Familieplanlegging

Familieplanlegging er generelt organisert arbeid for å regulere barnefødsler, bistå ved barnløshet og behandle seksuelle samlivsvansker,^[1] foruten vurderingen av antall barn en person ønsker å ha, også valget om å ikke ha barn, og alderen de ønsker å få dem. Hva som kan spille en rolle for beslutninger om familieplanlegging består av emner som ekteskapelig situasjon, karriere- eller arbeidshensyn, økonomiske situasjoner. Hvis seksuelt aktiv, kan familieplanlegging innebære bruk av prevensjon og andre teknikker for å kontrollere tidspunktet for reproduksjon.

Familieplanlegging kan også være viktig dersom man har bestemte ønsker om aldersforskjell mellom søsken, eller det kan ha betydning for helsen til mor og barn. Å planlegge avstanden mellom to graviditeter har ikke bare med hvor nære i alder søsken bør være, men også helsen og fysisk velvære for mor og barn.^[2] FNs befolkningsfond arbeider for og har som mål at alle svangerskap i verden er ønsket og alle barnefødsler er trygge. Alle skal ha rett til å velge om og eventuelt når de skal starte en familie, og hvor mange barn de ønsker å ha. FNs befolkningsfond jobber for å nå ut til alle kvinner, uavhengig av hvor de måtte bo, med helsetjenester som trengs for å opprettholde en god seksuell helse og bidra til flest mulig trygge fødsler.^[3]

Familieplanlegging har vært praktisert siden 1500-tallet av folket i Djenné i den sørlige delen av Mali i vestlige Afrika, da leger rådet kvinner til å holde fødslene sine med tre års mellomrom.^[4] Andre aspekter ved familieplanlegging bortsett fra prevensjon omfatter seksualundervisning,^[5] forebygging og håndtering av seksuelt overførbare infeksjoner, rådgivning før unnfangelse og behandling, og behandling av infertilitet.^[6] Familieplanlegging, som definert av FN og Verdens helseorganisasjon, omfatter tjenester som leder fram til unnfangelse. Abort anbefales vanligvis ikke som en primær metode for familieplanlegging.^[7]

Familieplanlegging som begrep benyttes noen ganger som et synonym eller eufemisme for tilgang til og bruk av prevensjon. Imidlertid involverer det ofte metoder og praksis i tillegg til prevensjon. I tillegg vil mange kanskje ønske å bruke prevensjon, men planlegger ikke nødvendigvis en familie (eksempelvis ugifte ungdommer, unge ektepar som utsetter fødselen mens de bygger en karriere). Familieplanlegging har blitt en samlende setning for mye av arbeidet som utføres innenfor dette feltet. Imidlertid har moderne forestillinger om familieplanlegging en tendens til å plassere en kvinne og hennes avgjørelser om fødsel i sentrum av diskusjonen, ettersom forestillinger om kvinners myndiggjøring og reproduktive autonomi har fått gjennomslag i mange deler av verden. Det brukes vanligvis på et kvinne-mann-par som ønsker å begrense antall barn de har eller kontrollere tidspunktet for graviditet (praksisen med å vente mellom svangerskapene). Etter graviditet må en kvinnes kropp hvile. Kvinner bør vente minst 18 måneder før de blir gravide igjen.

Familieplanlegging har vist seg å redusere fødselsrater for tenåringer og fødselsrater for ugifte kvinner.^[8][9][10]

• Fitzgerald, Mary (30. august 2010): «A World too Full of People», NewStatesman
• Hopfenberg, Russell (2009): «Genetic feedback and human population regulation», Human Ecology 37.5, s. 643-651.

(en) Family planning – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Anbefalinger om prevensjon og familieplanlegging, legemiddelvalg og legemiddeldose (2019), Helsedirektoratet
• Familieplanlegging i India, Tidsskriftet, Den norske legeforeningen
• «The Environmental Politics of Population and Overpopulation», University of California, Berkeley. Sammendrag av historiske, moderne og miljømessige bekymringer som involverer kvinners helse, befolkning og familieplanlegging