Gematri: Forskjell mellom sideversjoner

Gematri (fra Hebraisk גימטריה, gimatr-ja)^[1] er en hermeneutisk teknikk hvor man tilskriver bokstaver sifferverdier og bruker verdiene til å tolke teksten ved hjelp av tallsymbolikk. Grunnlaget for dette er at i noen skriftspråk hadde man ikke egne tall, men ga bokstavene sifferverdier og brukte dem som tall, jfr. romernes tallsystem.^[2] Andre eksempler er gresk, hebraisk og futharken. Gematri er vanlig innen jødisk og islamsk mystikk og til tider innen noen kristne kretser.

Eksempelvis kan man tolke et navn ved hjelp av summen av bokstavenes sifferverdier og ut fra det si noe om personens egenskaper. Et av de mest kjente eksemplene finner vi i Bibelen:

Det sørger for at alle - små og store, rike og fattige, frie menn og treller - får et merke på sin høyre hånd eller på pannen.

Og ingen kan kjøpe eller selge uten å ha dette merket: dyrets navn eller det tall som svarer til navnet.
Her trengs det visdom. Den som har forstand, han får regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall, og tallet for det er 666.

Johannes' åpenbaring kapittel 13, vers 16-18^[3]

Ved å finne et tallsystem og et regelsett som passer kan nesten hvilket som helst navn få den egenskapen man ønsker. Noen eksempler:

• En av pavens titler skulle angivelig ha vært VICARIVS FILII DEI («Guds sønns stedfortreder» - tittelen finnes ikke i eldre kilder og synes å ha oppstått i antikatolsk hensikt) og om man summerer de romerske sifrene i den tittelen blir det
  V+I+C+I+V+I+L+I+I+D+I = 5+1+100+1+5+50+1+1+500+1 = 666.
• Hebraisk for Keiser Nero er «ksr nwrn» og skal også gi 666.
• Dersom vi setter A=101, B=102 osv. får vi at summen av HITLER = 666.

Summene av gematria kan inkludere enkeltord eller en sekvens av omfattende beregninger.^[4] Et kort eksempel på jødisk numerologi, hvor gematria brukes, er ordet חי, chai, "levende", som består av to bokstaver som til sammen (ved å bruke verdiene i tabellen mispar gadol vist nedenfor) utgjør 18. Dette har gjort 18 til et "lykketall" blant det jødiske folket.

Den første dokumenterte bruken av gematria finnes i en assyrisk inskripsjon fra det 8. århundre f.Kr.,^[5] laget på bestilling av Sargon II. I denne inskripsjonen erklærer Sargon II: "kongen bygde en mur i Khorsabad, 16 283 alen lang, for å tilsvare den numeriske verdien av navnet sitt".^[6]

Praksisen med å bruke bokstaver i alfabetet for å betegne tall oppsto i den greske byen Miletos, og er derfor kjent som det milesiske systemet.^[7][8] Tidlige eksempler inkluderer inskripsjoner på vaser datert tilbake til det 6. århundre f.Kr.^[9][10] Aristoteles skrev at den pythagoreiske tradisjonen, grunnlagt på 600-tallet f.Kr. av Pythagoras fra Samos, praktiserte isopsefi, den greske forgjengeren til gematria.^[11] Pythagoras var samtidig med filosofene Anaximander, Anaximenes og historikeren Hekataios, som bodde i Miletos, på den andre siden av havet fra Samos. Det milesiske systemet var vidt utbredt i løpet av regimet til Aleksander den store (336–323 f.Kr.) og ble adoptert av andre kulturer i den påfølgende hellenistiske perioden. Det ble offisielt tatt i bruk i Egypt under styret til Ptolemaios II Filadelfos (284–246 f.Kr.).^[12]

I tidlige bibelske tekster ble tall fullstendig skrevet ut ved bruk av gammelhebraiske tallord. De første bevisene på bruk av hebraiske bokstaver som tall vises i den sene hellenistiske perioden, i år 78 f.Kr.