Omvendt trafikkpyramide
Grønt transporthierarki | |
---|---|
Gange | |
Sykkel | |
Kollektiv | |
Lastebil og nyttekjøretøy | |
Drosje | |
Bil med flere passasjerer | |
Bil og andre kjøretøy med kun sjåfør |
Omvendt trafikkpyramide[1] eller omvendt transportpyramide[2] er et prinsipp for bærekraftig transport[3] som prioriterer transportformer som fremmer helse, det sosiale og viktige samfunnsfunksjoner i et hierarki. Det brukes av forkjempere for trafikksikkerhet over hele verden[4][5] og i retningslinjer for trafikkdesign.[6]
I 2020 undersøkte myndighetene i Storbritannia å legge inn bestemmelser om et slikt trafikanthierarki i trafikkforskriftene hvor fotgjengere prioriteres.[7] Den omvendte trafikkpyramiden er sentral i australsk transportplanlegging.[8]
Historie
[rediger | rediger kilde]Konseptet ble først utarbeidet i 1992 for canadiske Ottawalk og Transportation Working Committee for Ottawa-Carleton Round-table on the Environment, og sa bare "Gå, sykle, ta buss, kjøre lastebil, bil".[9]
I 1994 publiserte Chris Bradshaw artikkelen The Green Transportation Hierarchy: A Guide for Personal & Public Decision-Making,[10] og den ble oppdatert i 2004.[trenger referanse] Bradshaw var del av en gruppe for fotgjengere i USA, og i hierarkiet foreslo han å rangere passasjertransport basert på miljøutslipp. Rangeringen var: Gange, sykling, offentlig transport, bildeling og til slutt privat bil.
Faktorer
[rediger | rediger kilde]- Modalitet (transportmiddel)
- Energikilde (egen kropp, elektrisk, petroleum, energimiks)
- Turlengde (personkilometer, kjøretøykilometer)
- Turhastighet
- Kjøretøystørrelse (hvor stor plass kjøretøyet krever)
- Kabinfaktor (plassutnyttelse i kjøretøyet)
- Tursegment
- Turformål
- Reisende
Adopsjon
[rediger | rediger kilde]Hierarkiet har blitt rettet både mot individer og deres livsstilsvalg, og mot offentlige myndigheter for å styre ressurser, utvikling og sanksjoner. Bradshaw har beskrevet hierarkiet som logisk, og at effekten av å bruke det vil være radikal.[11]
Modellen avviser konseptet om det balanserte transportsystemet hvor brukere antas å stå fritt til å velge mellom mange forskjellige, men likevel "like gode" transportmidler. Argumentasjonen for dette er at valg av transportmidler som generelt ansees som rangert lavt (gange, sykling, offentlig transport) ansees å generelt ha stor innvirkning på andre valg.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Beskyttet kryss
- Komplett gate
- Ta tilbake gatene
- Gangbarhet
- Sykkelbarhet
- Sykkelvennlig
- Sykkelaktivisme
- Sykkelbarhet
- Stimulert etterspørsel, når økning i tilbudet gir prisnedgang og økt forbruk
- Rågjengeri
- Råsykling
- Trafikk
- Trafikksikkerhet
- Trafikksikkerhetshåndboken
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Oslo kommune - Byvekstavtale - NVTF 29.11.2018» (PDF). «Illustrasjon side 9: Den omvendte trafikkpyramiden
Gående skal først:
• Oslo har 670 000 innbyggere
• I 2040 kan Oslo ha mer enn 900 000 innbyggere
• Byveksten gir et økende press på infrastrukturen.
• Trykket på kollektivtrafikken kan lettes ved at flere går eller sykler på de korte reisene
• Biltrafikken må reduseres til fordel for gange, sykkel og kollektiv.» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 51 (hjelp) - ^ «Nesodden kommune - Strategi for sykkel og gange 2020-2030» (PDF). «Grønn mobilitet skal være et fokusområde i alle reguleringsplaner
• Den omvendte transportpyramiden skal legges til grunn for prioriteringer i arealplanlegging og utbygging.» linjeskift-tegn i
|sitat=
på plass 66 (hjelp) - ^ «Practices and policies of green urban transport in China» (PDF).
- ^ «Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe /». Arkivert fra originalen 12. april 2021. Besøkt 12. april 2021.
- ^ Fischer, Edward L; International Scanning Study Team (U.S.), FHWA International Technology Scanning Program; United States; Federal Highway Administration; Office of International Programs; American Association of State Highway and Transportation Officials; American Trade Initiatives, Inc (2010). Pedestrian and bicyclist safety and mobility in Europe (PDF) (på English). Washington, DC: Office of International Programs, U.S. Federal Highway Administration. OCLC 537680874. Arkivert fra originalen 6. november 2021. Besøkt 6. november 2021.
- ^ Zhenqi, Chen; Weichi, Lu (2016-11-09), «Toward a Green Transport System: A Review of Non-technical Methodologies for Developing Cities», Advances in Intelligent Systems and Computing (Cham: Springer International Publishing): ss. 509–520, , , http://dx.doi.org/10.1007/978-3-319-38789-5_59, besøkt 2023-12-05
- ^ «What do Highway Code proposals mean for pedestrians and cyclists?». the Guardian (på engelsk). 28. juli 2020. Besøkt 12. april 2021.
- ^ «2. Key characteristics of active travel». Arkivert fra originalen 17. mars 2021. Besøkt 12. april 2021.
- ^ «The Valuing of Trips - Transportation - Sierra Club». Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 12. mai 2021.
- ^ Yang, Jiawen; Alterman, Rachelle; Li, Bin (2020). «References». Value Capture Beyond Public Land Leasing. Lincoln Institute of Land Policy: 45–49.
- ^ see a separate paper by the author, ‘Using Our Feet to Reduce Our Footprint: The Importance of Scale in Life’ (1997) for the ‘NRFUT’ system of comparing the ‘footprint’ of different trips.