Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Redigerer Galba

Har du glemt å logge inn?
Ingen konto? Du kan fortsette å redigere med IP-adressen din, eller opprette en anonym brukerkonto.

Nåværende sideversjon Din tekst
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|kommentar}}
{{Andre betydninger}}
{{Andre betydninger}}
{{Infoboks romersk keiser
{{Infoboks romersk keiser
Linje 14: Linje 15:
|etterfølger=[[Otho]]
|etterfølger=[[Otho]]
}}
}}
'''Servius Galba Caesar Augustus''', opprinnelig navn '''Servius Sulpicius Galba''' (født 24. desember [[3 f.Kr.]], død 15. januar [[69]] e.Kr) var [[Romerriket|romersk]] keiser i 7 måneder fra juni [[68]] til januar 69.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Galba Encyclopedia Britannica, ''Galba'']</ref>
'''Servius Galba''' (født [[3 f.Kr.]], død 15. januar [[69]] e.Kr) fungerte som [[Romerriket|romersk]] keiser i 7 måneder fra juni [[68]] til januar 69.


Galba ble født nær [[Terracina]], sør for [[Roma]], og med aristokratene Sulpicius Galba og Mummia Achaica som foreldre. Under oppveksten ble han adoptert av [[Livia]] (gift med [[keiser Augustus]] og mor til keiser [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]]), og trolig kan mye av Galbas senere avansement i det romerske samfunn tilskrives hennes velvilje og forbindelser.
Galba ble født nær [[Terracina]], sør for [[Roma]], og med aristokratene Sulpicius Galba og Mummia Achaica som foreldre. Under oppveksten ble han adoptert av [[Livia]] (gift med [[keiser Augustus]] og mor til keiser [[Tiberius Caesar Augustus|Tiberius]]), og trolig kan mye av Galbas senere avansement i det romerske samfunn tilskrives hennes velvilje og forbindelser.
Linje 22: Linje 23:
Nå gikk det hele i raskt tempo. Øverstkommanderende for legionene i [[Germania]], [[Lucius V. Rufus]], angrep opprørs-guvernøren Vindex, og beseiret ham i slaget ved [[Vesontio]] i [[Gallia]]. Til tross for full støtte fra egne tropper avstod imidlertid Rufus å utrope seg til keiser, og dermed oppstod en mulighet for Galbas tilhengere i Roma til å få [[Gaius Nymphidius Sabinus]] (en korrupt pretorianer-prefekt) over på sin side. Det medførte at Sabinus fikk overtalt den keiserlige livgarden (pretorianergarden) til å vende seg mot Nero, med løfte om at de skulle bli belønnet når Galba ankom Roma. Dette ble slutten for Nero, som for å unngå henrettelse og vanære, begikk selvmord i juni 68.
Nå gikk det hele i raskt tempo. Øverstkommanderende for legionene i [[Germania]], [[Lucius V. Rufus]], angrep opprørs-guvernøren Vindex, og beseiret ham i slaget ved [[Vesontio]] i [[Gallia]]. Til tross for full støtte fra egne tropper avstod imidlertid Rufus å utrope seg til keiser, og dermed oppstod en mulighet for Galbas tilhengere i Roma til å få [[Gaius Nymphidius Sabinus]] (en korrupt pretorianer-prefekt) over på sin side. Det medførte at Sabinus fikk overtalt den keiserlige livgarden (pretorianergarden) til å vende seg mot Nero, med løfte om at de skulle bli belønnet når Galba ankom Roma. Dette ble slutten for Nero, som for å unngå henrettelse og vanære, begikk selvmord i juni 68.


Ved sin ankomst til Roma i oktober 68 kom Galba inn i en svært usikker situasjon. Byen var full av legionærer. Herunder en rekke tropper som på Neros (og Rufus') ordre hadde slått ned opprørsguvernøren Vindex. I tillegg hadde prefekten Sabinus forsøkt seg på et kupp, men var blitt tatt av dage av pretorianergarden. Ved ankomsten til Roma tar Galba fatt på en lang rekke skjebnesvangre beslutninger. Han forfølger tilhengerne av Sabinus, kniper inn på standarden til soldatene som kjempet mot Vindex, stoler på korrupte rådgivere og lar være å belønne pretorianergarden for deres støtte til hans erobring av keisertronen. Og som om ikke dette var nok, oppnevner han en ung og fullstendig uerfaren aristokrat ([[Lucius Licinianus]]) til sin etterfølger, til tross for at denne rollen mest naturlig tilfalt [[Marcus Salvius Otho]] (guvernør av [[Lusitania]]) som i okt. 68 hadde fulgt Galba til Roma for å støtte hans overtakelse av keisertronen.
Ved sin ankomst til Roma i oktober 68 kom Galba inn i en svært usikker situasjon. Byen var full av legionærer. Herunder en rekke tropper som på Neros (og Rufus) ordre hadde slått ned opprørs-guvernøren Vindex. I tillegg hadde prefekten Sabinus forsøkt seg på et kupp, men var blitt tatt av dage av pretorianergarden. Ved ankomsten til Roma tar Galba fatt på en lang rekke skjebnesvangre beslutninger. Han forfølger tilhengerne av Sabinus, kniper inn på standarden til soldatene som kjempet mot Vindex, stoler på korrupte rådgivere og lar være å belønne pretorianergarden for deres støtte til hans erobring av keisertronen. Og som om ikke dette var nok, oppnevner han en ung og fullstendig uerfaren aristokrat ([[Lucius Licinianus]]) til sin etterfølger, til tross for at denne rollen mest naturlig tilfalt [[Marcus Salvius Otho]] (guvernør av [[Lusitania]]) som i okt. 68 hadde fulgt Galba til Roma for å støtte hans overtakelse av keisertronen.


Samlet bidro alle disse strategisk ukloke beslutningene til at Otho umiddelbart fikk pretorianerergardens støtte med løfte om belønning når han var blitt keiser. Den 15. jan. 69 utropte pretorianergarden ham til keiser og tok livet av Galba og hans unge «arvtaker» Lucius i full offentlighet. Omtrent samtidig som dette skjer og i forargelse over Galbas dårlige behandling av soldatene fra den germanske legionen, utroper legionærene i Øvre Germania sin leder, [[Aulus Vitellius]] til keiser.
Samlet bidro alle disse strategisk ukloke beslutningene til at Otho umiddelbart fikk pretorianerergardens støtte med løfte om belønning når han var blitt keiser. Den 15 jan. 69 utropte pretorianergarden ham til keiser og tok livet av Galba og hans unge «arvtaker» Lucius i full offentlighet. Omtrent samtidig som dette skjer og i forargelse over Galbas dårlige behandling av soldatene fra den germanske legionen, utroper legionærene i Øvre Germania sin leder, [[Aulus Vitellius]] til keiser.


Galba framstår som en lojal, ambisiøs og tilpasningsdyktig mann, som i løpet av sitt 70-årige liv innehadde en rekke høye stillinger i tjeneste under så ulike keisere som Tiberius, [[Claudius]], [[Caligula]] og Nero. Under Tiberius ble han bl.a. utnevnt til guvernør i [[Gallia Aquitania|provinsen Aquitania]], etterfulgt av en kort periode som konsul i [[33]] e.Kr., og som guvernør for Øvre Germania. Under Claudius oppnevnes han til guvernør i Nord-[[Afrika]] ([[45]] e.Kr.) og under Nero tildeles han guvernørembetet i [[Hispania Tarraconensis]] ([[61]] e.Kr.), den største av Spanias tre provinser.
Galba framstår som en lojal, ambisiøs og tilpasningsdyktig mann, som i løpet av sitt 70-årige liv innehadde en rekke høye stillinger i tjeneste under så ulike keisere som Tiberius, [[Claudius]], [[Caligula]] og Nero. Under Tiberius ble han bl.a. utnevnt til guvernør i [[Gallia Aquitania|provinsen Aquitania]], etterfulgt av en kort periode som konsul i [[33]] e.Kr., og som guvernør for Øvre Germania. Under Claudius oppnevnes han til guvernør i Nord-[[Afrika]] ([[45]] e.Kr.) og under Nero tildeles han guvernørembetet i [[Hispania Tarraconensis]] ([[61]] e.Kr.), den største av Spanias tre provinser.


At den mistenksomme Nero utpekte han til guvernør, kan langt på vei tas som et klart tegn på at Galba var en lojal og dyktig embetsmann. På den annen side kan han også sees som en dårlig politiker, eller som en hoven aristokrat med stor tiltro til egne beslutninger, og særdeles liten forståelse for realpolitikk. Kanskje var det nettopp aristokratens tro på egen ufeilbarlighet som førte til hans realpolitisk ukloke beslutninger, og som i siste instans ble hans endelikt.
At den mistenksomme Nero utpekte han til guvernør, kan langt på vei tas som et klart tegn på at Galba var en lojal og dyktig embetsmann. På den annen side kan han også sees som en dårlig politiker, eller som en hoven aristokrat med stor tiltro til egne beslutninger, og særdeles liten forståelse for realpolitikk. Kanskje var det nettopp aristokratens tro på egen ufeilbarlighet som førte til hans realpolitisk ukloke beslutninger, og som i siste instans ble hans endelikt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{kilde bok | forfatter=Suetonius (Sveton) | tittel=Kejsarbiografier | oversetter=Ingemar Lagerström | forlag=Wahlströms och Widsands klassikerserie | utgivelsessted=Lund | utgivelsesår=2001 | språk=svensk | isbn=91-46-18238-1 | side=304-320 }}


{{romersk keiser|Forgjenger=[[Nero]]|Dynasti=De fire keiseres år|Startår=68|Sluttår=69|Etterfølger=[[Otho]]}}
{{romersk keiser|Forgjenger=[[Nero]]|Dynasti=De fire keiseres år|Startår=68|Sluttår=69|Etterfølger=[[Otho]]}}
Ved å lagre endringer, aksepterer du bruksvilkårene, og samtykker ugjenkallelig til å utgi bidraget ditt under Creative Commons-lisensen Navngivelse-DelPåSammeVilkår 4.0 og GFDL. Du godtar at en hyperlenke eller URL utgjør tilstrekkelig navngivelse under Creative Commons-lisensen.
Avbryt Redigeringshjelp (åpnes i et nytt vindu)

Wikidata-entiteter som brukes på denne siden

Maler som brukes på denne siden: