Konon

Konon
Født		5. århundre f.Kr. Athen
Død		390 f.Kr.[1] Kypros
Beskjeftigelse		Militært personell
Embete		Strategos (413 f.Kr. – 412 f.Kr.) strategos (405 f.Kr. – 404 f.Kr.) strategos
Barn		Timotheus
Nasjonalitet		Antikkens Athen

Konon (gresk: Κόνων) var en athensk strategos på slutten av Peloponneskrigen. Han hadde ledelsen under det avgjørende tapet til flåten i slaget ved Aigospotamoi. Han var sendt ut etter at Alkibiades ble kalt tilbake i 406 f.Kr., og forfulgte den peloponnesiske flåten under Lysander til Hellespont. Der inntok den en sterk defensiv stilling ved Lampsakos, og athenerne trakk seg tilbake til Aigospotamoi siden de ikke kunne trekke dem ut. Alkibiades kom for å advare dem om deres farlige stilling, siden de var på åpen strand uten havn, og rådet dem til å flytte seg til Sestos rundt 3 km unna som de hentet forsyninger fra, men ble ignorert og kanskje latterliggjort.^{[trenger referanse]}

På den femte dagen til denne stillstanden, sendte Lysander speidere i forveien som signaliserte til hovedarméen da de athenske mannskapene hadde gått i land for å spise. Derfor ble nesten hele flåten tatt på senga og erobret uten motstand, og alle mennene som ble tatt til fange ble drept. Det ble vanligvis antatt at et eller annet forræderi var involvert, men Konon selv ble aldri mistenkt.^{[trenger referanse]} Hans skip var et av ni som unnslapp katastrofen. Han stormet til Lampsakos hvor spartanerne hadde etterlatt seg seilene slik det var vanlig før et sjøslag. Han forhindret dermed at spartanerne kunne forfølge ham. «Paralos» returnerte til Athen, mens Konon med åtte andre skip flyktet til Evagoras på Kypros i frykt for dommen til det athenske folket.

Resultatet av denne seieren var at Sparta beseiret athenerne og forsøkte så å tilegne seg byens imperium i Egeerhavet. Spartas forhold til Persia ble forverret, og byen begynte å raide satrapiene til Farnabazos og Tissafernes i dagens Tyrkia. Farnabazos hadde innen 397 overtalt kong Artaxerxes II til å føre krig til sjøs, og han satte sammen en flåte på 300 fønikiske og kypriotiske skip. I rent antall var de imponerende, men de trengte en erfaren kommandant. Han fant de i Konon på Kypros, og han var svært fornøyd med å få ta hevn over peloponneserne.^{[trenger referanse]}

Først beveget Konon seg opp til Karia med en liten del av flåten, hvor han en stund ble lagt under blokade, men ble reddet av Farnabazos og Tissafernes. Han fortsatte så til Rhodos, hvor det prospartanske oligarkiet var erstattet av et demokrati. Han klarte å erobre matforsyninger som ble sendt fra Egypt. På dette tidspunktet bestemte spartanerne seg for å sende ut flåten sin, men gjorde tabben med å betro den til Peisander som ikke hadde erfaring. Slaget fant sted ved Knidos i 394, og var en enkel og overveldende persisk suksess. De egeiske byene kastet ut de spartanske garnisonene og aksepterte persisk styre.

Etter dette følte Konon at det var trygt å reise tilbake til Athen. Farnabazos lot ham beholde deler av flåten, og gav penger til befestningen av Pireus og gjenoppbyggingen av de lange murene som forbandt den til byen. Derfor hadde noen av resultatene fra peloponneskrigen blitt rettet opp, Athen fikk tilbake sin posisjon som en betydelig maktfaktor i Hellas, og selv om hun fremdeles hadde mistet sitt imperium, hadde Sparta blitt forhindret fra å overta.

Året etter hadde spartanerne åpnet forhandlinger med perserne, og tilbød å oppgi alle byene i Asia til dem for å sikre sin posisjon i Hellas. Athenerne sendte delegater for å annonsere at dette var uakseptabelt. Dette tolket Tiribazos til at de fremdeles håpet å ta tilbake sitt imperium.^{[trenger referanse]} Rasende over dette kastet han dem i fengsel, med Konon blant disse.^{[trenger referanse]} Da Tiribazos ble erstattet av Strothos, en bitter fiende av den spartanske kongen, fikk Konon unnslippe, og han døde kort tid etterpå på Kypros. Hans sønn Timothevs ble senere en annen prominent general.