Endrar Pattedyr

Åtvaring: Du er ikkje innlogga. IP-adressa di vil verta lagra i den offentlege endringshistorikken til sida. Om du loggar inn eller lagar ein konto, vil endringane dine knytast til brukarnamnet ditt, saman med andre fordelar.

'''Pattedyr''' eller '''sogdyr''' (Mammalia) er ein dyreklasse innan [[zoologi]]en som høyrer til [[virveldyr]]a. Det finst over 5&nbsp;000 nolevande [[art]]ar av pattedyr, mellom anna [[menneske]]t, og ein finn representantar for klassa i nær sagt alle [[økosystem]] på [[jorda]]. På grunn av storleiken til dei fleste pattedyra utgjer dei ein vesentleg del av [[biomasse]]n i dei fleste lokale [[fauna]]er.

== Kjenneteikn ==
Det finst ei rekke felles kjenneteikn hos pattedyr:
* Hodyra har [[mjølkekjertel|mjølkekjertlar]] som produserer [[mjølk]] til nyfødde ungar som syg mor si
* Sju [[halsvirvel|halsvirvlar]] (med unntak av [[dovendyr]], [[spissmus]] og [[sjøku]])
* [[Underkjeve]]n er danna av ein enkelt [[knokkel]]
* Tre [[øyreknokkel|øyreknoklar]] i [[mellomøyret]] (hammar, ambolt, stigbøyel)
* [[Endoterm]]e eller [[likevarm]]e, hjernen styrer system for kroppsvarme og blodsirkulasjon
* [[Respirasjon]] med [[lunge]]r
* [[Difydont tannsett]] ([[mjølketann|mjølketenner]] som blir felte når det permanente tannsettet veks fram)
* Differensierte tenner ([[heterodonti]])
* Ei eller anna form for [[hår]] eller [[pels]] på [[kropp]]en
* Før [[vivpar|levande avkom]], med unntak av [[kloakkdyr]]a som legg [[egg]]

== Opphav og utvklingsstadium ==
Pattedyra stammar frå [[amniote]] [[krypdyr]]. Strukturar av øvre delar av [[kranie]]funn har gjort det mogleg å identifisere tre hovudgrupper som byrja spalte seg av i [[karbontida]] i [[Paleozoikum]]:  
*[[Synapside|Synapsidar]] (Synapsida) - omfattar pattedyra og deira forfedrar.
*[[Anapside|Anapsidar]] (Anapsida) - omfattar [[skjelpadde]]ne og deira forfedrar.
*[[Diapside|Diapsidar]] (Diapsida) - omfattar [[dinosaur]]ar, [[firfisle]]r, [[slangar]], [[krokodille]]r, [[fugl]]ar og deira forfedrar.

=== Paleozoikum ===
Synapsidane var kjenneteikna med eitt par opningar i kranietaket for feste av [[tyggemuskel|tyggemusklar]]. Dette var òg den første gruppa av amniotar som spreidde seg til [[terrestrisk habitat|landjorda]]. Dei første synapsidane utvikla seg vidt ut i [[herbivor]]e og [[karnivor]]e former som har fått samlenamnet [[pecylosaur]]iar.

Frå ei anna tidleg gruppe av karnivore synapsidar kom dei første forløparane til pattedyra, [[therapside|therapsidane]]. Desse var den einaste gruppa av synapsidar som overlevde [[Paleozoikum]] og utvikla seg vidare. Dei fleste var små, men nokre var opp til fire [[meter]]. Therapsidane er dei første med ein effektiv gange på meir rette ekstremitetar festa under dyret. Sidan stabiliteten vart redusert når dyret heva seg over bakken, utvikla [[cerebellum]] (muskelkoordineringssenteret) i hjernen seg mykje. Kranieform og [[muskel]]systemet i kjeven forandra seg mot auka effektivitet i [[næringsopptak]]et.

Therapsidane utvikla seg i talrike herbivore og karnivore former, men dei tidlegaste formene døydde ut i den store utdøyingsperioden i enden av [[Permtida|perm]]. Tidlegare vart pelycosauriar og therapsidar omtala som «pattedyrliknande krypdyr», men dette gjer ein ikkje lenger sidan dei ikkje er ein del av den eigentlege krypdyrlinja.

=== Mesozoikum ===
Ei therapsid gruppe av kjøttetande og pattedyrliknande krypdyr som overlevde inn i [[mesozoikum]] var [[cynodont]]ane (''Cynodontia''). Desse utvikla fleire nye trekk som ein finn att hos pattedyr av i dag, mellom anna viktige endringar i [[skjelett]]et og sekundært [[gane]]tak som gjorde det mogleg å puste sjølv om det heldt eit byttedyr i munnen, togg mat eller saug mjølk av mora. Innanfor den mangfaldige cyodontforgreininga var det ei lita gruppe kjøttetarar kalla [[trithelodontide]]r som likna mest på dei etterfølgjande pattedyra.

Dei første pattedyra som utvikla seg i sein [[trias]] var små [[spissmus]]-liknande dyr med stort kranium, kjeve med ny form og ein ny type [[difydont tannsett]] der tennene berre vart skifta ut ein gong. Til samanlikning hadde dei tidlegare og meir primitive amniotane eit [[polyfyodont tannsett]] med kontinuerleg utskifting av tennene gjennom heile [[livssyklus]]en. Den forandra kjeveutforminga resulterte i at enkelt knoklar frå kjeveopphenget vart vidare redusert og hamna til slutt i mellomøret som øyreknoklar. Ein reknar med at dei første pattedyra var [[endoterm]]e, men med lågare kroppstemperatur enn dei moderne [[placentale pattedyr]]a.

Hår eller pels hadde ein viktig funksjon som isolasjon. Dette tyder på at [[talgkjertel|talg-]] og [[sveittekjertel|sveittekjertlar]] må ha utvikla seg samstundes for å smørje håra og gi auka varmetap når det var naudsynt.

Ein trur dei tidlegaste pattedyra klekka ut ungane frå egg i lite utvikla form slik at dei var avhengige av [[morsmjølk]], varme og skydd. Denne forma for [[reproduksjon]] ser vi i dag berre hos [[monotremat]]ane [[nebbdyr]] og [[maurpiggsvin]].

=== Kenozoikum ===
Allereie midt i trias hadde dei tidlege pattedyra utvikla nesten alle dei nye trekka som ein finn hos moderne pattedyr. Det gjekk likevel nærare 150 millionar år før dei breidde seg ut i stort mangfald. Dette fenomenet trur ein skuldast at pattedyra i byrjinga levde «i skuggen av» dinosaurane. Medan dinosaurane var talrike og i stort artsmangfald, døydde alle grupper av synapside amniotar ut - med unntak av pattedyra sine forløparar. Dei spissmusliknande pattedyrartane som overlevde var sannsynlegvis nattlege arter.

Det var ikkje før i [[krittida|krit]], og særleg i den seinare [[eocen]]tida som byrja for 54 millionar år sidan, at den raske utbreiinga av dei «moderne» gruppene starta. Denne utviklinga i [[kenozoikum]] kan delvis forklarast med den store mengda tomme [[habitat]] som stod att etter dei utdøydde amniote gruppene mot slutten av krit.

Vilkåra for at desse gruppene av dyr greidde å utvikle seg i stor stil var at dei hadde stor rørsleevne, var endoterme, hadde utvikla ei form for «[[intelligens]]», var tilpassingsdyktige, fødde levande ungar som dei tok seg av ([[yngelpleie]]) og som [[ernæring|ernærte]] seg av mjølk som hodyra sjølv produserte.

Det var ikkje lenger nok å legge egg i reir og la ungane skaffe seg føde frå det ytre miljøet som einaste reproduktive taktikk.

== Klassifisering ==
[[Klassifisering]]a av dyr og planter har gjennomgått mange endringar etter [[Carl von Linné]] sin opphavlege [[taksonomi]] i ''[[Systema naturae]]'' frå 1735. For pattedyr nyttar lærebøkene i stor grad klassifiseringa til [[George Gaylord Simpson]] frå 1945 og McKenna & Bell sin revisjon av ''Systema naturae'' som vart etablert i 1997. Med moderne [[Deoksyribonukleinsyre|DNA]]-analyse har ein òg kunna finne ny informasjon om kva slektskap og opphav dei ulike artane har.

=== Underklasser og ordenar ===
Tradisjonelt har pattedyr vore delt inn i dei følgjande tre underklassene:
* ''[[Prototheria]]'' ([[Kloakkdyr]]) - [[Ovipar]]e (eggleggjande) pattedyr. 
* ''[[Metatheria]]'' ([[Pungdyr]]) - pattedyr som ber sine uutvikla ungar i ein pung.
* ''[[Eutheria]]'' ([[Placentale pattedyr]]) - som føder fullt utvikla ungar.
 
Nemninga ''placentale pattedyr'' tyder «pattedyr med morkake», frå det [[latin]]ske ordet for kake, ''placenta''. Pungdyr har faktisk både livmor og [[morkake]] og ein har etterkvart kome fram til at skilnaden mellom pungdyr og dei andre pattedyra som føder levande ungar elles er liten. I moderne taksonomi er difor pungdyr og placentale pattedyr er slegne saman i ei felles underklasse ''[[Theria]]''.

Ei moderne klassifisering av pattedyr i underklasser med tilhøyrande ordenar ser difor slik ut:,<ref name=ANB>[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] Mange artsnamn blei forandra september 2009</ref><br />

* '''Underklasse''' Prototheria: Ovipare (eggleggjande) pattedyr
**'''Orden''' Monotremata: [[Kloakkdyr]]
* '''Underklasse''' Theria: Marsupialar (pungdyr) og placentale pattedyr
**'''Orden''' Marsupialia: [[Pungdyr]]
** '''Orden''' Soricomorpha: [[Spissmus]]dyr
** '''Orden''' Erinaceomorpha: [[Piggsvin]]dyr
** '''Orden''' Chiroptera: [[Flaggermus]]
** '''Orden''' Xenarthra/Edentata/Pholidota: [[Gumlarar]]
** '''Orden''' Pholidota: [[Skjeldyr]]
** '''Orden''' Lagomorpha: [[Haredyr]], dobbelttanna gnagarar
** '''Orden''' Macroscelidae: [[Springspissmus]]/[[elefantspissmus]]
** '''Orden''' Rodentia: [[Gnagarar]]
** '''Orden''' Carnivora: [[Rovpattedyr]], rovdyr
** '''Orden''' Tubulidentata: [[Jordsvin]]
** '''Orden''' Proboscidea: [[Elefant]]ar/[[snabeldyr]]
** '''Orden''' Procaviidae/Hyracoidea: [[Klippegrevling]]ar/[[fjellgrevling]]ar
** '''Orden''' Perissodactyla: [[Hovdyr]]
** '''Orden''' Artiodactyla: [[Klauvdyr]], Partåa hovdyr
** '''Orden''' Cetacea: [[Kval]]ar
** '''Orden''' Sirenia: [[Sjøku|Sjøkyr]], sirenedyr
** '''Orden''' Scandentia: [[Trespissmus]]
** '''Orden''' Primates: [[Primat]]ar, herredyr

== Sjå òg ==
* [[Søvn hjå dyr]]

=== Fotnotar ===
{{fotnoteliste|2}}

== Kjelder ==
* [[:da:Pattedyr|Dansk wikipedia]]
* [[:sv:Däggdjur|Svensk wikipedia]]
* [[:en:Mammal|Engelsk wikipedia]]
* [http://www.toyen.uio.no/geologi/faktablader/blad_x33.htm Faktaside om tidlege pattedyr] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20060308124740/http://www.toyen.uio.no/geologi/faktablader/blad_x33.htm |date=2006-03-08 }}, Naturhistorisk museum, toyen.uio.no
* Nowak, Ronald M. 1999. Walker's Mammals of the World, 6th edition. Johns Hopkins University Press, 1936 pp. ISBN 0-8018-5789-9
* Aarnes, H: ''Pattedyr (Mammalia)'', kompendium, [[Universitetet i Oslo]], 2003
* Mysterud, I: ''Pattedyr. Introduksjon (Feltkurs Tomb)'', forelesingsnotat, [[Universitetet i Oslo]], 2004

== Bakgrunnsstoff ==
{{Commonskat}}
{{Wikispecies|Mammalia}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pattedyr| *]]

Samandrag:

Alle innlegg må vera etterrettelege og må kunne frigjevast. All tekst er utgjeven under Creative Commons-by-sa 4.0 og GFDL.

Avbryt Endringshjelp (vert opna i eit nytt vindauge)

Spesialteikn: Æ æ Ø ø Å å · Á á É é Í í Ó ó Ú ú Ý ý Ǽ ǽ Ǿ ǿ · À à È è Ò ò · Â â Ê ê Ô ô · Ä ä Ö ö Ü ü Œ œ ß · ǎ ě ǐ ǒ ǔ ǖ ǘ ǚ ǜ Ŋ ŋ Č č Š š Ž ž · Ç ç Ñ ñ · Ŧ ŧ Þ þ Đ đ ð Ǫ ǫ · → · - – — · … «» · {{}} · | ° ¹ ² ³    [[Kategori:]] · {{SORTERINGSNYKEL:}} · <ref></ref> · {{fotnoteliste}} · {{liminn:omsett|nb}} · {{liminn:omsett|en|tittel=}} · #OMDIRIGER [[]] · {{spire}} · __LØYNDKAT__

Sida på andre språk (nb) (sv) (da) (de) (en) (es) (fr) (it)

Einingar frå Wikidata nytta på sida

Carl von Linné: Merkelapp: nn, Utsegn: P835, Tittel
ryggstrengdyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Filozoa: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
underrekkje: Merkelapp: nn
Holozoa: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Tetrapodomorpha: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Pantherapsida: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn
Sphenacomorpha: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn
Haptodontiformes: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn
Metopophora: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn
Opisthokonta: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Cynodonter: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
theriodont: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Reptiliomorpha: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Eupelycosauria: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Elpistostegalia: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
deuterostome dyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
kjøtfinnefiskar: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
takson: Anna (påstandar)
amniotar: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Pattedyrliknande krypdyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
eukaryotar: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
tetrapodar: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
overrike: Merkelapp: nn
infraklasse: Merkelapp: nn
Mammaliaformes: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
overrekkje: Merkelapp: nn
Obazoa: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
overdomene: Merkelapp: nn
infrarekkje: Merkelapp: nn
Dipnotetrapodomorpha: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Biota: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Apoikozoa: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
virveldyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
kjevemunnar: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
beinfiskar: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
underrike: Merkelapp: nn
Mammaliamorpha: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Nephrozoa: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Eugnathostomata: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
therapsider: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
overklasse: Merkelapp: nn
rike: Merkelapp: nn
klasse: Merkelapp: nn
rekkje: Merkelapp: nn
Amorphea: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
bilaterale dyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Eumetazoa: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Eotetrapodiformes: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Epicynodontia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Eutheriodontia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Prozostrodontia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Sphenacodontoidea: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
megaklasse: Merkelapp: nn
Eucynodontia: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
dyr: Utsegn: P105, Utsegn: P225, Utsegn: P31, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
pattedyr: Nettstadlenkje, Tittel, Nokre utsegner, Merkelapp: nn, Anna (påstandar), Skildring: nn
Stegocephalia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Sphenacodontia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel
Probainognathia: Utsegn: P105, Utsegn: P31, Utsegn: P225, Utsegn: P141, Utsegn: P171, Merkelapp: nn, Tittel

Denne sida er med i 3 gøymde kategoriar:

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/wiki/Pattedyr»