Kashgar (Kashgar)

Kashgar (uigurisk: قەشقەر‎, ULY: Qeshqer, UPNY: K̡ǝxk̡ǝr, kinesisk: 喀什, pinyin: Kāshí, persisk, urdu og hindustani: کاشغر / कशगार) er et byfylke og en gammel oaseby i provinsen Xinjiang i det vestligste Kina. Den har om lag 350.000 innbyggere, og er hovedsete for prefekturet Kashgar. Den er utgangspunktet for et ekstensivt irrigasjonssystem. Elven Kashgar renner gjennom byen.

Den sagnomspunne byen utgjør en stor oase på 1240 meter over havet ved vestre rand av Taklamakanørkenen. Størstedelen av befolkningen er muslimske uigurer.

Byen er en viktig del av av den økonomiske korridoren mellom Kina og Pakistan, og innbyggerne har opplevd høy økonomisk vekst.

Kashgar, eller Qäshqär, hevdes å bety forskjelligartede hus. Det moderne kinesiske navnet på byen, Kāshí 喀什, er en avkortet form av det lengre og sjeldent benyttede 喀什噶爾 (Kāshígéěr). Et tidligere kinesisk navn var 疏勒, som er blitt romanisert som Su-leh, Sulei, Shule, Shu-le, She-le, Shu-lo eller Sha-le, noe som muligens går tilbake til en opprinnelig navneform som lød Solek eller Sorak.

Kashgar er mest kjent for at den siden antikken har vært et viktig handelssentrum. Byen hadde en viktig strategisk plass ved foten av Pamir ved at den kontrollerte handelsveiene til de høye fjellpassene som fører mot Kashmir og Persia. Silkeveiens karavaneruter fra østre Kina, nord og sør for Taklamakanørkenen, møttes her. I Kashgar fantes mulighet for kjøpmennene fra India og Persien til å veksle sine jaker eller pakkhester til kameler for å føre sina handelsvarer østover til det indre av Kina.

Det mektige Kushanriket i det nordlige India ekspanderte til Tarimbekkenet under de 1. og 2. århundrer, og etablerte et kongedømme i Kashgar. Kushanerne innførte brahmiskrift, det indiske prakritspråket for administrasjon og den buddhistiske religion. De spilte en viktig rolle da Silkeveien bidro til å føre buddhismen til Øst-Asia.

Marco Polo påstås å ha besøkt Kashgar ca år 1273 på sin reise langs Silkeveien til Khubilai khan i Kina. Han kalte byen Cascar og fastslo at det bodde mange nestorianere der.

Byen har et svært viktig søndagsmarked. Tusener av bønder fra det omliggende jordbruks- og beitelandet kommer for å selge frukter og grønnsaker. Kashgars kvegmarked er også svært livlig. Silke og tepper fra Hotan selges i basarene, likeså lokale produkter som kobbertekanner og smyggeskrin av tre.

For å styrke den regionale økonomiske utvikling ble området klassifisert som en av Folkerepublikken Kinas spesielle økonomiske soner i mai 2010. Den er den sjette spesielle økonomiske sone i landet.^[1]

Den historiske Silkeveien fører gjennom byen.

Sør-Xinjiang-banen, som løper nordøstover, knytter byen til det landsomfattende jernbanenettet. Den er blitt forlenget sørover av Kashgar-Hotan-jernbanen, som ble åpnet for godstrafikk i 2010 og passasjertrafikk i 2011.

Det pågår (pr 2009) en utredning om en jernbanelinje gjennom Khunjerabpasset ned til Pakistan.^[2] Dessuten har det siden 1990-årene vært snakk om en jernbanelinje til Osj i Kirgisistan.^[3]

Kashgar er utgangspunktet for Karakoramveien, som går gjennom Karakoramfjellene og inn i Pakistan og helt ned til landets hovedstad Islamabad. På kinesisk side regnes den som del av Kinas riksvei 314.

Kinas riksvei 315 ender her. Den fører vestover fra Xining i provinsen Qinghai til Kashgar.

Vest for Kashgar begynner også Torugartpasset som gir forbindelse til Bisjkek i Kirgisistan.

Kashgar har også en lufthavn. Fra Kashgar lufthavn er det flyvninger blant annet til Ürümqi, Shanghai og Beijing. Til utlandet er det i noen perioder av året flyvninger til Islamabad.