Bernadette Devlin

Bernadette Devlin
Født		23. apr. 1947[1][2][3][4] (77 år) Cookstown[5]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Mid Ulster, 1970–1970) member of the 44th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 44. parlament, Mid Ulster, 1969–1970) member of the 45th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 45. parlament, Mid Ulster, 1970–1974)
Utdannet ved		Queen's University Belfast St Patrick's Academy, Dungannon
Barn		Róisín McAliskey
Parti		Independent Socialist Party (1977–1978) Irish Republican Socialist Party (1974–1976) Unity (1969–1970)
Nasjonalitet		Irland
Bernadette Devlin på Commons

Bernadette Devlin McAliskey (opprinnelig Bernadette Devlin, født 23. april 1947 i Cookstown i County Tyrone i Nord-Irland) er en nordirsk politiker.

Bernadette Devlin vokste opp i en katolsk arbeiderfamilie med fem søsken. Hun studerte ved St Patrick's Girls Academy i Dungannon.

Bernadette Devlin og Michael Farrell organiserte i 1968 bevegelsen People’s Democracy. De organiserte en firedagers marsj fra Belfast til Derry, som begynte 1. januar 1969. På den fjerde dagen havnet de i et bakhold med om lag 200 unionister. Det sterke politinærvær grep ikke inn. Det viste seg senere at et flertall av angriperne selv var medlemmer av RUC.^{[trenger referanse]} Tretten protesterende måtte få behandling på stedet for sine sår og skader. Dette angrepet utløste en bølge av flere dagers sammenstøt mellom RUC og katolske demonstranter i bydelen Bogside i Derry.^{[trenger referanse]}

Som 21-årig politisk aktiv psykologistuderende ble hun innvalgt i det britiske parlament i 1969 og dermed den yngste parlamentsrepresentant på 200 år.^[6] Hun representerte medborgerrettighetsbevegelsen i Nordirland.

Hun ble dømt til seks måneders fengsel under sin mandatsperiode etter å ha deltatt i Slaget om Bogside der Devlin var en leder blant forsvarerne som vernet fristaten Free Derry.^{[trenger referanse]} Da hun kom ut etter dette sov hun en natt utenfor Downing Street for å få snakke med den britiske statsminister.

Hun var vitne til Bloody Sunday i 1972 og ville dagen etter fortelle i parlamentet om hva hun hadde sett, men Reginald Maudling, den daværende innenriksminister og dermed den i regjeringen som direkte var ansvarlig for politikken i Nord-Irland, avbrøt henne og mente at militæret hadde skutt i selvforsvar og at det ikke var noe mer å diskutere. Devlin slo da til Maudling, og i et intervju etterpå beklaget hun at hun ikke traff ham bedre.^[7]

Bernadette Devlin var inspirert av den svarte borgerrettsbevegelsen i USA og gikk inn for politiske metoder for at bekjempe det hun betraktet som okkupasjonsmakten.^{[trenger referanse]}

I april 1974 tapte hun sitt mandat og forsvant ut av offentligheten. I 1971 mistet hun en del politisk støtte da hun hadde født en datter utenfor ekteskap.^{[trenger referanse]} Først to år etter giftet hun seg med barnets far, Michael McAliskey. Paret fikk ytterligere en datter.

I januar 1981 brøt tre menn fra Ulster Defence Association seg inn i Devlins hjem og skjøt henne med ni skudd og hennes mann med fire, foran øynene på deres barn. Devlin og hennes mann fikk alvorlige skader, blant annet i hodet, men overlevde. Devlin overveide å stille opp til et suppleringsvalg i Fermanagh Tyrone etter dette, men Sinn Féin-ledelsen bad henne å ikke gjøre det, ettersom de skulle la sin sultestreikende Bobby Sands stille opp. Bernadette Devlin valgte da å ikke stille opp.

Devlin arbeidet senere for de svake i den lokale katolske sammenheng, med blant annet barnevernsprosjekter og boligspørsmål.

• 1969 - The price of my Soul

• (en) Bernadette Devlin hos Hansards parlamentsdebatter