Kongeriket Aksum

Kongeriket Aksum eller Det aksumittiske rike (ge'ez: አክሱም) var en viktig handelsnasjon i det nordøstlige Afrika. Riket vokste frem fra omkring 300-tallet f.Kr. fra den uraksumske perioden for oppnå blomstring på 100-tallet e.Kr. Riket var en betydelig handelspartner i handelen mellom Romerriket og oldtidens India. Herskerne i Aksum tilrettela handelen ved å prege sin egne mynter. Aksum etablerte sitt hegemoni over det nedadgående kongeriket Kusj og fikk også politisk innflytelse over en del riker i Den arabiske halvøy, og kom til herske over regionen med sin erobring av Himjarriket, et sørarabisk kongedømme i dagens Jemen.

Under Ezana ble Aksum det første betydelige riket som konverterte til kristendommen og ble kalt av profeten Mani som det ene av fire store statsmakter i hans tid, sammen med Persia, Roma og Kina. På 600-tallet søkte muslimer som opprinnelig var samlet i Mekka tilflukt i Aksum for å unngå forfølgelser fra Qureisjstammen (den stammen som Muhammed tilhørte). Det er i islams historie kjent som den Første Hijra. Aksums oldtidshovedstad er funnet i nordlige Etiopia. Kongedømmet Aksum brukte navnet «Etiopia» så tidlig som på 300-tallet.^[1][2]

Aksum er nevnt i den greske oldtidsteksten Periplus Maris Erythraei som et viktig handelssted for elfenbein som ble eksportert over hele oldtidsverden, og hevdet at herskeren av Aksum på 100-tallet e.Kr. var Zoskales og som, foruten å herske i Aksum, også kontrollerte to havner mot Rødehavet: Adulis (i nærheten av Massawa) og Avalites (Assab) lokalisert i Eritrea. Det ble også sagt at Zoskales var kjent med gresk litteratur.^[3]