Alpin kombinasjon

Alpin kombinasjon er en gren i alpin skiidrett. Øvelsen kombinerer den kraft- og utholdenhetskrevende øvelsen utfor eller super-G med den teknisk krevende disiplinen slalåm, to svært forskjellige konkurranseformer.

Øvelsen bestod tidligere av et utforrenn (én omgang) og et slalåmrenn (to slalåmomganger). I verdenscupen var kombinasjonsøvelsen vanligvis ikke en separat øvelse, men en summering av et utfor- og et slalåmrenn som ble arrangert på samme sted, men på forskjellige dager. Antallet kombinasjonskonkurranser i verdenscupen varierer. For herrene er kombinasjonsøvelsen fast bestanddel under Lauberhornrennene i Wengen og inntil 2017 også i Hahnenkammrennene i Kitzbühel.

Under verdensmesterskap og olympiske leker er kombinasjonen blitt arrangert som selvstendig øvelse siden 1985, uavhengig av de egentlige utfor- og slalåmrennene. Utfor- og slalåmrennet blir arrangert i løpet av én dag, med noe forkortede løyper. Fra 2021 arrangeres kombinasjonen under VM som super-G og slalåm i stedet for utfor og slalåm.

Superkombinasjonen ble innført som et alternativ til den tidligere formen for alpin kombinasjon. Superkombinasjonen bestod av et (sterkt forkortet) utforrenn eller super-G og én slalåmomgang, som ble arrangert samme dag med kort tidsavstand. Superkombinasjonen ble arrangert for første gang 14. januar 2005 i Wengen. fra og med sesongen 2013/2014 ble alle kombinasjonsrenn i verdenscupen arrangert som superkombinasjon. Til og med sesongen 2012/2013 var kombinasjonen i Hahnenkammrennene i Kitzbühel sammenlagtresultatet av det ordinære utforrennet og det ordinære slalåmrennet. Fra 2014 til 2016 ble kombinasjonen også der avholdt som en superkombinasjon. Den bestod av det ordinære super-G-rennet etterfulgt av en egen slalåmomgang arrangert som flomlysrenn.^[1]

FIS har bestemt at øvelsen heter alpin kombinasjon da det som tidligere het superkombinasjon er blitt den vanlige formen for avvikling av rennene.^[2]