Kongesirisser

Kongesirisser
Hunnen har et kraftig eggleggningsrør. Kongesirisser er vingeløse, med lange antenner og bein.
Nomenklatur
Anostostomatidae Saussure, 1859
Populærnavn
kongesirisser
Hører til
Vortebitere og sirisser, rettvinger, vingede insekter, insekter
Økologi
Antall arter:		ca. 200 i verden ingen i Norge
Habitat:		tørre enger, trær, i fjellet
Utbredelse:		tropiske områder, Asia
Inndelt i
Anabropsinae Anostostomatinae Cratomelinae Deinacridinae Leiomelinae Lutosinae

Kongesirisser er en gruppe av rettvinger og tilhører en familiegruppe blant sirissene.

De omfatter flere slekter med store gresshoppelignede insekter, ofte omtalt som weta eller steinsirisser. Blant artene i slekten Deinacrida finnes de største (tyngste) nålevende insektene.

De fleste artene finnes på New Zealand.

Kroppen er mellom 38 og  over 80 millimeter, og er ganske tykk og brunlig brun-svart mørk-grå grønnlig på farge. En del arter har meget store kjever (mandibler) og kan se ganske skremmende ut. Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Kongesirisser har to lange haletråder (cerci). De mangler vinger. Antennene er trådformet og er lengre enn kroppen.

Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mye mindre.

Kongesirisser lever av planter, sopp og frukt. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr.

Kongesirisser finnes i mange slags leveområder, som gressenger, krattskog, i trær, villahager og opp i fjellet. Enkelte arter har stor toleranse i forhold til svingninger i temperaturen. Enkelte arter lever i alpint miljø der det kan være frost om natten og varmt om dagen. De er i stand til å overleve høy varme om dagen og la seg fryse inn om natten.

Paringen skjer i vegetasjonen. Hunnen har en kort, men kraftig eggleggningsbrodd og legger eggene i jorden eller et annet egnet sted. Mange arter reiser de piggete bakbeina rett til værs om de føler seg truet.

Kongesirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen har opptil 12 nymfestadier og skifter huden mellom hvert av disse. Vekst skjer ved et hudskifte. Sirisser mangler i likhet med alle leddyr et indre skjelett.

Libanasidus vittatus lever i Johannesburg-området i Sør-Afrika der den er kjent som "parktown prawn". Hunnene av denne arten blir opptil 6 cm lange. De kommer gjerne inn i hus om natten og blir fryktet av mange på grunn av sitt fryktinngytende utseende, dessuten skiller de ut illeluktende avføring om de blir forstyrret. Hannene har støttann-lignende mandibler, som de bruker dels til å grave ganger, dels til å slåss seg imellom.

De kjempestore kjempewetaene (Deinacridinae) fra New Zealand fører en skjult tilværelse, men kan være ganske aggressive om de blir forstyrret. Artene i slekten tre-wetaer (Hemideina) bor i hulrom i trær, gjerne ganger laget av treborende biller. De lever oppe i trærne, bortsett fra at hunnene kommer ned på bakken for å legge egg. De er planteetere og lever av frukter, blader og blomster. Hos mange arter har hannene sterkt forstørret hode og mandibler. Hannene danner hierarkier, de med størst hode og mandibler har størst sjanse til å få paret seg.

På New Zealand finnes det ikke innfødte landpattedyr, bortsett fra flaggermus. Det betyr at noen økologiske nisjer som ellers i verden er fylt av smågnagere, spissmus og lignende har vært ledige for andre dyr her. Dette har medført at en flaggermus-art har blitt hovedsakelig bakkelevende, men også at noen av weta-artene har utviklet seg til å bli forholdsvis enorme og langt på vei fyller småpattedyrenes roller. I dag, da mange dyr frå andre deler av verden har blitt innført til New Zealand, er disse unike insektene i stor grad utrydningstruede.

Medlemmene i denne familien utgjorde tidligere mesteparten av familien Stenopelmatidae.

• vingede insekter (Pterygota)
  • Neoptera («nyvinger»)
    • Orthopteroida («gresshoppelignende insekter»)
      • Orden rettvinger (Orthoptera)
        • underorden vortebitere og sirisser (Ensifera)
          • overfamilie Gryllacridoidea
            • familie kongesirisser (Anostostomatidae)
              • underfamilie Anabropsinae Rentz & Weissman, 1973
                • slekt Anabropsis Rehn, 1901 – 11 arter, Sør-Amerika
                • slekt Apteranabropsis Gorochov, 1988 – 7 arter, Sørøst-Asia
                • slekt Exogryllacris Willemse, 1963 – én art
                • slekt Leponosandrus Gorochov, 2001 – én art
                • slekt Paterdecolyus Griffini, 1913 – 9 arter
              • underfamilie Anostostomatinae Saussure, 1859
                • slekt Anostostoma Gray, 1837 – 6 arter
                • slekt Bochus Péringuey, 1916 – én art
                • slekt Borborothis Brunner von Wattenwyl, 1888 – 2 arter
                • slekt Henicus Gray, 1837 – 9 arter'
                • slekt Libanasidus Péringuey, 1916 – 2 arter
                • slekt Motuweta Johns, 1997 – 2 arter
                • slekt Nasidius Stål, 1878 – 14 arter
                • slekt Onosandridus Péringuey, 1916 – 8 arter
                • slekt Onosandrus Stål, 1878 – 10 arter
                • slekt Spizaphilus Kirby, 1906 – 6 arter
                • gruppe Brachyporini
                  • slekt Brachyporus Brunner von Wattenwyl, 1888 – 5 arter
                  • slekt Penalva Walker, 1870 – 5 arter
                • gruppe Glaphyrosomini
                  • slekt Cnemotettix Caudell, 1916 – 5 arter
                  • slekt Glaphyrosoma Brunner von Wattenwyl, 1888 – 3 arter
              • underfamilie Cratomelinae Brunner von Wattenwyl, 1888
                • slekt Cratomelus Blanchard, 1851 – 3 arter, Sør-Amerika
              • underfamilie Lutosinae Gorochov, 1988
                • slekt Aistus
                • slekt Apotetamenus
                • slekt Carcinopsis
                • slekt Hydrolutos
                • slekt Hypocophoides
                • slekt Hypocophus
                • slekt Libanasa
                • slekt Licodia
                • slekt Lutosa
                • slekt Neolutosa
                • slekt Papuaistus
              • delgruppe Deinacridinae
                • slekt Anisoura
                • slekt gigant-wetaer Deinacrida
                • slekt Gryllacropsis (India)
                • slekt tre-wetaer Hemideina
              • delgruppe Leiomelinae
                • slekt Leiomelus
              • uplasserte slekter
                • slekt Coccinellomima
                • slekt Dolichochaeta
                • slekt Gryllotaurus
                • slekt Hemiandrus
                • slekt Transaevum

• Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4

• (en) Kongesirisser – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) Kongesirisser i Encyclopedia of Life
• (en) Kongesirisser i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Kongesirisser hos ITIS
• (en) Kongesirisser hos NCBI
• (en) Kategori:Anostostomatidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Anostostomatidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Norsk Entomologisk forening