Jean-Baptiste Drouet d’Erlon: Forskjell mellom sideversjoner

Jean-Baptiste Drouet d'Erlon
Født		29. juli 1765 Reims i Frankrike
Død		25. januar 1844 (78 år) Paris
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Medlem av pairkammeret Pair de France Algeries guvernør (1834–1835)
Nasjonalitet		Frankrike
Utmerkelser		Storkors av Æreslegionen Ridder av Sankt Ludvigsordenen Marskalk av Frankrike Navn inngravert på Triumfbuen
Militær grad		Marskalk av Frankrike
Deltok i		Revolusjonskrigene Det andre slaget ved Zurich (1799) Slaget ved Hohenlinden (1800) Krigen mot den tredje koalisjonen Slaget ved Austerlitz (1805) Krigen mot den fjerde koalisjonen Slaget ved Jena-Auerstedt (1806) Beleiringen av Danzig (1807) Slaget ved Friedland Den femte koalisjonskrigen Det tyrolske opprør Den spanske selvstendighetskrigen Slaget ved Maya Den femte koalisjonskrigen Slaget ved Waterloo (1815)
Jean-Baptiste Drouet d’Erlon på Commons

Jean-Baptiste Drouet, greve d'Erlon (født 29. juli 1765 i Reims i Frankrike, død 25. januar 1844 i Paris) var en fransk offiser og marskalk, som var en del av Napoléon Is La grande armée. D'Erlon hadde kommando over første korps av Armée du nord under Waterloofelttoget.

Jean-Baptiste Drouet kom fra en familie med håndverkere, hans bestefar og hans far var snekkere. Drouet ble menig soldat i 1782 i et regiment stasjonert i Lille og tjenestegjorde i fem år, til han ble dimittert. Så arbeidet han som låsesmed.

I 1792 ble han med i en bataljon frivillige. Han ble adjutant for general François-Joseph Lefebvre, og utmerket seg under revolusjons- og napoleonskrigene for tapperhet og militær begavelse.^{[trenger referanse]} Han ble i 1799 generalmajor og deltok med fremgang i felttoget mot Preussen i 1806 og i kampene i Spania og det sørlige Frankrike 1811-1814.

I 1815 sluttet han seg til Napoléon I under de hundre dagene og hadde kommando over første korps av Armée du nord under Waterloofelttoget. På grunn av motstridende ordrer var hans korps på landeveien mellom Nivelles og Namur på dagen for slagene ved Quatre Bras og Ligny den 16. juni 1815 uten å være med i noen av dem. Han ble ikke stilt til ansvar for dette av Napoleon, og ettersom keiseren vanligvis ikke var nådig når han var misfornøyd, kan det nok antas at det var klart at dette ikke var general Drouet d'Erlons feil.^{[trenger referanse]} Hadde imidlertid hans styrker deltatt i kampene, kunne felttoget kanskje ha fått et annet utfall.^{[trenger referanse]}

To dager etter, under slaget ved Waterloo, var det hans korps som i kolonneformasjon angrep den britisk-allierte styrkens senter nær La Haye Sainte kl 13.30 og ble stanset av general Thomas Pictons veteraner fra krigen i Spania, og derpå ble angrepet i flankene av britisk tungt kavaleri.

Han retirerte med resten av de franske styrker og kjempet under de avsluttende operasjoner rundt Paris.

Etter Napoléons fall flyktet Drouet. Han ble dømt in contumaciam til døden, men flyktet til Bayern og bodde i nærheten av Bayreuth. Som følge av kong Karl Xs amnesti av 28. mai 1825 fikk han vende tilbake til fedrelandet, men gjeninntrådte i tjeneste først etter julirevolusjonen i 1830.

I 1832 ble han gitt kommandoen over 12. divisjon i Nantes. Senere på året slo hans divisjon ned et opprør i Vendée og arresterte hertuginnen av Berry.

Som generalguvernør i Algerie 1834-1835 viste Drouet liten begavelse.^{[trenger referanse]} Da han i 1843 ble marskalk, var det fremst som en belønning for hans langt tidligere bedrifter.^{[trenger referanse]}

Hans memoarer, Vie militaire, utkom etter hans død (1844).

• Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.
• «Der Marschall Drouet Graf d’Erlon». I: Illustrirte Zeitung. Nr. 11, 9. September 1843, J. J. Weber, Leipzig 1843, s. 161–162

• (en) Jean-Baptiste Drouet d'Erlon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Drouet d'Erlon, Jean Baptiste i Nordisk familjebok (2. utgave, 1907)