Eric Campbell

Eric Campbell
Født		26. apr. 1880[1][2] Sale (England)
Død		20. des. 1917[1][2] (37 år) Los Angeles[3]
Beskjeftigelse		Teaterskuespiller, filmskuespiller
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		Angelus-Rosedale Cemetery
Aktive år		1916–
IMDb		IMDb
Eric Campbell på Commons

Eric Campbell (født 26. april 1880 i Dunoon, Skottland, død 20. desember 1917 i Hollywood, California) var en skotsk skuespiller. Han er mest kjent for å ha spilt rollen som stor og truende bølle mot Charlie Chaplins lille landstryker i hele elleve stumfilmer.

Eric Campbell begynte sin skuespillerkarriere på forskjellige lokale teatre i Skottland og Wales, der han spilte en rekke melodramatiske roller. Det var i dette miljøet at han ble oppdaget av Fred Karno, en berømt engelsk impressario som også hadde oppdaget skuespillere som Charlie Chaplin og Stan Laurel. Karno hentet ham til London og sørget for at han fikk komiske roller. På London-scenen utviklet Campbell seg til slap-stick-komiker.

I 1914 dro han til New York; Chaplin og Laurel, som da var Chaplins stand-in, hadde reist dit året i forveien. Det tok ikke lang tid før Campbell var etablert som skuespiller på den amerikanske teaterscenen. Chaplin så ham i et stykke på Broadway i 1916, og inviterte ham straks til å komme til Hollywood for å bli med i en besetning som skulle spille inn i alt tolv filmer for filmselskapet Mutual. Inngåelsen av denne kontrakten med Mutual var for øvrig årsaken til at Chaplin i det hele tatt befant seg i New York på dette tidspunktet.

Den første filmen Campbell spilte i mot Chaplin var The Floorwalker fra 1916. I denne filmen høstet han særlig anerkjennelse for den såkalte «rulletrappscenen» som inngikk i en jakt på Chaplin gjennom et varehus. Men først i neste film, Brannmannen, også den fra 1916, utviklet Campbell den rollefiguren som ble hans "varemerke" i alle de senere filmene han spilte i mot Chaplin. Han var en ruvende skikkelse, 1,98 meter høy og oppunder 135 kilo tung. I rollen som diger, brutal og likevel nokså lattervekkende kjempe ble han derfor et overbevisende motstykke til Chaplins lille landstryker. Der Chaplins rollefigurer ofte ble etterlignet av andre komikere, med større eller mindre hell, hadde også Campbell-figuren sine imitatorer. Mest kjent blant dem er nok Oliver Hardy, som spilte den store bøllen i flere filmer der Billy West imiterte Chaplin.

Campbells karriere gikk stadig bedre. Da kontrakten med Mutual var oppfylt, inngikk Chaplin en ny kontrakt med filmselskapet First International, og han aktet å ta med seg Campbell i disse nye filmprosjektene. I pausen mellom filminnspillingene lånte han ham ut til Mary Pickford, som ga Campbell en rolle i filmen Amy fra vaskerigangen (1918). Da innspillingen av Pickfords film begynte stod Campbell på terskelen til internasjonal suksess. Men på det tidspunktet hadde Campbells privatliv begynt å bli merket av flere personlige slag. Den 17. juni 1917 døde hans kone Fanny Gertrude Robotham brått av et hjerteatakk etter en middag på en restaurant nær deres felles bolig i Santa Monica. Da deres 16 år gamle datter Una skulle spasere over til en forretning for å kjøpe sørgeklær, ble hun påkjørt av en bil og alvorlig skadet. Kort tid etter, i september samme år, møtte Campbell Pearl Gilman i et selskap. Hun var en vaudeville-skuespillerinne som ikke hadde gjort noe særlig inntrykk for sin kunstneriske innsats, men var bedre kjent som "gullgraver", altså en kvinne på jakt etter rike menn. I 1912 hadde hun inngått ekteskap med Charles W. Alisky, som var arving til et sukkertøy-imperium. Få år senere skilte hun seg fra ham og giftet seg på nytt med den meget eldre stålverks-millionæren Theodore Arnreiter. Hennes søster Mabelle var for øvrig gift med William E. Corey, som eide U.S. Steel.

Bare fem dager etter at de møttes giftet Campbell seg med Pearl Gilman Alisky-Arnreiter. Campbells datter Una var ennå rekonvalesens etter bilulykken, og hun fikk først vite om giftermålet flere uker senere. Mindre enn to måneder etter ekteskapsinngåelsen anla Pearl skilsmissesak mot Campbell. Som skilsmissegrunn anførte hun at hun led overlast i ekteskapet på grunn av ektemannens drukkenskap og bannskap. Campbell flyttet fra bungalowen i Santa Monica der de hadde bodd sammen til Los Angeles Athletic Club, der han fikk et rom ved siden av sin gode venn Chaplin.

På en skuespillerfest drakk han seg full, og bak rattet på vei hjem klokken fire om morgenen kolliderte han og døde på stedet.

Campbell ble kremert, men det gikk tredve år uten at noen ba om å få asken utlevert. Til sist ble urnen hans satt ned på et ukjent sted på gravlunden Rosedale Cemetery.

I 1996 hadde dokumentaren Chaplin's Goliath: In Search of Scotland's Forgotten Star premiere. Filmen var skrevet og regissert av Kevin MacDonald, og er kilden til meget av innholdet i denne artikkelen. I forbindelse med innspillingen av filmen ble en minneplate over Campbell plassert på Rosedale Cemetery, og en annen ved Castle House Museum i Castle Gardens i Dunoon.

• (en) Eric Campbell på Internet Movie Database
• (sv) Eric Campbell i Svensk Filmdatabas
• (da) Eric Campbell på Filmdatabasen
• (en) Eric Campbell på AllMovie
• (en) Eric Campbell hos The Movie Database