Ivan Frano Jukić: Forskjell mellom sideversjoner

Ivan Frano Jukić (født 1818 - død 1857) Politisk person i Bosnia og Herzegovina. Til tross for hans korte liv satte han spor både politisk og kulturelt i Bosnia og Hercegovina, hvor han betraktes som en av grunnleggerene til bosnisk modernisme.

Han levde i en av de mest dramatiske periodene i Bosnia og Herzegovina sin historie, der de bosniske muslimene gjorde motstand mot det Ottomanske imperiet og dets ledere som forsøkte å gjennomføre moderniserings reformer. Jukić var veldig fasinert av tanken på liberal sivil orden, likhet og nasjonal frihet for sør slaverene. Så han fulgte samme idealisme og sterke impulser som sine naboer i Serbia og Kroatia. Gruppene ble omtalt som nasjonal renesanse, men har i senere tid blir mer sett på som nasjonalistiske.

Sammen med Marijan Šunjić, Martin Nedić, Jako Baltić, Blaž Josić og Fra Grgo Martić, var Jukićs kulturelle og politiske orientasjon basert på den parapolitiske Bosna Srebrena som en fransiskan provins og som den eneste offisielle annerkjente etnisiteten under innflytelse av den romersk-katolske kirke i Ottoman-balkan.

Grunnlegger og redaktør av det første litterære magasinet i Bosnia og Herzegovina - Bosanski Prijatelj (Bosnisk venn), var Jukić en advokat for den religions-uavhengige kulturelle identiteten som tok i bruk ideen om en universal sivil utdanning som ikke var bundet til noen form for religion. For ham, som Ivan Lovrenović beskrev ham i sitt verk Bosanski Hrvati, etniske og landlige grenser var ikke eksisterende.

Noe av det som Jukić er mest kjent for er sitt memorandum til den Ottomanske regjeringen, Želje i molbe kristjanah u Bosni i Hercegovini, koje ponizno prikazuju njegovom veličanstvu sretnovladajućem sultanu Abdul-Medžidu hvor han blant annet krever at katolske og ortodokse ikke lenger skal kalles raja, men bli likestilt med de muslimske som borgere av det Ottomanske imperiet. Dette memorandumet er grunnlaget for den bosniske grunnloven.

Men Jukić sin egen nasjonalitet var alltid bosnisk. Han skrev ofte under pseudonymet Slavoljub Bošnjak (Slavisk Bosnier). Med dette inkluderte han alle grupper som bodde i området. Den eneste kulturelle indentiteten han påtok seg var illyrisk. Men han så alltid Bosnia sin framtid som en enhet og som en uavhengig stat.

• Lovrenović, Ivan, Bosanski Hrvati
• Malcolm, Noel, Bosnia: A Short History