Redigerer Blod

[[File:Bleeding finger.jpg|thumb|]]

== Oksygeninnhold i blodet ==

CaO2 er et uttrykk for konsentrasjonen av O² i arterielt blod. Dette kan beregnes etter følgende formel:

''(Hb x SaO2 x 1,39) + (PaO2 * 0,0226)''

Hb skal være i g/l, PaO2 i kPa. Svaret oppgis i ml O2/100 ml.

Samme formel kan brukes for konsentrasjonen av oksygen i venøst blod, CvO2. Man bytter da ut SaO2 med SvO2 og PaO2 med PvO2.

Nordmenn har denne prosentvise fordelingen av blodtyper: Blodtype A: 48&nbsp;%, blodtype O: 40&nbsp;%, blodtype B: 8&nbsp;% og blodtype AB: 4&nbsp;%.<ref name="B">{{Kilde www|url=https://www.blodbanken-oslo.no/index.php?action=showtopic&topic=vXYxYEcA|tittel=Blodbanken i Oslo|besøksdato=2021-04-05|verk=www.blodbanken-oslo.no}}</ref>

De rhesus-positive (RhD+pos) utgjør 85&nbsp;%, mens 15&nbsp;% er rhesus-negative (RhD-neg).<ref name="B"/>

Fordelingen av blodgrupper i forskjellige etniske befolkninger kan gi en pekepinn om historiske slektskap og [[migrasjon]]er, selv om alle befolkninger både har vandret og er oppblandet med andre. Disse tallene tar kun hensyn til blodtype, og ikke [[rhesusfaktor]]. Europeiske folkegrupper kjennetegnes ved en særlig høy andel av blodtype A, mens [[asia]]tiske folkegrupper karakteriseres med en høy andel av blodtypene A og B.<ref>{{kilde www

| url=http://www.bloodbook.com/world-abo.html

| tittel=RACIAL & ETHNIC DISTRIBUTION of ABO BLOOD TYPES

| utgiver=Bloodbook.com

| språk=en

| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100304222457/http://www.bloodbook.com/world-abo.html

| arkivdato=2010-04-04

| url-status=død

}}</ref>

I enkelte land kalles blodtype O for tallet 0 (f.eks. Tyskland), mens andre land bruker bokstaven O (Norge, engelskspråklige land). Oppdageren av blodgruppeinndelingen, [[Karl Landsteiner]], døpte det ABC-systemet, men endret senere navnet på gruppe C til gruppe 0 (null).<ref>{{Kilde www|url=https://www.blutspendedienst-west.de/magazin/wissen/zur-person-dr-karl-landsteiner|tittel=Dr. Karl Landsteiner, der Entdecker der Blutgruppen {{!}} DRK-Blutspendedienst West|besøksdato=2021-04-05|verk=www.blutspendedienst-west.de}}</ref>

!Folkegruppe!! A !! O !! B !! AB

![[Samer]]

![[Portugisere]]

![[Nordmenn]]

![[Sveitsere]]

![[Svensker]]

![[Spanjoler]]

![[Dansker]]

![[Tyskere]]

![[Finner]]

![[Ungarere]]

![[Bulgarere]]

![[Tsjekkere]]

![[Islendinger]]

![[Irer]]

![[Skotter]]

![[Engelskmenn]]

!<span style="color:" white;">[[Estere]]</span>

!<span style="color:" white;">[[Latviere]]</span>

!<span style="color:" white;">[[Russere]]</span>

!<span style="color:" white;">[[Polakker]]</span>

!<span style="color:" white;">[[Litauere]]</span>

{{refforbedreavsnitt}}

Den katolske kirke kom{{når}} til å forby dissekering av lik, men legene fulgte ofte med krigerne ut på slagmarken og fikk ved selvsyn se og undersøke sår og kutt som fienden hadde påført de falne.{{tr}}

[[Norrøn]]e kilder nevner kjemper som har inngått en gjensidig pakt om å yte hverandre hjelp og støtte. De blander da blod og fremstår som «blodsbrødre». Etter forbilder i [[saga]]litteraturen gjennomførte [[eventyr]]fortellerne [[Peter Chr. Asbjørnsen]] og [[Jørgen Moe]] en slik forbrødring. Også de som forsøkte å inngå [[djevelpakt|pakt med djevelen]], sørget for å skrive kontrakten med eget blod istedenfor [[blekk]].{{tr}}

{{refforbedreavsnitt}}

Den [[Hippokrates|hippokratiske lære]] om væskebalansen i kroppen satte blodet og [[hjerte]]t i forbindelse med [[varme]] og [[kjærlighet]], i motsetning til [[hjerne]]n som var forbundet med kjølig fornuft. Forestillingen om blodet som den varme kroppsvæsken har ført til utsagn som at det «koker i blodet», eller at en har «brennende kjærlighet», «varme følelser» og lignende.{{tr}} Slike overopphetede personer ble gjerne årelatt mot yrhet om våren.{{tr}}

Hos et friskt menneske forholder ifølge den hippokratiske lære de fire kroppsvæskene seg i fullstendig harmonisk balanse. De øvrige kroppsvæskene, sort og gul [[galle]], står i et tilsvarende balansert forhold til flegmaet og blodet som de står i til hverandre.{{tr}}

På 1600-tallet ble det gjort forsøk på [[blodtransfusjon]]. Det ble som oftest eksperimentert med [[gris]]eblod, fordi en mente at grisens [[anatomi]] var den som liknet mest på menneskets, men det ble også forsøkt med [[Sauer og geiter|lam]] som ble ansett som spesielt «rene» dyr.{{tr}}

De ulike kroppsvæskene hadde sin spesielle plass i kroppen, hvor de også ble oppbevart og dannet. Blodet befant seg i hjertet, flegmaet i [[ryggmarg]]en med kanaler som gjorde at [[slim]]et sto i forbindelse med så vel hjernen som med [[penis]]. Herav tanken om at [[onani]] ville gå til hodet på en og forårsake galskap, eller den fatale vrangforestillingen om at samleie kunne helbrede slike sykdommer som en mente skyldtes flegmaet (for eksempel [[syfilis]]), hvilket førte til en hyppigere spredning av kjønnssykdommen. Den svarte gallen hørte hjemme i [[milt]]en og den gule gallen i [[lever]]en.{{tr}}

[[Antikken]]s leger mente kroppsvæskene, de fire ''humores'', påvirket menneskets temperament. Ordet ''humores'' (= væsker) danner da også det etymologiske utgangspunktet for begrepene; humor og (godt eller dårlig) humør.{{tr}}

Den muntre, oppstemte sangvinikeren ble behersket av blodet (sanguis). Slim eller flegma (fibrin) var fremtredende hos den flegmatisk trege og ettertenksomme person. Svart galle (melancholia) fremkalte melankoli og hypokondri og førte til mørke tanker og depresjoner, mens gul galle eller blodserum (cholera) ble kjennetegnet ved den oppfarende kolerikerens væremåte.{{tr}}

Kroppen som mikrokosmos sto videre i forbindelse med allnaturen som uttrykk for makrokosmos, slik at blodet hadde forbindelse med elementet luft, svart galle med jord, gul galle med ild, mens flegmaet sto i sammenheng med vann. Slik som innslaget av tørrhet, fuktighet, hete og kulde kunne variere innenfor hvert av de fire elementene, påvirket disse også i sin tur kroppsvæskene.{{tr}} Det var derfor en utbredt forestilling, inntil omkring år 1900, at den syke ved forkjølelse hadde fått tilfrosset blodårene som forårsaket at flegmaet fløt ut av nese og munn.{{tr}}

{{refforbedreavsnitt}}

[[Homer]] forteller ca. 800 f.Kr at [[Odyssevs]] ble såret i låret på en [[villsvin]]jakt, og at kameratene hans stanset blodet ved å lese bønner over ham.{{tr}} [[Saga]]ene inneholder ingen blodstemmingsformler, men en blodbønn [[Moltke Moe]] skrev opp i [[Bø i Telemark]] i [[1882]], inneholder ordet ''mjod'', som var en [[norrøn]] [[kjenning]] (= omskrivning) for blod. Blod var et [[tabu]]ord som man unngikk å nevne.{{tr}}

* [http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Blod/ Retningslinjer for behandling av blodsykdommer hos mennesker] {{Wayback|url=http://www.helsebiblioteket.no/Retningslinjer/Blod/ |date=20110123024310 }}