Fyrstedømmet Reuss-Gera

Fürstentum Reuß-Gera Fyrstedømmet Reuss-Gera
← 1806–1918 →
Flagg Våpen
Motto Ich Bau Auf Gott «Jeg bygger på Gud»
Nasjonalsang Heil unserm Fürsten, Heil! «Hyll vår fyrste, hyll!»
Reuss-Gera innen Det tyske keiserrike
Hovedstad	Gera
Styreform	Fyrstedømme
Fyrste
- 1806–1818	Henrik XLII
- 1818–1854	Henrik LXII
- 1854–1867	Henrik LXVII
- 1867–1913	Henrik XIV
- 1913–1918	Henrik XXVII
Statsminister
- 1825–1839	Gustav von Strauch
- 1918	Paul Ruckdeschel
Historie
- 9. april 1806	1806
- 11. november 1918	1918
Areal
- 1905	827 km²
Innbyggere
- 1905 est.	144 570
Befolkningstetthet	174,8 /km²
I dag en del av	Tyskland

Fyrstedømmet Reuss-Gera (tysk: Fürstentum Reuß-Gera), etter 1848 kalt Reuss yngre linje (tysk: Reuß jüngerer Linie), var en suveren stat i dagens Tyskland, regjert av medlemmer av Huset Reuss. Grevene Reuss av Gera, av Schleiz, av Lobenstein, av Köstritz og av Ebersdorf, ble alle fyrster innen 1806, og de og deres regjerende etterkommere bar tittelen fyrste av Reuss-Gera. En kan også referere til dem ved å bruke grennavnet (for eksempel: fyrst Reuss av Köstriz).

Territoriene til fire separate grener av den yngre linje slo seg sammen mellom 1824 og 1848.

I 1905 hadde fyrstedømmet av Reuss den yngre linje et areal på 827 km² og en befolkning på 145,000, med Gera som sin hovedstad.^[1]

I første verdenskrigs kjølvann slo territoriet til den yngre linje seg sammen med det til den eldre linje, i 1919, som Republikken Reuss, som deretter ble del av den nye staten Thüringen den 1. mai 1920.

Huset Reuss praktiserte et uvanlig system på navn- og tallgivning av sine mannlige familiemedlemmer, hvorav én alltid bar navnet Henrik gjennom århundrer. Selv om de fleste kongehus og adelige hus gav nummer kun til det regjerende overhode, og det i hans regjering orden, gav Reuss yngre linje en tallsekvens for alle mannlige familiemedlemmer, som begynte og endte omtrent samtidig som århundrene begynte og endte. Som konsekvens av dette navnsystemet har visse overhoder av Reuss den yngre linje hatt de høyeste nummer tildelt sitt navn av alle europeiske adelslekter. Merk at også de mannlige barn innen én enkel familie ikke trengte å bære sekvensielle tall, da alle medlemmene av storfamilien brukte et felles nummersystem. For eksempel hadde sønnene til prins Henrik LXVII Reuss av Schleiz, i deres fødsler rekkefølge, navnene Henrik V, Henrik VIII, Henrik XI, Henrik XIV, og Henrik XVI.

Et betydelig medlem av denne familien, grevinne Augusta av Reuss-Ebersdorf (1757–1831), ble mormoren til dronning Victoria av Storbritannia.

Designasjonen «den yngre linje» gikk ut av brukt i 1930; den «eldre linje» hadde blitt utryddet da dets siste medlem, Henrik XXIV, ga avkall på sine rettigheter i 1918, og døde ugift i 1927.

• Henrik XLII 1806-1818
• Henrik LXII 1818-1854
• Henrik LXVII 1854-1867
• Henrik XIV 1867-1913
• Henrik XXVII 1913-1918

Monarkiet avskaffet i 1918.

• Henrik XXVII 1918-1928 (ble «fyrst Reuss» ved bortgangen av den siste fyrste av den eldre linje)
• Henrik XLV 1927-1945/1962 (forsvant i 1945, erklært død i 1962)
• Henrik IV 1962–2012
• Henrik XIV 2012-
  • Arving: Henrik XXIX Reuss

• Fyrstinne Augusta Reuss av Köstritz (1822–1862)
• Fyrst Henrik XXIV Reuss av Köstritz (1855–1910), komponist
• Fyrstinne Eleonore Reuss av Köstritz (1860–1917), Tsaritsa av Bulgaria
• Fyrst Henrik XXXII Reuss av Köstritz, antatt etterfølger etter Vilhelmina av Nederland fram til 1909.
• Fyrstinne Magdalena Reuss av Köstritz - kone til prins Hubertus av Preussen

• Fyrstedømmet Reuss-Greiz