Indira Gandhi
Indira Gandhi | |||
---|---|---|---|
Født | 19. nov. 1917[1][2][3][4] Allahabad[5] | ||
Død | 31. okt. 1984[1][2][3][4] (66 år) New Delhi | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
Utdannet ved | Somerville College (1937–) (studieretning: historie) Visva-Bharati-universitetet Badminton School Patha Bhavana | ||
Ektefelle | Feroze Gandhi (1942–1960) | ||
Far | Jawaharlal Nehru[6][7] | ||
Mor | Kamala Nehru | ||
Barn | Rajiv Gandhi Sanjay Gandhi | ||
Parti | Kongresspartiet | ||
Nasjonalitet | India (1950–) Britisk India (–1947) Unionen India (1947–1950) | ||
Gravlagt | Raj Ghat | ||
Medlem av | National Flag Presentation Committee (1947)[8] | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1984)[9]
Lenins fredspris (1984) Bharat Ratna (1971) José Marti-ordenen (1985)[10] Æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kyiv Æresdoktor ved Waseda-universitetet Den olympiske orden i gull (1983)[11] Æresborger av Kiev Roseordenen[12] Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (1981)[13][14][15] | ||
Indias statsminister | |||
1966–1977 | |||
Forgjenger | Gulzarilal Nanda | ||
Etterfølger | Morarji Desai | ||
1980–1984 | |||
Forgjenger | Charan Singh | ||
Etterfølger | Rajiv Gandhi | ||
Signatur | |||
Indira Priyadarshini Gandhi (født Indira Priyadarshini Nehru; 19. november 1917, død 31. oktober 1984) var politiker og statsminister i India i periodene 1966–1977 og 1980–1984. Hun ble myrdet av sikh-nasjonalister, da hun hadde ødelagt sikhenes helligste tempel, Det gylne tempel i Amritsar. Hun var datter av Indias første statsminister Jawaharlal Nehru, og mor til senere statsminister Rajiv Gandhi. Under den annen verdenskrig ble hun fengslet i 13 måneder på grunn av anti-britisk agitasjon. I 1947 arbeidet hun sammen med Mahatma Gandhi. I perioden 1964-66 arbeidet hun som minister for informasjon og kringkasting.
Politisk karrière
[rediger | rediger kilde]Indira Gandhi ble valgt til statsminister i 1966, da hennes fars etterfølger døde. Hun fortsatte som leder for en mindretallsregjering etter oppløsningen av Kongresspartiet i 1969. Ved parlamentsvalget i 1971 vant hun en stor seier med slagordet «Avskaff fattigdommen». Senere ble hun anklaget og dømt for misligheter under valgkampen.
Som partileder og regjeringssjef lanserte Gandhi et omfattende sosialt reformprogram, som i liten grad ble realisert. Viktige reformer var nasjonalisering av bankene og avskaffelse av maharajaenes privilegier. Etter fire års prosess ble hun i 1975 kjent skyldig i maktmisbruk under sin personlige valgkamp i 1971, og fradømt statsministerembetet og retten til alle andre offentlige verv i seks år. Før ankesaken var behandlet av Indias høyesterett, innførte Gandhi unntakstilstand, og titusenvis av mennesker ble arrestert. Etter 21 måneders strengt autoritært styre utskrev hun nyvalg i mars 1977. Det endte med stort nederlag for Kongresspartiet; hun mistet selv sitt mandat.
I 1978 brøt hun med Kongresspartiet og dannet et nytt parti, India National Congress (I)- I for Indira. Etter partiets seier i 1980 ble hun på ny statsminister. Hun ble valgt til leder for bevegelsen alliansefrie land i 1983. I sin siste regjeringstid var hun særlig opptatt av å verne Indias enhet mot regional oppsplitting. I juni 1984 gav hun hæren ordre om å storme helligdommen Det gylde tempel i Amritsar, som var besatt av militante sikher. Ved en hevnaksjon 31. oktober 1984 ble hun skutt ned og drept av to sikher fra sin egen livvakt.
Hun ga ut bøkene Eternal India (1980), My Truth (1981) og Peoples and Problems (1982). Det spesielle med at hun ble statsminister er at hun var kvinne og hun var den tredje statsministeren i det uavhengige India. Dette har styrket kvinnenes situasjon i India og i hinduismen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, oppført som Indira Priyadarshini Gandhi[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000007272, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 106198480X, besøkt 1. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 106198480X, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ BDRC Resource ID P1KG21913[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.freepressjournal.in, besøkt 5. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ 164.100.47.194[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ lanic.utexas.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Olympedia, Olympedia utøver-ID 1200060, besøkt 16. august 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.univ-paris3.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sorbonne.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Le Monde, utgitt 13. november 1981[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Indira Gandhi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Indira Gandhi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Indira Gandhi på Discogs
- (en) Indira Gandhi på MusicBrainz
- (en) Indira Gandhi – Olympedia