North Island main trunk line: Forskjell mellom sideversjoner
infoboks, kat, ref, eksterne lenker |
m La til Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1908 via HotCat |
||
Linje 76: | Linje 76: | ||
[[Kategori:Byggverk i New Zealand]] |
[[Kategori:Byggverk i New Zealand]] |
||
[[Kategori:Jernbanestrekninger på New Zealand]] |
[[Kategori:Jernbanestrekninger på New Zealand]] |
||
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1908]] |
Sideversjonen fra 30. apr. 2016 kl. 17:18
North Island main trunk | |||
---|---|---|---|
Info | |||
Land | New Zealand | ||
Type | Stamlinje | ||
System | Adhesjonsbane | ||
Status | I drift | ||
Utgangsstasjon | Auckland | ||
Endestasjon | Wellington | ||
Drift | |||
Åpnet | 1908 | ||
Eier | Kiwi Rail | ||
Type trafikk | Passasjer-/godstrafikk | ||
Teknisk | |||
Kjørestrøm | 1500 V DC 25 kV 50 Hz AC | ||
Sporvidde | 1067 mm | ||
Lengde | 681 km | ||
Høyeste hastighet | 110 km/t km/t | ||
North Island main trunk line (NIMT) eller også North Island main trunk railway (norsk: hovedstrekningen på Nordøya) er betegnelsen på jernbanestrekningen som forbinder byene Auckland og Weillington på Nordøya i Neuseeland. Strekningen er 680 km lang og er bygd med en sporvidde på 1067 mm (3' 6") som brukelig for jernbanen på New Sealand. 1997 ble North Island main trunk line oppført i List of International Historic Civil Engineering Landmarks av American Society of Civil Engineers.
Historikk
Anlegg av strekningen
Avsnitt Auckland – Te Awamutu
Den første strekningen som ble bygd fra Auckland i sydlig retning var den 13 km lange linjen fra Point Britomart til Onehunga som ble åpnet 1873. 20. mai 1875 ble strekningen utvidet fra Penrose til Mercer, 13. august 1877 til Ngaruawahia, desember 1877 til Frankton, og via Hamilton til Te Awamutu året 1880, dermed hadde strekningen fått en lengde på 160 km. På grunn av en resesjon og langvarige forhandlinger med lokale Maori gikk deretter utbyggingen i stå, og Te Awamutu ble endestasjon noen år. I Hamilton ble 1880 byggingen av East Coast Main Trunk Railway i retning Bay of Plenty påbegynt.
Avsnitt Wellington – Longburn
Avsnittet Wellington – Longburn (ved Palmerston North) ble bygd mellom 1881 og 1886 gjennom et privat selskap, Wellington and Manawatu Railway Company. 1908 ble dette selskapet overtatt av New Zealand Railways Department, som derpå bygde strekningen ferdig.
Midtavsnittet på Nordøya
Anlegget av det sentrale avsnittet begynte 15. april 1885. På grunn av det kompliserte arbeidet gjennom topografisk vanskelig terreng varte anleggsarbeidene 23 år, får det siste manglende avsnittet endelig kunne tas i bruk 1908. Strekningen går her over det vulkanske platået på Nordøya. Ikke minddre enn 9 viadukter måtte bygges over dype slukter, dessuten er den berømte Raurimuspirelen, en vendesløyfe med vendetunnel del av avsnittet. Den siste svillespikeren ble slått inn av premierminister Sir Joseph Ward ved en festakt 6. oktober 1908.[1] Det befinner seg en minnestein der dette fant sted, ved stedet Pokaka. Siden da er det gjennomgående forbindelser mellom Auckland og Wellington, i februar 1909 ble også en nattforbindelse innført.
Elektrifisering
Planene for elektrifisering rekker tilbake til år 1918, men først 1940 ble avsnittet mellom Wellington og Paekakariki elektrifisert med 1500 V likespenning. Nytte av dette hadde på den tiden bare lokaltrafikken. 1983 ble elektrifiseringen utvidet nordover til Paraparaumu.
Det 411 km lange avsnittet mellom Palmerston North og Hamilton derimot ble eletrifisert med 25 kV 50 Hz vekselspenning, den elektriske driften ble åpnet i juni 1988. Fremfor alt hadde godstrafikken nytte av dette, fordi lange godstog med elektrisk drift kunne overfvinne lange stgninger lettere.
Planer for videre elektrifisering inneholder en utvidelse av Wellingtons forstadsnett nord for Paraparaumu til Lindale eller Waikanae med 1500 V likespenning. Det finnes også planer om å elektrifisere Aucklands forstadsnett.[2]
Lokaltrafikk
Auckland
I region Auckland går det lokaltog i fast takt mellom sentralstasjonen Britomart Transport Centre og Pukekohe.
Wellington
NIMT er også del av Wellingtons forstadsnett Tranz Metro mellom Wellington stasjon og Waikanae (Kapiti Coast). Fra Palmerston North til Wellington går toget Capital Connection som dfagsforbindelse.
Litteratur
- Bill Pierre (1981). North Island Main Trunk: An Illustrated History. A.H. & A.W. Reed. ISBN 0-589-01316-5.
- Churchman, Geoffrey B.; Hurst, Tony (1991). The Railways of New Zealand: A Journey Through History (reprint utg.). HarperCollins Publishers (New Zealand). ISBN 978-0-908876-20-4.
Referanser
- ^ Dearnaley, Mathew (9 August 2008). «Steel backbone an economic lifeline». The New Zealand Herald. Besøkt 1 November 2011. Sjekk datoverdier i
|besøksdato=, |dato=
(hjelp) - ^ New Zealand Herald (21 May 2007). «$1b Auckland rail upgrade powers ahead». The New Zealand Herald. Besøkt 21. mai 2007. Sjekk datoverdier i
|dato=
(hjelp)