Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Frisisk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Jeblad (bot) (diskusjon | bidrag)
m Fjerner hardkodet antall kolonner, skifter til references-tagg
mIngen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{språkpeker|Friesland|frisere}}
{{språkpeker|Friesland|frisere}}
{{Infoboks språk
{{Infoboks språk
| region = [[Vadehavet|Vadehavskysten]]
|navn=Frisisk
| slektskap = [[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
|egetnavn=Frysk, Fräisk, Frasch, Friisk
| slekt2 = [[Germanske språk|Germansk]]
|kart=Friserne.png
| slekt3 = [[Vestgermanske språk|Vestgermansk]]
|land={{flagg|Nederland|lenke}}<br />{{flagg|Tyskland|lenke}}
| slekt4 = '''Frisisk'''
|region=[[Vadehavet|Vadehavskysten]]
| offisielt = {{flagg|Nederland}} [[Friesland (Nederland)]] (Nederland)<br />{{flagg|Tyskland}} [[Kreis Nordfriesland]] (Tyskland)
|antall=715&nbsp;000<ref>[http://www.ethnologue.com/show_family.asp?subid=90435 Ethnologues tall for frisisk]</ref>
}}
|slektskap=[[Indoeuropeiske språk|Indoeuropeisk]]
'''Frisisk''' ([[vestfrisisk]]: ''Frysk''; [[saterfrisisk]]: ''Fräisk''; [[nordfrisisk]]: ''Friisk'', ''fresk'', ''freesk'', ''frasch'', ''fräisch'', ''freesch'') er et [[vestgermanske språk|vestgermansk språk]] som tales av deler av den [[nederland]]ske og [[Tyskland|tyske]] befolkningen. Frisisk regnes som det germanske språk som står nærmest [[engelsk]] etter [[skotsk]].
|slekt2=[[Germanske språk|Germansk]]
|slekt3=[[Vestgermanske språk|Vestgermansk]]
|slekt4='''Frisisk'''
|offisielt={{flagg|Nederland}} [[Friesland (Nederland)]] (Nederland)<br />{{flagg|Tyskland}} [[Kreis Nordfriesland]] (Tyskland)
|normert=(ikke normert)
|iso1=fy
|iso2=fry
|iso3={{ISO 639-3|fri|vestfrisisk}}<br />{{ISO 639-3|stq|saterfrisisk}}<br />{{ISO 639-3|frr|nordfrisisk}}
|wiki=fy
|wiktionary=Frisisk}}
'''Frisisk''' ([[vestfrisisk]] ''frysk'', [[saterfrisisk]] ''fräisk'', [[nordfrisisk]] ''frasch'' eller ''friisk'') er et [[vestgermanske språk|vestgermansk språk]] som tales av deler av den [[nederland]]ske og [[Tyskland|tyske]] befolkningen. Frisisk regnes som det germanske språk som står nærmest [[engelsk]] etter [[skotsk]].


Språket kan deles i tre [[dialekt]]er, som ofte også anses som egne [[språk]]:
Språket kan deles i tre [[dialekt]]er, som ofte også anses som egne [[språk]]:
* [[Vestfrisisk]] snakkes av 440&nbsp;000 personer i den nederlandske provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland/Fryslân]], dvs. av 70 % av provinsens befolkning.
* [[Vestfrisisk]] snakkes av 440&nbsp;000 personer i den nederlandske provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland/Fryslân]], dvs. av 70&nbsp;% av provinsens befolkning.
* [[Østfrisisk]] er dødd ut i sitt opprinnelige område (Øst-[[Friesland]]). I Saterland &#150; et område nær byen [[Cloppenburg]] som har blitt kolonisert av østfriser mellom 1100- og 1400-tallet &#150; snakkes det derimot fortsatt en variant av det østfrisiske språket (ca. 2000 brukere).
* [[Østfrisisk]] er dødd ut i sitt opprinnelige område (Øst-[[Friesland]]). I Saterland - et område nær byen [[Cloppenburg]] som har blitt kolonisert av østfriser mellom 1100- og 1400-tallet - snakkes det derimot fortsatt en variant av det østfrisiske språket, [[saterfrisisk]] (ca. {{formatnum:2000}} brukere).
* [[Nordfrisisk]] snakkes av 10&nbsp;000 personer i Nord-[[Tyskland]] (6 % av befolkningen i kretsen Nordfriesland). De nordfrisiske dialektene er så forskjellige at man ikke har kunnet enes om et felles skriftspråk. Man antar at grunnen til de store dialektforskjellene er at utvandringen av frisisktalende mot Nord-[[Friesland]] skjedde i minst to bølger, hvorav den ene slo seg ned på fastlandet og den andre på [[De frisiske øyer#Nordfrisiske øyer|øyene]].
* [[Nordfrisisk]] snakkes av 10&nbsp;000 personer i Nord-[[Tyskland]] (6&nbsp;% av befolkningen i kretsen Nordfriesland). De nordfrisiske dialektene er så forskjellige at man ikke har kunnet enes om et felles skriftspråk. Man antar at grunnen til de store dialektforskjellene er at utvandringen av frisisktalende mot Nord-[[Friesland]] skjedde i minst to bølger, hvorav den ene slo seg ned på fastlandet og den andre på [[De frisiske øyer#Nordfrisiske øyer|øyene]].


Vest- og nordfrisisk har fått status som offisielle språk i sine respektive områder.
Vest- og nordfrisisk har fått status som offisielle språk i sine respektive områder.
Linje 30: Linje 20:
* [[Friesland]]
* [[Friesland]]


== Kilder ==
== Referanser ==
<references/>
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Germanske språk}}
{{Germanske språk}}
{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Germanske språk]]
[[Kategori:Germanske språk]]

Siste sideversjon per 16. okt. 2023 kl. 18:59

«Frisisk» kan også referere til Friesland og frisere.
Frisisk
Brukt iNederland, Tyskland, Danmark
RegionVadehavskysten
Antall brukere480 000 (2001)
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Germansk
Vestgermansk
Frisisk
Skriftsystemdet latinske alfabetet
Offisiell status
Offisielt iNederlands flagg Friesland (Nederland) (Nederland)
Tysklands flagg Kreis Nordfriesland (Tyskland)
Normert avFryske Akademy
Språkkoder
Glottologfris1239

Frisisk (vestfrisisk: Frysk; saterfrisisk: Fräisk; nordfrisisk: Friisk, fresk, freesk, frasch, fräisch, freesch) er et vestgermansk språk som tales av deler av den nederlandske og tyske befolkningen. Frisisk regnes som det germanske språk som står nærmest engelsk etter skotsk.

Språket kan deles i tre dialekter, som ofte også anses som egne språk:

  • Vestfrisisk snakkes av 440 000 personer i den nederlandske provinsen Friesland/Fryslân, dvs. av 70 % av provinsens befolkning.
  • Østfrisisk er dødd ut i sitt opprinnelige område (Øst-Friesland). I Saterland - et område nær byen Cloppenburg som har blitt kolonisert av østfriser mellom 1100- og 1400-tallet - snakkes det derimot fortsatt en variant av det østfrisiske språket, saterfrisisk (ca. 2 000 brukere).
  • Nordfrisisk snakkes av 10 000 personer i Nord-Tyskland (6 % av befolkningen i kretsen Nordfriesland). De nordfrisiske dialektene er så forskjellige at man ikke har kunnet enes om et felles skriftspråk. Man antar at grunnen til de store dialektforskjellene er at utvandringen av frisisktalende mot Nord-Friesland skjedde i minst to bølger, hvorav den ene slo seg ned på fastlandet og den andre på øyene.

Vest- og nordfrisisk har fått status som offisielle språk i sine respektive områder.

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]