Jean-Baptiste Drouet d’Erlon: Forskjell mellom sideversjoner
m legger til referanseseksjon |
m JhsBot flyttet siden Jean-Baptiste Drouet d'Erlon til Jean-Baptiste Drouet d’Erlon: bot: Flytter til tittel med riktig apostrof |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks militær person |
{{Infoboks militær person |
||
| navn = Jean-Baptiste Drouet d'Erlon |
| navn = Jean-Baptiste Drouet d'Erlon |
||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
| foreldre = |
| foreldre = |
||
}} |
}} |
||
[[ |
[[Fil:Battle_of_Waterloo.svg|thumb|D'Erlons styrker under [[slaget ved Waterloo]] var i det sentrale avsnittet]] |
||
[[Fil:Général Jean Baptiste Drouet.png|thumb|Jean-Baptiste Drouet]] |
[[Fil:Général Jean Baptiste Drouet.png|thumb|Jean-Baptiste Drouet]] |
||
'''Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon''' (født [[29. juli]] [[1765]] i [[Reims]] i [[Frankrike]], død [[25. januar]] [[1844]] i [[Paris]]) var en fransk offiser og [[marskalk]], som var en del av [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]]s [[La grande armée]]. D'Erlon hadde kommando over første korps av ''Armée du nord'' under [[Slaget ved Waterloo|Waterloofelttoget]]. |
'''Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon''' (født [[29. juli]] [[1765]] i [[Reims]] i [[Frankrike]], død [[25. januar]] [[1844]] i [[Paris]]) var en fransk offiser og [[marskalk]], som var en del av [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]]s [[La grande armée]]. D'Erlon hadde kommando over første korps av ''Armée du nord'' under [[Slaget ved Waterloo|Waterloofelttoget]]. |
||
| Linje 52: | Linje 51: | ||
=== Militær karriere === |
=== Militær karriere === |
||
I 1792 ble han med i en [[bataljon]] frivillige. Han ble adjutant for general [[François-Joseph Lefebvre]], og utmerket seg under [[revolusjonskrigene|revolusjons-]] og [[napoleonskrigene]] for tapperhet og militær begavelse.{{Trenger referanse}} Han ble i 1799 [[generalmajor]] og deltok med fremgang i felttoget mot [[Preussen]] i 1806 og i kampene i [[Spania]] og det sørlige Frankrike 1811-1814. |
I 1792 ble han med i en [[bataljon]] frivillige. Han ble adjutant for general [[François-Joseph Lefebvre]], og utmerket seg under [[revolusjonskrigene|revolusjons-]] og [[napoleonskrigene]] for tapperhet og militær begavelse.{{Trenger referanse}} Han ble i 1799 [[generalmajor]] og deltok med fremgang i felttoget mot [[Preussen]] i 1806 og i kampene i [[Spania]] og det sørlige Frankrike 1811-1814. |
||
I 1815 sluttet han seg til [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]] under [[de hundre dagene]] og hadde kommando over første korps av ''[[Grande Armée|Armée du nord]]'' under Waterloofelttoget. På grunn av motstridende ordrer var hans korps på landeveien mellom [[Nivelles]] og [[Namur (by)|Namur]] på dagen for slagene ved [[slaget ved Quatre Bras|Quatre Bras]] og [[Slaget ved Ligny|Ligny]] den 16. juni 1815 uten å være med i noen av dem. Han ble ikke stilt til ansvar for dette av Napoleon, og ettersom keiseren vanligvis ikke var nådig når han var misfornøyd, kan det nok antas at det var klart at dette ikke var general Drouet d'Erlons feil.{{Trenger referanse}} Hadde imidlertid hans styrker deltatt i kampene, kunne felttoget kanskje ha fått et annet utfall.{{Trenger referanse}} |
I 1815 sluttet han seg til [[Napoléon Bonaparte|Napoléon I]] under [[de hundre dagene]] og hadde kommando over første korps av ''[[Grande Armée|Armée du nord]]'' under Waterloofelttoget. På grunn av motstridende ordrer var hans korps på landeveien mellom [[Nivelles]] og [[Namur (by)|Namur]] på dagen for slagene ved [[slaget ved Quatre Bras|Quatre Bras]] og [[Slaget ved Ligny|Ligny]] den 16. juni 1815 uten å være med i noen av dem. Han ble ikke stilt til ansvar for dette av Napoleon, og ettersom keiseren vanligvis ikke var nådig når han var misfornøyd, kan det nok antas at det var klart at dette ikke var general Drouet d'Erlons feil.{{Trenger referanse}} Hadde imidlertid hans styrker deltatt i kampene, kunne felttoget kanskje ha fått et annet utfall.{{Trenger referanse}} |
||
To dager etter, under [[slaget ved Waterloo]], var det hans [[Korps (forband)|korps]] som i kolonneformasjon angrep den britisk-allierte styrkens senter nær [[La Haye Sainte]] kl 13.30 og ble stanset av general [[Thomas Picton]]s veteraner fra krigen i Spania, og derpå ble angrepet i flankene av [[Scots Greys|britisk tungt kavaleri]]. |
To dager etter, under [[slaget ved Waterloo]], var det hans [[Korps (forband)|korps]] som i kolonneformasjon angrep den britisk-allierte styrkens senter nær [[La Haye Sainte]] kl 13.30 og ble stanset av general [[Thomas Picton]]s veteraner fra krigen i Spania, og derpå ble angrepet i flankene av [[Scots Greys|britisk tungt kavaleri]]. |
||
Han retirerte med resten av de franske styrker og kjempet under de avsluttende operasjoner rundt Paris. |
Han retirerte med resten av de franske styrker og kjempet under de avsluttende operasjoner rundt Paris. |
||
Etter Napoléons fall flyktet Drouet. Han ble dømt ''in contumaciam'' til døden, men flyktet til [[Bayern]] og bodde i nærheten av [[Bayreuth]]. Som følge av [[Karl X av Frankrike|kong Karl X]]s amnesti av 28. mai 1825 fikk han vende tilbake til fedrelandet, men gjeninntrådte i tjeneste først etter [[julirevolusjonen i 1830]]. |
Etter Napoléons fall flyktet Drouet. Han ble dømt ''in contumaciam'' til døden, men flyktet til [[Bayern]] og bodde i nærheten av [[Bayreuth]]. Som følge av [[Karl X av Frankrike|kong Karl X]]s amnesti av 28. mai 1825 fikk han vende tilbake til fedrelandet, men gjeninntrådte i tjeneste først etter [[julirevolusjonen i 1830]]. |
||
I 1832 ble han gitt kommandoen over 12. divisjon i [[Nantes]]. Senere på året slo hans divisjon ned et opprør i [[Vendée]] og arresterte [[Caroline Ferdinande Louise, duchesse de Berry|hertuginnen av Berry]]. |
I 1832 ble han gitt kommandoen over 12. divisjon i [[Nantes]]. Senere på året slo hans divisjon ned et opprør i [[Vendée]] og arresterte [[Caroline Ferdinande Louise, duchesse de Berry|hertuginnen av Berry]]. |
||
| Linje 78: | Linje 77: | ||
== Eksterne lenker == |
== Eksterne lenker == |
||
* {{Offisielle lenker}} |
* {{Offisielle lenker}} |
||
* {{Runeberg.org|nfbf|0482.html Drouet d'Erlon, Jean Baptiste}} |
* {{Runeberg.org|nfbf|0482.html Drouet d'Erlon, Jean Baptiste}} |
||
{{Autoritetsdata|TYP=p|GND=1045809268|LCCN=n/85/259979|VIAF=69027529}} |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
{{STANDARDSORTERING:Drouet d'Erlon, Jean-Baptiste}} |
{{STANDARDSORTERING:Drouet d'Erlon, Jean-Baptiste}} |
||
Siste sideversjon per 15. okt. 2021 kl. 16:27
| Jean-Baptiste Drouet d'Erlon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1765 Reims i Frankrike | ||
| Død | 25. januar 1844 (78 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Storkors av Æreslegionen Ridder av Sankt Ludvigsordenen Marskalk av Frankrike Navn inngravert på Triumfbuen | ||
| Militær grad | Marskalk av Frankrike | ||
| Deltok i | Revolusjonskrigene
Krigen mot den tredje koalisjonen
Krigen mot den fjerde koalisjonen Den spanske selvstendighetskrigen Den femte koalisjonskrigen
| ||
Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon (født 29. juli 1765 i Reims i Frankrike, død 25. januar 1844 i Paris) var en fransk offiser og marskalk, som var en del av Napoléon Is La grande armée. D'Erlon hadde kommando over første korps av Armée du nord under Waterloofelttoget.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jean-Baptiste Drouet kom fra en familie med håndverkere, hans bestefar og hans far var snekkere. Drouet ble menig soldat i 1782 i et regiment stasjonert i Lille og tjenestegjorde i fem år, til han ble dimittert. Så arbeidet han som låsesmed.
Militær karriere
[rediger | rediger kilde]I 1792 ble han med i en bataljon frivillige. Han ble adjutant for general François-Joseph Lefebvre, og utmerket seg under revolusjons- og napoleonskrigene for tapperhet og militær begavelse.[trenger referanse] Han ble i 1799 generalmajor og deltok med fremgang i felttoget mot Preussen i 1806 og i kampene i Spania og det sørlige Frankrike 1811-1814.
I 1815 sluttet han seg til Napoléon I under de hundre dagene og hadde kommando over første korps av Armée du nord under Waterloofelttoget. På grunn av motstridende ordrer var hans korps på landeveien mellom Nivelles og Namur på dagen for slagene ved Quatre Bras og Ligny den 16. juni 1815 uten å være med i noen av dem. Han ble ikke stilt til ansvar for dette av Napoleon, og ettersom keiseren vanligvis ikke var nådig når han var misfornøyd, kan det nok antas at det var klart at dette ikke var general Drouet d'Erlons feil.[trenger referanse] Hadde imidlertid hans styrker deltatt i kampene, kunne felttoget kanskje ha fått et annet utfall.[trenger referanse]
To dager etter, under slaget ved Waterloo, var det hans korps som i kolonneformasjon angrep den britisk-allierte styrkens senter nær La Haye Sainte kl 13.30 og ble stanset av general Thomas Pictons veteraner fra krigen i Spania, og derpå ble angrepet i flankene av britisk tungt kavaleri.
Han retirerte med resten av de franske styrker og kjempet under de avsluttende operasjoner rundt Paris.
Etter Napoléons fall flyktet Drouet. Han ble dømt in contumaciam til døden, men flyktet til Bayern og bodde i nærheten av Bayreuth. Som følge av kong Karl Xs amnesti av 28. mai 1825 fikk han vende tilbake til fedrelandet, men gjeninntrådte i tjeneste først etter julirevolusjonen i 1830.
I 1832 ble han gitt kommandoen over 12. divisjon i Nantes. Senere på året slo hans divisjon ned et opprør i Vendée og arresterte hertuginnen av Berry.
Som generalguvernør i Algerie 1834-1835 viste Drouet liten begavelse.[trenger referanse] Da han i 1843 ble marskalk, var det fremst som en belønning for hans langt tidligere bedrifter.[trenger referanse]
Verker
[rediger | rediger kilde]Hans memoarer, Vie militaire, utkom etter hans død (1844).
Referanser
[rediger | rediger kilde]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
- «Der Marschall Drouet Graf d’Erlon». I: Illustrirte Zeitung. Nr. 11, 9. September 1843, J. J. Weber, Leipzig 1843, s. 161–162
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Jean-Baptiste Drouet d'Erlon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Drouet d'Erlon, Jean Baptiste i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)