merke

merke n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. kjennetegn eller markering

   En primstav har forskellige merker for viktige dager i året.

2. kort for varemerke
3. synlig avtrykk, skramme, ripe, flekk eller liknende

   Den massive glassvasen lagde et tydelig merke i parketten da den falt i gulvet.

Fra norrønt merki

(synlig avtrykk) arr

• merkebevisst
• merkeklær

• bite merke i
• legge merke til

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
merke	merket	merker	merkene	(bokmål/riksmål)
merke	merket	merker	merka	(bokmål)
eit merke	merket	merke	merka	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

merke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. sette et merke på (for å gjøre gjenkjennelig)

   Barnehagen anbefaler at foreldrene merker barnas klær med navn.

   1. (refleksivt) overført: huske; notere seg

      Merk deg tidspunktet.

   2. ({{{1}}}) gjøre sterkt inntrykk på

      Hendelsen merket ham for livet.

2. bli seg noe bevisst; oppfatte

   Hun merket ikke kulden.

sette merke

markere

oppfatte

ane, ense

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å merke, merka	merkar	merka	har merka	merk, merke, merka	merkande	merkast	(nynorsk)
å merke	merker	merka	har merka	merk	merkende	merkes	(bokmål)
å merke	merker	merket	har merket	merk	merkende	merkes	(bokmål/riksmål)

• «merke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «merke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).