Gründer

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

En gründer (eller grynder; fra tysk: gründer, «grunnlegger») eller etablerer er en person som har tatt initiativ til å starte et selskap eller en virksomhet, og som svarer for deler av, eller hele den risiko som er involvert i foretaket. Gründervirksomhet, også kalt etableringsvirksomhet eller entreprenørskap, er å etablere og/eller utvikle en ny forretningsmessig virksomhet. I dagens norsk oppfattes gjerne en gründer som en som etablerer et foretak.

Bedriftsetablering er et gammelt konsept og myndighetene har til ulike tider vært interessert i å fremme næringsvirksomhet. I Norge ble Statens teknologiske institutt etablert i 1916 for å hjelpe mindre industri og næringsvirksomhet i konkurranse med storindustri. I etterkrigstiden ble Utbyggingsfondet for Nord-Norge og etterfølgeren Distriktenes utbyggingsfond etablert for å fremme næringsvirksomhet som distriktspolitiske tiltak. Begge disse drev bl.a. bedriftsveiledning for å hjelpe nye virksomheter å starte opp. Fra 1980-årene ble støtte til bedriftsetablering også et likestillingspolitisk tiltak.

Det var i 1980-årene at den moderne ideen om gründere fikk en egen betegnelse på norsk. I 1980- og 1990-årene var begrepet etablerere dominerende i offisiell språkbruk, men siden ble begrepet gründer populært. På norsk hadde ordet gründer opprinnelig en rent negativ betydning. Det har sin opprinnelse i de såkalte Gründerjahre i Tyskland etter grunnleggelsen av det tyske keiserrike, da en stor økonomisk vekst gav rom for spekulative investeringer. I en positiv betydning som etablerer dukker gründer såvidt opp på norsk i 1980- og 1990-årene, men får først stor utbredelse fra årtusenskiftet.

På engelsk brukes ordet entrepreneur om en gründer eller etablerer, mens entreprenør på norsk juridisk betegner en selvstendig oppdragstaker som tar på seg et teknisk arbeid i en entreprise og særlig forbindes med et firma innen bygge- eller anleggsbransjen. Inspirert av engelsk språkbruk har gründervirksomhet helt siden 1980-årene også blitt kalt entreprenørskap, men selve ordet entreprenør er mer problematisk og mindre brukt særlig i offisiell språkbruk på grunn av dets juridiske betydning knyttet til entrepriser. På dansk er begrepene iværksættere og iværksætteri vanlige om gründere og gründervirksomhet.

Gründere har ofte en sterk tro på en idé eller en nytt teknologisk produkt/tjeneste, de har tro på at dette skal lykkes i markedet og er villig til å ta en betydelig grad av personlig, profesjonell eller finansiell risiko for å få realisert muligheten. Innovasjon i entreprenørskap er gjerne rettet mot nytenking innen forretningsidé, produktidé med utvikling av prototyp, eller mot ulike deler av en etableringsprosess eller en endringsprosess.

Seriegründere er da personer som har etablert ny virksomhet en rekke ganger, og ved sin erfaring og opplevelser dermed kan sies å ha utviklet en særskilt kompetanse på dette området.

• En gründer er en person som organiserer og styrer et foretak, vanligvis med en betydelig grad av initiativ og risiko.
• En gründer er en beslutningstaker hvis hele rolle springer ut av hans årvåkenhet overfor hittil ubemerkede økonomiske muligheter (Kirzner 1973).
• En gründer bruker tilgjengelige ressurser på nye måter. (Schumpeter 1934).
• Gründer betegner en manufakturleder i manufakturer, bonden i jordbruket, og handelsmannen i handel; og i almenhet i de tre bransjer, en person som påtar seg umiddelbart ansvar, risiko, og ledelse av et industrielt selskap, enten det er ved egen eller lånt kapital. (Say 1803).
• En gründer etablerer – gjennom skjønnsmessige vurderinger av prosesser, ideer og goder – en likevekt, ved å påta seg den risiko og usikkerhet som er forbundet med et økonomisk samfunn (Cantillon 1755).

Entreprenørskap tilbys som skolefag både i videregående opplæring, under navnet Entreprenørskap og bedriftsutvikling, og ved høyskole og universiteter i en rekke former. Også private aktører tilbyr kurs og utdanning innen fagfeltet. Studier omtales gjerne som gründerstudier og skoler gjerne som gründerskoler.^[1]

Ungt Entreprenørskap (UE) er en landsomfattende ideell organisasjon som støtter skoler i arbeidet med entreprenørskap, og da gjennom etablering av elevbedrift (EB), ungdomsbedrift (UB) og studentbedrift (SB) samt arrangementer som gründercamp og regionale og nasjonale konkurranser for EB, UB og SB.^[2]

• Oppfinner
• Produktutvikling
• Gründerskolen

• Richard Cantillon, Essai sur la nature du commerce en general (1755) (Full tekst)
• Jean-Babtiste Say, A Treatise on Political economy (1803) (Full tekst)
• Joseph Schumpeter, The theory of Economic Development (1934)
• Frank Knight, Risk, Uncertainty and Profit (1961)
• Harvey Leibenstein, Entrepreneurship and Development (1968)
• Israel Kizner, Competition and Entrepreneurship (1973)
• Mark Casson, The Entrepreneur: An Economic Theory(1982)
• Peter Drucker, Innovation and Entrepreneurship (1986)

• (en) Entrepreneurs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Laura Mercer og Gro Ladegård Entreprenørskap - en typologi og diskusjon Magma 4/2000
• Altinn – starte og drive bedrift er myndighetenes informasjonstilbud til gründere som ønsker å etablere og drive næringsvirksomhet i Norge. Arkivert 8. januar 2014 hos Wayback Machine.