Jonathan Aars var en aktiv skolereformator og språkfornyer. Sammen med Peter Voss grunnla og drev han en privat latin- og realskole som utviklet seg til å bli en av de beste i landet. Hans arbeid for å modernisere norsk rettskrivning la grunnlaget for rettskrivningsreformen av 1907.
Aars vokste opp i Christiania, der han gikk på katedralskolen og ble dimittert til examen artium 1854. Han studerte så filologi ved universitetet med hovedvekt på de klassiske språk, gresk og latin, og ble cand.philol. 1860. Allerede i studietiden vikarierte han som lærer i den høyere skolen, og 1859–64 var han fast ansatt ved Hartvig Nissens latin- og realskole i Christiania.
1863 startet Aars, sammen med sin jevngamle venn og kollega Peter Voss, Aars's og Voss's Latin- og Realskole, som skulle komme til å bli en av de mest ansette i landet. Den fikk etter hvert fullt utbygd latin- og realgymnas og fikk rett til å avholde middelskoleeksamen og examen artium henholdsvis 1874 og 1884. Skolen holdt de første par årene til i daværende overlærer Møllers gård på hjørnet av Kirkegaten og Tollbodgaten, men flyttet 1865 inn i nyoppført skolebygning i St. Olavs gate 33.
Aars og Voss var begge klassiske filologer, men ulike i sinn og gemytt utfylte de hverandre i et samarbeid som fikk stor betydning for undervisningsutviklingen i landet som helhet. De holdt seg alltid à jour med europeiske fremskritt, og mange skolereformer ble først gjennomført ved deres skole, for senere å trenge igjennom i norsk undervisningsvesen generelt. De var tidlig ute med fellesskole for gutter og jenter, undervisning i praktiske fag som gymnastikk og sløyd, og de reformerte undervisningen i fremmedspråk. Et stort antall kjente nordmenn, blant dem Fridtjof Nansen, Erik Werenskiold, Kristian Birkeland og Francis Bull, har hatt sin skolegang under innflytelse av bestyrer Aars, og mange av skolens lærere ble senere professorer ved universitetet.
Aars var på samme tid både idealist og en praktisk administrator. Hovedfaget hans var gresk, men som seiler og friluftsmann hadde han også en sterk interesse for praktiske fag og særlig gymnastikk. Ved hans skole var det ved siden av de vanlige linjegymnastikkøvelser også timer i ski eller svømming, militæreksersis og florettfekting. Allerede fra 1866 leide skolen badetid i badeanstaltene langs stranden under Akershus festning.
Med sitt engasjement for gresk tok Aars inspirasjonen han hentet fra Platon og Sokrates, som mønster for sin egen pedagogikk: motivere ved å stille spørsmål, lede for å finne svar. 1886–87 vikarierte han som lærer i gresk ved universitetet, og han utgav en rekke publikasjoner om ulike sider av gresk litteratur og åndsliv. Spesielt kan nevnes den store, populærvitenskapelige monografien Sokrates (1882).
Større innflytelse og betydning fikk Aars likevel gjennom sitt engasjement for en mer tidsriktig rettskrivning. På katedralskolen hadde han hatt riksmålsfilologen Knud Knudsen som lærer, og inspirert av ham gikk Aars inn i arbeidet med å gi det dansk-norske skriftspråket en norsk skrivemåte. Allerede et par år før han var ferdigutdannet filolog kom hans første Forsøg til en Vejledning i norsk Retskrivning, men det var først med Retskrivningsregler til Skolebrug (1866) at han gikk løs på oppgaven å bygge opp en naturlig norsk rettskrivning basert på det “dannede” norske talespråket, et arbeid som ble normskapende og kom til å danne grunnlag for den store rettskrivningsreformen 1907. Sammen med S. W. Hofgaard og Moltke Moe la Aars 1897–98 frem en rekke reformforslag for Kirkedepartementet i redegjørelsen Om en del retskrivnings- og sprogspørsmaal, og på oppdrag fra departementet ble utkastet til den kongelige resolusjonen om reformen 1907 utarbeidet av Aars og rektor Marius Nygaard i samarbeid.
Aars foretok en rekke utenlandsreiser, bl.a. til Italia og Hellas. Han satt i flere offentlige kommisjoner som behandlet undervisningsspørsmål, og han var styremedlem i Det norske Oldskriftsselskab fra 1864 og medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1886. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1890.
Jonathan Aars døde 1908, mens han ennå stod midt i sin lærergjerning. Partneren Voss fortsatte å lede skolen alene inntil han selv døde året etter. Skolen ble drevet videre i privat regi til 1919 og var deretter kommunal til den ble nedlagt 1969. Skolebygningen ble revet 1972 for å gi plass for det ruvende Hotel Scandinavia.