Uranusmånen Titania
Uranus sin største måne
- Må ikkje forvekslast med saturnmånen Titan.
Titania er den største månen til Uranus, og den åttande største i solsystemet. Han blei oppdaga 11. januar 1787 av William Herschel.
 Titania fotografert av Voyager 2 | |
| Oppdaging[1] | |
|---|---|
| Oppdaga av | William Herschel |
| Oppdagingsdato | 11. januar 1787 |
| Baneskildring[2] | |
| 436 300 km | |
| Eksentrisitet | 0,0011 |
| 8,706 dagar | |
| Banehelling | 0,079° |
| Satellitt av | Uranus |
| Fysiske eigenskapar | |
Snittdiameter | 1 577,8 km[2] |
| 7 820 846,75 km²[2] | |
| Masse | 3,4200 × 1021 kg[2] |
| 1,662 g/cm³[2] | |
| 0,367 m/s²[2] | |
| 2 738 km/t[2] | |
| bunden[2] | |
| Albedo | 0,28 (synleg geometrisk)[3] |
| Temperatur | ~83 K |
Så langt er dei einaste nærbileta av månen frå Voyager 2-sonden som fotograferte uranussystemet under nærpasseringa av Uranus i januar 1986. Bileta viser ei gigantisk kløft (canyon) som gjer Grand Canyon til ein dverg i samanlikning. Kløfta er på størrelse med Valles Marineris på Mars og Ithaca Chasma på saturnmånen Tethys.
Kjelder
endre- ↑ Planet and Satellite Names and Discoverers - Gazetteer of Planetary Nomenclature
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 2,4 2,5 2,6 2,7 Titania: Facts & Figures - NASA Solar System Exploration
- ↑ Uranian Satellite Fact Sheet - NSSDC