Nothing Special   »   [go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Countryrock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Gram Parsons (1946-1973) var en tidlig countryrocker, som i sitt korte liv rakk å få betydelig innflytelse innen sjangeren.
Emmylou Harris (født 1947) har hatt stor suksess siden hun fikk utgitt sitt første album, Gliding Bird, i 1969. Her fra Hardly Strictly Bluegrass Festival i San Francisco, 2005.

Countryrock er en musikksjanger av populærmusikk som er dannet av en blanding av country og rock. Den ble utviklet av rockemusikere som begynte å spille inn en form for country på slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet. Disse musikerne spilte inn rockeplater med countrytemaer, vokalstil og ekstra instrumenter, vanligvis pedal steelgitar.[1] Countryrock begynte med Bob Dylan og The Byrds, og nådde sin største popularitet på 1970-tallet med musikere og sangere som Emmylou Harris, Eagles, Linda Ronstadt, Michael Nesmith, Poco og Pure Prairie League. Countryrock har også påvirket musikere i andre sjangre, inkludert The Band, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, The Rolling Stones, og George Harrisons soloutgivelser.[1] Den spilte også en andel i utviklingen av sørstatsrock.

Karaktertrekk

Eagles, som begynte som Linda Ronstadts backinggruppe, var countryrockens største kommersielle suksess på 1970-tallet.

Rock and roll har ofte blitt forstått som en kombinasjon av rhythm and blues og countrymusikk, en sammensmeltning som ble særlig åpenbar med rockabilly1950-tallet,[2] og det har vært krysspollinering gjennom hele historien til begge sjangre. Imidlertid har betegnelsen countryrock generelt vært benyttet for å referere til bølgen av rockemusikere på slutten av 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet som begynte å spille inn plater som benyttet countrytema, vokalstiler og ekstra instrumenter, hovedsakelig pedal steelgitar.[1]

Bob Dylans åpenbare countryinspirerte album John Wesley Harding (1967) og Nashville Skyline (1969) var en reise tilbake til røttene og forstått som å utvikle sjangeren countryfolk, en vei som ble fulgt av en rekke musikere, hovedsakelig musikere som spilte akustiske folkemusikk.[3] Dylans ledelse ble også fulgt av The Byrds, som slo seg sammen med Gram Parsons i 1968. Parsons blandet country direkte med rock, blues og folkemusikk for å skape hva han forsøksvis kalte «kosmisk amerikansk musikk».[4] Tidligere det samme året hadde Parsons utgitt albumet Safe at Home, skjønt det meste av innspillingen hadde skjedd tidlige på midten av 1967 sammen med International Submarine Band, som gjorde omfattende bruk av pedal steelgitar. Dette albumet har blitt forstått som det første virkelige countryrock-album.[1] Resultatet av Parsons’ kortvarige tid med The Byrds var albumet Sweetheart of the Rodeo (1968), som generelt er betraktet som et av fineste og mest innflytelsesrike innspillinger i sin sjanger.[1] I henhold til John Einarson, «Fra et mangfold av perspektiver og motivasjoner, disse musikerne spilte enten med en rock and roll-holdning, eller la en countryfølelse til rock, eller folk, eller bluegrass, det var ingen formel.»[5]

Countryrocken har også inspirert mange senere artister både innenfor rock og alternativ country, i Norge av eksempelvis Hellbillies.

Enkelte artister og grupper

Referanser

  1. ^ a b c d e Bogdanov, Vladimir; Woodstra, Chris; Erlewine, Stephen Thomas (2002): All Music Guide to Rock: The Definitive Guide to Rock, Pop, and Soul, 3. utg., Milwaukee, WI: Backbeat Books, ISBN 0-87930-653-X, s. 1327.
  2. ^ Horner, Bruce; Swiss, Thom (1999): Key terms in popular music and culture, Wiley-Blackwell, s. 104.
  3. ^ Wolff, Kurt; Duane, Orla (2000): Country Music: The Rough Guide, Rough Guides, s. 392.
  4. ^ Leggett, Steve: «Gram Parsons Archive, Vol. 1: Live at the Avalon Ballroom 1969 review», Allmusic.
  5. ^ Einarson, John (2001): Desperados: The Roots of Country Rock, Rowman & Littlefield, ISBN 0815410654, s. 1.

Eksterne lenker