Bjerkreim: Forskjell mellom sideversjoner

Bjerkreim
Land		Norge
Fylke		Rogaland
Status		kommune
Innbyggernavn		bjerkreimsbu
Adm. senter		Vikeså
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		650,56 km²[3] 577,31 km²[2] 73,25 km²[2]
Befolkning		2 848[4] (2023)
Bef.tetthet		4,93 innb./km²
Antall husholdninger		1 041
Kommunenr.		1114
Målform		Nynorsk
Nynorskandel		95,2 % (2016)
Høyeste topp		Vinjakula (907,1 moh.)[1]
Nettside		Nettside
Politikk
Ordfører		Torbjørn Ognedal (Senterpartiet) (2015)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Bjerkreim 58°39′25″N 6°08′48″Ø
Bjerkreim på Commons b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB

Bjerkreim er en kommune i Rogaland. Den grenser i nord til Gjesdal, i øst til Sirdal, i sør til Eigersund, og i vest til Hå og Time.

Dalane tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[5] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis. De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. I kommunen er det 1 050 millioner år gammel granitt og granittisk øyegneis som dominerer de øverste strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.^[6]

Hele sørøstre Rogaland innenfor Dalane tilhører den 1 700 km² store Rogaland anortosittprovins, tidligere kjent som «Egersundfeltet». Dette er en magmatittisk formasjon av dypbergarter som også fortsetter utover i Nordsjøen i et tilsvarende stort område. De vanligste bergartene, er de lyse størkningsbergartene anortositt, gabbro-typene noritt og jotunitt, videre de økonomisk interessante apatitt, magnetitt og ilmenitt, samt dypbergarten mangeritt. Apatitt-feltene er rike på fosfor og kjennes på en ekstra frodig vegetasjon.^[7]

Mot slutten av dannelsen av det svekonorvegiske grunnfjellskjoldet for 932 millioner år siden, steg masser fra mantelen opp fra inntil 8 km dybde. De eldre, svekonorvegiske gneis- og granittfeltene omkring anortosittformasjonen ble smeltet ned og omdannet under sterk varmepåvirkning til blant annet osumilitt i en 15-30 kilometer bred sone.

Egersund-Ogna-anortositten omkring Egersund består mest av anortositt, og litt noritt i øst. I de mer østlige hovedkroppene med Helleren-anortositten og Åna-Sira-anortositten er forholdet omvendt - lys noritt dominerer over anortiositt. Den todelte Bjerkreim-Sokndal-intrusjonen i nordøst er den yngste, med lag av dypbergarter fra 1 - 7 km opprinnelig dybde, og forekomster av jotunitt, apatitt, magnetitt og ilmenitt (FeTiO3) både i den nordlige Bjerkreim-delen og den sørlige Sokndal-delen. I sistnevnte utvinner Titania AS ilmenitt til produksjon av titan (Ti). Gruvedriften i Rogaland antrosittprovins har røtter tilbake til 1700-tallet.^[7]

Bjerkreim kommune ligger mellom det flate Jæren i sør og Setesdal og Ryfylkeheiene i nord. I sør er heiene lave og jorden godt egnet til landbruksdrift. I nord er det fjell og daler, og lengst i nord strekker fjelltoppene seg over 900 meter. De høyeste toppene er Vinjakula på 907 meter og Skykula på 906 meter.

I de sørlige og lavereliggende delene av kommunen er det store arealer dyrket mark.

Dalførene ligger i nordøstlig retning. De største dalførene er Ørsdalen og Austrumdalen. Disse dalene er preget av store vann og høye fjell. Det største vannet Ørsdalsvatnet er 18 km langt. I nordvest er Gloppedalsuren, den største steinuren i Nord-Europa.

I Bjerkreim ligger Bjerkreimselva. De fleste vann, bekker og elver som finnes i kommunen hører til dette vassdraget, som munner ut i havet ved Egersund.

Funn fra steinalderen dokumenterer at det har vært bosettinger i Bjerkreim så langt tilbake som 5000–6000 år. Uadalsområdet på Storrsheia, 2–3 km nord for Vikeså Sentrum ved E39, er et eksempel på gammel gårdsdrift og bosetting hvor folk har bodd fra år 350 og fram til svartedauden i 1349.

I samme område ligger Auglend med tydelige merker etter langhus.

Disse anleggene viser at folk var bønder som dyrket korn og levde av jakt, fiske og enkelt jordbruk. På 1800-tallet var bygda bosatt på gårdsbruk som ble fraflyttet og nedlagt på slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet. Alle disse brukene er nå fraflyttet.

I krigsårene 1940–45 var Bjerkreim arena for flere krigshendelser. Slaget i Gloppedalsuren i aprildagene i 1940 står som symbol på den norske motstandkraften, hvor flere tyskere mistet livet. Flere Bjerkreimbuer engasjerte seg i motstandsarbeidet, og høsten 1944 gikk tyskerne til angrep på Gjedrem der flere norske flyktninger var i skjul. Senere er denne hendelsen blitt kalt Slaget på Gjedrem. Om lag 100 bjerkreimbuer ble tatt til tyske krigsfanger, men alle kom hjem igjen.

Næringslivet i Bjerkreim har alltid vært preget av bønder, og særskilt sauehold har vært en sentral næring. Bjerkreim kommune er den 2. største sauekommunen i Norge med 18812 vinterfora dyr (Oppdal kommune hadde per 01.01.2006 19037 dyr). Men ifølge en artikkel i Stavanger Aftenblad om VM i saueklipping 2008 som arrangeres på Vikeså i Bjerkreim 2. til 5. oktober har kommunen godt over 19 000 sauer, hele 19.621 ifølge ordfører Marthon Skårland.^[8] Bygda har endret seg mye, særlig de siste 40 årene. Sentrene Vikeså og Bjerkreim har utviklet seg til små «bygdebyer» med egne boligområder. Folketallet har økt fra vel 1 800 innbyggere til i dag (2012) nærmere 2 800. I denne perioden har skoler, barnehager, sykehjem(1982) og kommunehus(1977) blitt reist, og bygda har fått et helt annet tjenestetilbud enn tidligere. Det har i tillegg til de arbeidsplassane som ble skapt av offentlig sektor, også blitt skapt mange nye arbeidsplasser innen industri og service. Jordbruket har også hatt en positiv utvikling og framstår i dag som en moderne næring på høyde med andre distrikter i Rogaland. Bjerkreim er ikke lenger en bygd med ensidig næringsliv knyttet til jordbruket, selv om denne næringen fremdeles betyr mye for mange.

Bjerkreim har som politisk/organisatorisk enhet vært omtrent uendret siden formannskapslovene ble innført i 1837. I 1960-årene var det en grenseregulering og Maudal ble overført fra Bjerkreim til Gjesdal. Bygda har hatt et levende folkestyre og ordførere som har markert kommunen og bygda godt. Så langt en kjenner til er det bare Tollef Gjedrem som har blitt valgt direkte inn på Stortinget. Han satt på tinget i perioden 1906–1921.

Kulturen har også hatt en positiv utvikling i denne perioden, med nye bygg og stor aktivitet i frivillige lag og organisasjonar. Bygda har fått en idrettshall med Bjerkreimshallen.

Gode kommunikasjoner som ble bygget for 30–40 år siden med E39 som livsnerve gjennom bygda, har gjort det lettere for folket både når det gjelder arbeid, utdanning og fritid.

Kommunen har valgt en plass i Bjerkreim sentrum som sitt tusenårssted. Denne ligger ved avkjøringen til skolen og kirken, vis-à-vis gamle Bjerkreim Varesenter. Nå er det en fiskebutikk der. Der er lagt opp en fin steinmur, lagt belegningsstein, beplantet pent og plassen har benker til å sitte på.

I Bjerkreim er det tre kirker/kapell. Bjerkreimskirken ble reist i 1835 og er en Linstovkirke.

Senere ble det reist kapell på Ivesdal og i 1977 kombinert skole og kapell i Ørsdalen. Likevel ble ikke Bjerkreim eget prestegjeld før i 1988, og egen prestebolig oppført i Røyslandsdalen. I mange år var Bjerkreim og Helleland felles prestegjeld og sognepresten var bosatt på Helleland. I bygda har det vært sterke religiøse og kristne tradisjoner. Knud Spødervold, var født i bygda og levde lenge her. Salmedikteren Trygve Bjerkrheim var også født i bygda, men familien flyttet til Østlandet når han var bare 7–8 år. Flere misjonærer har og denne bygda som hjemsted.

• Reisemål Syd Vest
• Bjerkreimselva
• Digitalt museum for kulturhistorier fra Bjerkreim
• Kultur i Bjerkreim på kart^{[død lenke]} fra Kulturnett.no
• Bjerkreim slektstre