Flosshatt

Flosshatt, tidligere også kalt sylinderhatt eller bare høy hatt, er en høy hatt med stiv, sylinderformet pull og liten brem. Hatten kom i bruk i Europa omkring 1800 og ble etter hvert vanlig tilbehør til forskjellige typer korrekt sivil mannsdrakt. I dag brukes den bare ved spesielt høytidelige anledninger sammen med formelle antrekk som sjakett og kjole og hvitt. Også utkledte tryllekunstnere, og enkelte gothungdommer, kan bruke flosshatt. Det samme gjelder skorsteinsfeiere i Nord-Europa, der flosshatt flere steder har vært tradisjonelt tilbehør til deres svarte feieruniform.

Helt sist på 1700-tallet fortrengte «sylinderhatter» trekanthattene som i ulike varianter hadde vært svært populære i europeisk herremote gjennom hele 1700-tallet (mot slutten også formet som tosnutede napoleons- og admiralhatter). Den drakthistoriske bakgrunnen til flosshattene er likevel litt uklar, men hattetypen oppstod trolig som en slags relansering av de gamle, høye capotainene og andre hattemodeller av filt som var blitt «forvist» til Amerika sammen med puritanere og kvekere på 1600-tallet, men som kom tilbake i europeisk mote i videreutviklede varianter (deriblant i «wertherdrakten») i tida etter den franske revolusjonen.^[1] Ifølge Salmonsens konversationsleksikon kan 1796 regnes som flosshattens «fødselsår»: »1896 holdt den høje Herrehat 100 Aars Jubilæum, et Bevis paa Modens uhyre Stabilitet.».^[2] Høy sylinderhatt viste seg 1789 med lavere eller konisk pull, 1803 kom hatter trukket med silke (sateng), 1805–10 kom de bløte «kastorhattene» (shaghats), 1830 «Cylinderen» eller «Røret» og 1834 den sammenfellbare «Gibusen» eller «mekaniske hatt», seinere vanligvis kalt chapeau claque («hatt som smeller med et klikk»), 1834.^[2] Tidlig på 1800-tallet videreutviklet de første høye sylinderhattene seg også til ulike typer uniformshatter, gjerne dekorert med skilt og fjær.

Flosshatten, med mindre formvariasjoner, standard hodeplagg for alle velkledde herrer til inn på 1900-tallet. Ved midten av 1800-tallet kom imidlertid også filthatten og seinere stive, runde bowlerhatter ved siden av luer av forskjellige typer.^[3]

Til å begynne med ble flosshatten lagd av flosset ullfilt eller trukket med felpel, det vil si langhåret fløyel. En tid var også beverhårsfilt eller «kastor» moderne. Fra rundt 1830 ble den lakkerte pappkjernen trukket stramt med silkefloss. Opprinnelig ble hatten lagd i flere farger, men etter midten av 1800-tallet har svart, og tildels grått, dominert helt.

• 
  Ung, tysker 1791 i moteriktig wertherdrakt med forløper til flosshatt
• 
  Ung engelskmann 1805.
• 
  Østerriksk par i siste mote 1816. Mannen har blant annet pantalonger, trange langbukser som på 1800-tallet erstattet gammeldagse knebukser.
• 
  Franske moteløver rundt 1830.
• 
  Ungt, amerikansk kjærestepar i moderne fritidsantrekk for overklassen 1850 der hun har en mindre, «feminisert» flosshatt
• 
  Tyrkias landsfader Kemal Atatürk med flosshatt og kjole og hvitt etter hattereformen i 1925 da vestlig hattemote ble innført og tradisjonell, osmansk fess og turban ble forbudt.

Galleriet under viser eksempler på hvordan flosshatter har blitt som symboler i populærkulturen og blitt kjennetegn for enkelte yrkesgrupper.

• 
  Den amerikanske nasjonalfiguren Onkel Sam i hvit flosshatt med stjerner på verveplakat fra første verdenskrig rundt 1916.
• 
  Overvektige herrer i flosshatt, kjole og hvitt var vanlig symbol for vestlige kapitalister i vitsetegninger og kommunistisk propaganda på 1900-tallet. Illustrasjon fra tidsskrift for Forbundet av militante ateister i Sovjet 1930.
• 
  Den svenske sangartisten Ernst Rolf i sin paraderolle som elegant revysjarmør på 1920-tallet.
• 
  Flosshatt har siden 1800-tallet vært tradisjonelt tilbehør til den svarte feieruniformen i Nord-Europa. Bildet viser dansk «skorstensfejer» i 2007. I Norge er hatten byttet ut med svart kaps.
• 
  Svarte flosshatter brukes i dag av og til i gothmoten, både av unge kvinner og menn. Bruken av flosshatter, tunge kapper, side kjoler og svarte blonder er inspirert av den gotiske romantikken i den britiske Victoriatida på 1800-tallet.

Galleriet viser eksempler på bruk av flosshatter som del av tradisjonelle folkedrakter i Norge på 1800-tallet. Draktene var ofte en kombinasjon av det vi i dag kaller bunader og mer motepregde plagg. Andre tradisjonelle hodeplagg for menn kunne være mykere filthatter, ulike typer toppluer og kalottformede luer.

• 
  Joachim Frich : «Bryllupsdragt i Jørgenfjord i Søndmoer» 1845. Bruden har brudekrone.
• 
  Joachim Frich: «Dragter fra Borgens Præstegjeld i Søndmoer» 1845.
• 
  «En Bonde fra Fjeldberg Præstegjeld i Bergens Stift» på 1860-tallet

  Foto: Marcus Selmer (1818–1900) / Preus museum
• 
  «En Bonde fra Bjerkeland ved Bergen» på 1860-tallet

  Foto: Marcus Selmer / Preus museum
• 
  «En Brudgom fra Bjerkeland ved Bergen» på 1860-tallet. Stasdrakten består blant annet av lys kofte med knappebesatte rabatter og knebukser.

  Foto: Marcus Selmer / Preus museum
• 
  Aasmund Olavsson Vinje

  Foto: Claus Peter Knudsen (1826–1896) / Nasjonalbiblioteket

I 2016 mente lokalpolitikeren Torfinn Ingeborgrud i Stavanger at 17. mai-komiteen i byen på grunn av flosshattens symboleffekt burde avvikle tradisjonen med å bære hodeplagget i 17. mai-toget: «Det at politikere sprader i gaten i Stavanger med flosshatt er med på å bygge fordommene mot Stavanger. [...] I dag er flosshatt noe en bruker på karneval.»^[4]

• Chapeau claque
• Floss
• Kastorhatt
• Bowlerhatt
• Trekantet hatt
• Capotain

• (en) Top hats – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Top hat – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• «DigitaltMuseum: Søk: 'flosshatt'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012. 
• Om flosshatten
• Om flosshattens historie (på engelsk)
• Salmonsens konversationsleksikon 2den udgave