo Dórticos Torrado (født 17. april 1919 i Cienfuegos i Cuba, død 23. juni 1983 i Havanna) var Cubas første president etter revolusjonen i 1958/59. Han innehadde dette embedet fra 1959 og fram til 1976. I samme periode var Fidel Castro statsminister.

Dórticos stammet fra en velstående familie i Cienfuegos.^{[trenger referanse]} Faren var advokay og lege, og en av hans forfedre var Tomas Terry, en kjent venezuelank-født entreprenør som på farssiden hadde irske aner og som hadde bygd opp en veldig formue (25 millioner dollar da han døde i 1886).^{[trenger referanse]}

Etter eb kortere tid som lærer studerte Dorticós srettsvitenskap og filosofi ved Universitetet i Havanna, og tok avslutningseksamen i jus i 1941. Han ble en velstående jurist.^{[trenger referanse]}

Han sluttet seg til Castros 26. juli-bevegelse og ble fengslet i 1958 under Fulgencio Batista styre. Han flyktet fra fengslet og gikk i eksil i Mexico, men dro tilbake til Cuba sent i 1958 eller i begynnelsen av 1959.^{[trenger referanse]}

Etter de revolusjonæres maktovertakelse i 1959 ble han utnevnt til justisminister og president, og spilte en betydelig rolle i utformingen av cubansk lovgivning og politikk.^{[trenger referanse]} På Cuba omtales Dórticos gjerne som en intelligent og kompetent leder som hadde svært stor innflytelse i årene han fungerte som justisminister og president.^{[trenger referanse]} I 1976 ble den cubanske konstitusjonen av 1940 endret og etstattet av en ny konstitusjon. Denne endringen førte blant annet til at Castro overtok presidentembedet.

I løpet av sin presidentperiode besøkte Dórticos blant annet Jugoslavia, Kina og Sovjetunionen. Han spilte en aktiv rolle under Cubakrisen i oktober 1962, og i en tale i FN forsikret han at Cuba kun hadde til hensikt å bruke de sovjetiske atomrakettene til forsvar og ikke til offensive formål.^{[trenger referanse]} Rakettene var med andre ord ment å beskytte Cuba fra et langt større militært angrep fra USA i kjølvannet av CIAs og eksilcubanske gruppers mislykkede invasjon i Grisebukta (Bahia de Cochinos) i 1961.^{[trenger referanse]}

Etter sin presidentperiode i 1976 fortsatte Dórticos å ha sentrale verv i det cubanske statsapparatet fram til sin død i 1983.

Dórticos' partitilhøringhet startet i 1961 da han gikk inn i Organizaciones Revolucionarias Integradas, som i 1962 ble til Partido Unido de la Revolución Socialista de Cuba, som igjen ble til Partido Comunista de Cuba 3. oktober 1965.